Tja, vanskelig å svare på. Jeg elsker AT jeg er gravid. At vi skal få et lite kjærlighetsbarn. At storebror og storesøster gleder seg vilt. At mine besteforeldre skal få oppleve å bli oldeforeldre igjen. Gleder meg til følelsen av nyfødt nurk på brystet, det finnes ingen bedre følelse. Gleder meg til å ha permisjon.
Jeg elsker spark og bevegelse. Og hikking.
Men det er slitsomt. Jeg liker ikke at jeg ikke kan være så god mor for de andre to som jeg skulle ønske. Jeg liker ikke å måtte stå og se på de andre i slalåmbakken feks. Jeg er en dårligere arbeidstaker og kollega enn normalt. Og jeg har vondt overalt og er usigelig trøtt hele døgnet. Og vet at det skal bli verre for hvervuke som går. Pluss alle bekymringene selvsagt. Kan vi virkelig være så heldige å få et friskt barn for tredje gang?
Men alt i alt vet jeg at jeg kommer til å bli trist når jeg er ferdig med å være gravid for aller siste gang..