Missed abortion. Din erfaring.

Hei!
Først og fremst vil jeg bare si hvor mye jeg føler med deg ❤ Å oppleve dette er så vondt, og virker så "unødvendig". Akkurat vært gjennom det samme selv...
Min MA ble tilfeldig oppdaget på TUL, jeg skulle være 9+3 den dagen, men hjertet hadde stoppet noen dager før, på 8+5...
Jeg var "heldig" som fikk velge å gjennomføre medisinsk abort på sykehuset. For meg føltes det som det tryggeste, til tross for at jeg måtte være "alene", dvs samboer fikk ikke bli med inn pga koronasituasjonen...
Uansett, pillene satte ikke igang så mye hos meg, så jeg endte med innleggelse over natta, og inngrep med utskrapning/revisio (vakuumsug) morgenen etter.
Nå skal alt være i orden, inngrepet var vellykket, så venter vel egentlig bare på at kroppen skal gå tilbake til normalen. Etter inngrepet var det ikke så mye smerter, har ikke hatt behov for smertestillende. Det var endel blødninger de første dagene, men nå er det en uke siden, og har blitt gradvis mindre og mindre, nå mest brun utflod.

Min mening med dette innlegget var egentlig, spør om kirurgisk inngrep hvis det går for lang tid uten at pillene virker! Har inntrykk av at det er mange som ikke responderer så bra på cytotec.

Lykke til ❤
 
Ang. dette om hvor tidlig man kan prøve igjen, ble jeg fortalt at de anbefalte at man ventet til etter første mens, for at det skulle være lettere å regne evt ny termin. Dette med å vente 3 mnd er litt "gammeldags" fortalte gynekologen meg.
Jeg leste et sted at man har rundt 50% større sjans for å bli gravid hvis man prøver i løpet av de 3 første syklusene, og dette synker til rundt 35% etter 3 mnd. Men det sier jo ingenting om hvor stor sjans det er for at svangerskapet blir vellykket.
Jeg tenker at uansett om man venter kort, eller lenge, vil man være like engstelig neste gang.
Og jeg fikk også beskjed om at det ikke var noe større sjanse for å miste igjen etter 1 gang, det er først ved tredje gang det blir større sjans.
 
Hatt to MA. Første ifjor mars , 9+3. Jeg følte det på meg dagen før ultralyd at noe var galt. Dem målte fosteret til 9+3 også.... Da var jeg ble langt inn på sykehuset dem behandlet meg bra der, men den psykiske delen slet på meg veldig lenge i etter tiden og tok det ganske tungt. Fikk en pille for å svelge dagen før og piller jeg tok dagen jeg ble innlagt og putte noe greier opp i vagina for å starte det + smertestillende. Måtte også til utskrapning på kvelden før jeg fikk reist hjem. Var innlagt i 20 timer.

Denne andre gangen mistet jeg den ene tvillingen. Jeg er uke 35+0 idag, med ei frisk jente, som skulle hatt en liten søster eller bror. Det ble oppdaget i uke 10. Det har kroppen "tatt hånd om selv". Så ingenting har verken kommet ut eller vært fysisk vondt. Den har bare kroppen fikset opp i selv, og "forsvunnet" mens den andre har fått vokset seg stor i magen.

Sender deg en klem :Heartred
 
Putti2020 skrev:
Og jeg fikk også beskjed om at det ikke var noe større sjanse for å miste igjen etter 1 gang, det er først ved tredje gang det blir større sjans.
Klikk for å utvide …

Jeg spurte min lege om dette etter at jeg mistet to ganger på rad, og hun sa det ikke stemmer at man har større sjanse for å miste igjen etter den tredje gangen på rad. Men man gir ekstra oppfølging for å gjøre oss tryggere og hjelpe på psyken.
Merkelig hvor mange forskjellige beskjeder man får av leger, om samme sak..
 
Putti2020 skrev:
Ang. dette om hvor tidlig man kan prøve igjen, ble jeg fortalt at de anbefalte at man ventet til etter første mens, for at det skulle være lettere å regne evt ny termin. Dette med å vente 3 mnd er litt "gammeldags" fortalte gynekologen meg.
Jeg leste et sted at man har rundt 50% større sjans for å bli gravid hvis man prøver i løpet av de 3 første syklusene, og dette synker til rundt 35% etter 3 mnd. Men det sier jo ingenting om hvor stor sjans det er for at svangerskapet blir vellykket.
Jeg tenker at uansett om man venter kort, eller lenge, vil man være like engstelig neste gang.
Og jeg fikk også beskjed om at det ikke var noe større sjanse for å miste igjen etter 1 gang, det er først ved tredje gang det blir større sjans.
Klikk for å utvide …
Tusen takk for at du deler din erfaring. Vondt å høre at du mistet. Begynner du rett på prøvingen igjen allerede nå eller venter du over en mens? Jeg er usikker... Opplevde dette i 2014 og da tok det over 3 mnd å få mensen tilbake, og da måtte jeg få pergotime uten mensen først for å sette i gang syklusen. Dette er noe jeg tenker mye på nå. Ønsker ikke at det skal ta så lang tid.
 
Kalinnea skrev:
Jeg spurte min lege om dette etter at jeg mistet to ganger på rad, og hun sa det ikke stemmer at man har større sjanse for å miste igjen etter den tredje gangen på rad. Men man gir ekstra oppfølging for å gjøre oss tryggere og hjelpe på psyken.
Merkelig hvor mange forskjellige beskjeder man får av leger, om samme sak..
Klikk for å utvide …

Det man kan trøste seg med, uansett hva forskjellige sier om sjanser og statistikk, er at det går bra en eller flere ganger for de aller fleste. Prøver å holde motet oppe med den tanken. Etter jeg mistet, fikk jeg vite om flere bekjente/kollegaer eller familie, som har mistet en eller flere ganger, og alle disse har jo barn nå!
 
Jimsik skrev:
Hatt to MA. Første ifjor mars , 9+3. Jeg følte det på meg dagen før ultralyd at noe var galt. Dem målte fosteret til 9+3 også.... Da var jeg ble langt inn på sykehuset dem behandlet meg bra der, men den psykiske delen slet på meg veldig lenge i etter tiden og tok det ganske tungt. Fikk en pille for å svelge dagen før og piller jeg tok dagen jeg ble innlagt og putte noe greier opp i vagina for å starte det + smertestillende. Måtte også til utskrapning på kvelden før jeg fikk reist hjem. Var innlagt i 20 timer.

Denne andre gangen mistet jeg den ene tvillingen. Jeg er uke 35+0 idag, med ei frisk jente, som skulle hatt en liten søster eller bror. Det ble oppdaget i uke 10. Det har kroppen "tatt hånd om selv". Så ingenting har verken kommet ut eller vært fysisk vondt. Den har bare kroppen fikset opp i selv, og "forsvunnet" mens den andre har fått vokset seg stor i magen.

Sender deg en klem :Heartred
Klikk for å utvide …
Huff, takk for at du deler! Gratulerer med et nytt svangerskap, men skjønner hvis det var trist å miste en tvilling. Håper det går fint! :happy:
 
LilleMμ skrev:
Tusen takk for at du deler din erfaring. Vondt å høre at du mistet. Begynner du rett på prøvingen igjen allerede nå eller venter du over en mens? Jeg er usikker... Opplevde dette i 2014 og da tok det over 3 mnd å få mensen tilbake, og da måtte jeg få pergotime uten mensen først for å sette i gang syklusen. Dette er noe jeg tenker mye på nå. Ønsker ikke at det skal ta så lang tid.
Klikk for å utvide …
Jeg er veldig ivrig på å prøve igjen så fort som mulig, har til og med hatt en opptelling av hvor mye EL tester jeg har liggende hjemme. Men tror jeg ønsker å vente til jeg har hatt mensen én gang. Litt fordi da vet jeg at kroppen er på track igjen, og litt fordi det er det de anbefalte på sykehuset.
I disse dager er jeg også litt engstelig ifht å få så mye oppfølging jeg kan ønske, med tanke på koronastengt mange steder. Har liksom litt avtale med meg selv om å legge planer først når første mens kommer. Samboeren tenker nok ikke like mye på det, så han er klar når jeg er klar
 
Jeg ble gravid for første gang Januar 2019 og hadde en MA februar 2019. Begynte da å spotte når jeg var ca 6 uker og de kunne ikke se noe hjerteslag når jeg skulle være ca 8 uker samt at HCG ikke økte og var alt for lavt. Tok 6 uker før jeg fikk igjen mensen. Ble gravid igjen i Mai som også endte med MA i starten av Juli. Begynte også her å blø ca 2 uker etter at jeg fant ut at jeg var gravid og hadde en skikkelig blødning som kjentes ut som at det var en ballong fylt med blod som sprakk inni meg. Måtte skynde meg på do siden jeg var på jobb. Dro på TUL og de kunne se fostersekken, men det var for tidlig for å kunne se noe liv, så måtte vente 2 uker til (vi skulle uansett på ferie) og da jeg skulle vært ca uke 10 så de ikke noe liv dermed cytotec kur på nytt. Jeg oppdaget noen små rester i September og skulle egentlig ta hysteroskopi på sykehuset, men etter en mensen var restene ute. Nå er det April 2020 og jeg har enda ikke klart å bli gravid etter sist MA. Jeg har helt normale sykluser, mannen er testet og alt ser helt fint ut så gikk fra å bli gravid to ganger på rad til å gå flere måneder uten noen ting....veldig frustrerende!! Dette er mitt første barn og jeg ble 32 år i år så jeg har pushet meg igjennom alt og ikke satt noe på vent siden jeg "ikke er klar" etter MAene. Tiden vil vise hvor lurt det er, men kjenner på psyken hver måned når jeg får negativ g-test for å si det sånn.
 
Selma8 skrev:
Jeg ble gravid for første gang Januar 2019 og hadde en MA februar 2019. Begynte da å spotte når jeg var ca 6 uker og de kunne ikke se noe hjerteslag når jeg skulle være ca 8 uker samt at HCG ikke økte og var alt for lavt. Tok 6 uker før jeg fikk igjen mensen. Ble gravid igjen i Mai som også endte med MA i starten av Juli. Begynte også her å blø ca 2 uker etter at jeg fant ut at jeg var gravid og hadde en skikkelig blødning som kjentes ut som at det var en ballong fylt med blod som sprakk inni meg. Måtte skynde meg på do siden jeg var på jobb. Dro på TUL og de kunne se fostersekken, men det var for tidlig for å kunne se noe liv, så måtte vente 2 uker til (vi skulle uansett på ferie) og da jeg skulle vært ca uke 10 så de ikke noe liv dermed cytotec kur på nytt. Jeg oppdaget noen små rester i September og skulle egentlig ta hysteroskopi på sykehuset, men etter en mensen var restene ute. Nå er det April 2020 og jeg har enda ikke klart å bli gravid etter sist MA. Jeg har helt normale sykluser, mannen er testet og alt ser helt fint ut så gikk fra å bli gravid to ganger på rad til å gå flere måneder uten noen ting....veldig frustrerende!! Dette er mitt første barn og jeg ble 32 år i år så jeg har pushet meg igjennom alt og ikke satt noe på vent siden jeg "ikke er klar" etter MAene. Tiden vil vise hvor lurt det er, men kjenner på psyken hver måned når jeg får negativ g-test for å si det sånn.
Klikk for å utvide …
Vi har en veldig lik historie... Hadde SA først også en ny graviditet med MA i uke 10..har heller ikke blitt gravid igjen etter siste gang, men holder motet oppe med tanken om at vi har jo klart det to ganger før...
Vi skal nok få det til til slutt, begge to :Heartred
 
Selma8 skrev:
Jeg ble gravid for første gang Januar 2019 og hadde en MA februar 2019. Begynte da å spotte når jeg var ca 6 uker og de kunne ikke se noe hjerteslag når jeg skulle være ca 8 uker samt at HCG ikke økte og var alt for lavt. Tok 6 uker før jeg fikk igjen mensen. Ble gravid igjen i Mai som også endte med MA i starten av Juli. Begynte også her å blø ca 2 uker etter at jeg fant ut at jeg var gravid og hadde en skikkelig blødning som kjentes ut som at det var en ballong fylt med blod som sprakk inni meg. Måtte skynde meg på do siden jeg var på jobb. Dro på TUL og de kunne se fostersekken, men det var for tidlig for å kunne se noe liv, så måtte vente 2 uker til (vi skulle uansett på ferie) og da jeg skulle vært ca uke 10 så de ikke noe liv dermed cytotec kur på nytt. Jeg oppdaget noen små rester i September og skulle egentlig ta hysteroskopi på sykehuset, men etter en mensen var restene ute. Nå er det April 2020 og jeg har enda ikke klart å bli gravid etter sist MA. Jeg har helt normale sykluser, mannen er testet og alt ser helt fint ut så gikk fra å bli gravid to ganger på rad til å gå flere måneder uten noen ting....veldig frustrerende!! Dette er mitt første barn og jeg ble 32 år i år så jeg har pushet meg igjennom alt og ikke satt noe på vent siden jeg "ikke er klar" etter MAene. Tiden vil vise hvor lurt det er, men kjenner på psyken hver måned når jeg får negativ g-test for å si det sånn.
Klikk for å utvide …

Det er så frustrerende at det skal være så vanskelig for noen, og så lett for andre...
Jeg er 34 år i år, og har ingen barn fra før. Har stresset litt med alderen, men jobber mot det å akseptere at jeg uansett ikke er en ung mor, og bare jeg får et barn, så er sikkert alderen glemt.
Tenker jo aldri over alderen til andre som får barn... Bare så oppsatt på min egen...
 
Selma8 skrev:
Jeg ble gravid for første gang Januar 2019 og hadde en MA februar 2019. Begynte da å spotte når jeg var ca 6 uker og de kunne ikke se noe hjerteslag når jeg skulle være ca 8 uker samt at HCG ikke økte og var alt for lavt. Tok 6 uker før jeg fikk igjen mensen. Ble gravid igjen i Mai som også endte med MA i starten av Juli. Begynte også her å blø ca 2 uker etter at jeg fant ut at jeg var gravid og hadde en skikkelig blødning som kjentes ut som at det var en ballong fylt med blod som sprakk inni meg. Måtte skynde meg på do siden jeg var på jobb. Dro på TUL og de kunne se fostersekken, men det var for tidlig for å kunne se noe liv, så måtte vente 2 uker til (vi skulle uansett på ferie) og da jeg skulle vært ca uke 10 så de ikke noe liv dermed cytotec kur på nytt. Jeg oppdaget noen små rester i September og skulle egentlig ta hysteroskopi på sykehuset, men etter en mensen var restene ute. Nå er det April 2020 og jeg har enda ikke klart å bli gravid etter sist MA. Jeg har helt normale sykluser, mannen er testet og alt ser helt fint ut så gikk fra å bli gravid to ganger på rad til å gå flere måneder uten noen ting....veldig frustrerende!! Dette er mitt første barn og jeg ble 32 år i år så jeg har pushet meg igjennom alt og ikke satt noe på vent siden jeg "ikke er klar" etter MAene. Tiden vil vise hvor lurt det er, men kjenner på psyken hver måned når jeg får negativ g-test for å si det sånn.
Klikk for å utvide …
Takk for at du deler din historie. Jeg hadde en lignende opplevelse før mitt første barn. Først en sa (ikke så ille siden kroppen ordnet fort opp), deretter en ma som jeg syntes var tungt! Det gikk over 3 mnd uten å få mensen, så jeg endte opp med å få pergotime for å få i gang syklusen den gangen.
Jeg er redd for at syklusen skal drøye denne gangen også, så jeg ønsket kontroll på at alt er ute, men pga koronasituasjonen fikk jeg beskjed på sykehuset om at det er uaktuelt. Fra mitt personlige, hormonelle perspektiv tenkte jeg (og sa på en litt finere måte) "Fuck off!"
Jeg er forøvrig 32 år, og ja, man tenker på alder når det gjelder seg selv, men jeg har venninner som er på min alder uten barn enda og jeg tenker ikke at de er gamle. Er enig i det som Putti2020 skriver- at man tenker kanskje mye på alderen under prøvingen, men ikke når baby er ute :happy:
 
Kalinnea skrev:
Jeg spurte min lege om dette etter at jeg mistet to ganger på rad, og hun sa det ikke stemmer at man har større sjanse for å miste igjen etter den tredje gangen på rad. Men man gir ekstra oppfølging for å gjøre oss tryggere og hjelpe på psyken.
Merkelig hvor mange forskjellige beskjeder man får av leger, om samme sak..
Klikk for å utvide …

På individnivå kan dette utgangspunktet være riktig, men rent statistisk sett (hvor man ser på en større og sammensatt gruppe), så er det en noe forhøya risiko for gjentatt spontanabort når man har mistet 3 eller flere ganger. Årsaken til dette er jo at når man ser mange kvinner under ett, så vil det for noen være underliggende faktorer som gjør at disse enkelte kvinnene opplever gjentatte spontanaborter. Det er enighet i fagmiljøet om at f.eks høy alder og overvekt synes å være risikofaktorer. Andre underliggende årsaker kan være forholdene i livmoren, immunologiske problemer, hormonelle forhold eller den rent genetiske sammensetningen mellom mor og far. Mem slike årsaker er ikke nødvendigvis tilstede hos alle som mister flere ganger. Det er jo i utgangspunktet en (lav) risiko for abort i ethvert svangerskap, og noen er så uheldige at dette slår til helt tilfeldig flere ganger på rad.

Men jeg tror du og din lege har rett i at mye av grunnen til den ekstra oppfølgingen gis for å trygge den gravide som har opplevd flere spontanaborter.

Når alt dette er sagt, så mener jeg ikke å skremme her. For det er også riktig at de aller fleste opplever vellykket svangerskap etter enten andre eller tredje spontanaborten. Å oppleve to spontanaborter er (dessverre) veldig vanlig. Tre er heldigvis ikke like vanlig, og flere forekommer forholdsvis sjeldent. Det er vel også derfor grensen for utredning er satt til tre.

Selv har jeg dessverre 4 MA bak meg, men vi lykkes med ett barn mellom 3. og 4. MA. ❤ Da fikk jeg støttemedisin i første del av svangerskapet. Da vi starta forsøket på nestemann ble vi gravide overraskende raskt, men uten støttemedisin. Den endte i MA i samme uke som de 3 andre, så nå nekter vi flere flere forsøk uten støttemedisin. Vi vet jo ikke om det er tilfeldig eller sammenheng, men vi tar ikke flere sjanser.
 
Annemennemone skrev:
På individnivå kan dette utgangspunktet være riktig, men rent statistisk sett (hvor man ser på en større og sammensatt gruppe), så er det en noe forhøya risiko for gjentatt spontanabort når man har mistet 3 eller flere ganger. Årsaken til dette er jo at når man ser mange kvinner under ett, så vil det for noen være underliggende faktorer som gjør at disse enkelte kvinnene opplever gjentatte spontanaborter. Det er enighet i fagmiljøet om at f.eks høy alder og overvekt synes å være risikofaktorer. Andre underliggende årsaker kan være forholdene i livmoren, immunologiske problemer, hormonelle forhold eller den rent genetiske sammensetningen mellom mor og far. Mem slike årsaker er ikke nødvendigvis tilstede hos alle som mister flere ganger. Det er jo i utgangspunktet en (lav) risiko for abort i ethvert svangerskap, og noen er så uheldige at dette slår til helt tilfeldig flere ganger på rad.

Men jeg tror du og din lege har rett i at mye av grunnen til den ekstra oppfølgingen gis for å trygge den gravide som har opplevd flere spontanaborter.

Når alt dette er sagt, så mener jeg ikke å skremme her. For det er også riktig at de aller fleste opplever vellykket svangerskap etter enten andre eller tredje spontanaborten. Å oppleve to spontanaborter er (dessverre) veldig vanlig. Tre er heldigvis ikke like vanlig, og flere forekommer forholdsvis sjeldent. Det er vel også derfor grensen for utredning er satt til tre.

Selv har jeg dessverre 4 MA bak meg, men vi lykkes med ett barn mellom 3. og 4. MA. ❤ Da fikk jeg støttemedisin i første del av svangerskapet. Da vi starta forsøket på nestemann ble vi gravide overraskende raskt, men uten støttemedisin. Den endte i MA i samme uke som de 3 andre, så nå nekter vi flere flere forsøk uten støttemedisin. Vi vet jo ikke om det er tilfeldig eller sammenheng, men vi tar ikke flere sjanser.
Klikk for å utvide …
Sorry sniker her. Hvilken støtte medisin fikk du?
Aå leit det su har opplevt må være velsig tungt. Har en SA og en senabort / MA bak meg :(
 
RosaGull skrev:
Sorry sniker her. Hvilken støtte medisin fikk du?
Aå leit det su har opplevt må være velsig tungt. Har en SA og en senabort / MA bak meg :(
Klikk for å utvide …
Leit å høre at du også har opplevd dette. Senabort, uff, det må være fælt..

Jeg fikk ovitrelle (hcg på sprøyte) som jeg skulle sette halv sprøyte av to ganger i uka fra positiv test til uke 8. I tillegg skulle jeg sette én sprøyte klexane (blodfortynnende) hver dag fra positiv test til uke 8. Vi så bankende hjerte i på tul i uke 8, og siden alle mine MA-er har skjedd i uke 6-7, så antok de at faren var over for vår del dersom det var samme årsak til alle abortene. Vi har vært til utredning privat, men uten funn (som dessverre er veldig vanlig). Vi skal etter planen inn til utredning i det offentlige i starten av mai.
 
Så leit å høre om din MA, det er tungt å gå gjennom... Jeg mistet i uke 13 (utviklingen hadde stoppet opp i uke 9),og fikk tabletter for hjemmeabort. Det gikk helt fint fysisk, hadde ikke behov for smertestillende (vet ikke om det har noe å si at jeg har født før). Psykisk var det tøffere, men har en god samboer som hjalp meg gjennom... Håper det går bra for deg...
 
Annemennemone skrev:
Leit å høre at du også har opplevd dette. Senabort, uff, det må være fælt..

Jeg fikk ovitrelle (hcg på sprøyte) som jeg skulle sette halv sprøyte av to ganger i uka fra positiv test til uke 8. I tillegg skulle jeg sette én sprøyte klexane (blodfortynnende) hver dag fra positiv test til uke 8. Vi så bankende hjerte i på tul i uke 8, og siden alle mine MA-er har skjedd i uke 6-7, så antok de at faren var over for vår del dersom det var samme årsak til alle abortene. Vi har vært til utredning privat, men uten funn (som dessverre er veldig vanlig). Vi skal etter planen inn til utredning i det offentlige i starten av mai.
Klikk for å utvide …
Uf så trist det du har opplevd men så bra at disse hjalp. Tror ikke det er noe for meg siden jeg hadde senabort/MA :/ de fant heller ingen feil med fosteret :(
 
Et kanskje dumt spm., men har ingen å spørre. Jeg var på ul uke 13 pluss, og de fant et død foster. Fikk tabletter osv. Veldig redd for å prøve igjen. Jeg hadde akkurat fått svangerskaps penger og jobb har satt inn vikar for meg i de neste 1 og et halvt år. Jeg gruer meg sånn til å varsle.....tenker en sykemelding først, så blir jeg litt sånn, så går jeg på jobb, og då gravid etter kort tid og ny prosess med svangerskapspenger. Eller ber jeg om lang sykemelding,og krysser fingrene for at jeg blir raskt gravid, slik at jeg da kan få gjenopptak på svangerskapspenger. Så slipper min arbeidsgiver mer stress liksom? Trenger å høre erfaringer?
 
Annemennemone skrev:
På individnivå kan dette utgangspunktet være riktig, men rent statistisk sett (hvor man ser på en større og sammensatt gruppe), så er det en noe forhøya risiko for gjentatt spontanabort når man har mistet 3 eller flere ganger. Årsaken til dette er jo at når man ser mange kvinner under ett, så vil det for noen være underliggende faktorer som gjør at disse enkelte kvinnene opplever gjentatte spontanaborter. Det er enighet i fagmiljøet om at f.eks høy alder og overvekt synes å være risikofaktorer. Andre underliggende årsaker kan være forholdene i livmoren, immunologiske problemer, hormonelle forhold eller den rent genetiske sammensetningen mellom mor og far. Mem slike årsaker er ikke nødvendigvis tilstede hos alle som mister flere ganger. Det er jo i utgangspunktet en (lav) risiko for abort i ethvert svangerskap, og noen er så uheldige at dette slår til helt tilfeldig flere ganger på rad.

Men jeg tror du og din lege har rett i at mye av grunnen til den ekstra oppfølgingen gis for å trygge den gravide som har opplevd flere spontanaborter.

Når alt dette er sagt, så mener jeg ikke å skremme her. For det er også riktig at de aller fleste opplever vellykket svangerskap etter enten andre eller tredje spontanaborten. Å oppleve to spontanaborter er (dessverre) veldig vanlig. Tre er heldigvis ikke like vanlig, og flere forekommer forholdsvis sjeldent. Det er vel også derfor grensen for utredning er satt til tre.

Selv har jeg dessverre 4 MA bak meg, men vi lykkes med ett barn mellom 3. og 4. MA. ❤ Da fikk jeg støttemedisin i første del av svangerskapet. Da vi starta forsøket på nestemann ble vi gravide overraskende raskt, men uten støttemedisin. Den endte i MA i samme uke som de 3 andre, så nå nekter vi flere flere forsøk uten støttemedisin. Vi vet jo ikke om det er tilfeldig eller sammenheng, men vi tar ikke flere sjanser.
Klikk for å utvide …
Hei. Jeg har hatt tre aborter på rad. Hvordan støttemedisin fikk du?
 
Jeg hadde en MA som ble oppdaget i uke 12. Da hadde utviklingen stanset ca uke 6/7. Følte meg utrolig lurt av min egen kropp for at den lot meg tro jeg var gravid med kvalme, utmattelse og andre vanlige sv.skaps symptomer i så mange uker uten at det var liv. Eneste symptomet var litt farget utflod dagen jeg var 12 uker som fikk meg bekymret nok til å bestille privat ul. Den medisinske aborten gikk greit. Ganske heftige smerter og sammentrekninger etter cytec, men blødningen roet seg etter noen timer. Ta nok smertestillende, det er mitt beste råd!
 
Back
Topp