Oppdatering jeg skrev forrige uke: «Fremdeles innlagt på sykehus, og komplikasjonene tar ikke slutt. Nå er det gått såpass galt at jeg har fått utlagt tarm. Forhåpentligvis er det midlertidig men jeg har mistet litt troen egentlig.
Kort fortalt røk lukkemuskelen min under fødsel, det ble ikke oppdaget og jeg ble ikke hørt. Ingen trodde på meg når jeg sa jeg hadde vondt. Det resulterte i at det ikke ble oppdaget før etter godt over en uke. Ble da sydd sammen igjen, men da med morkent vev og infeksjon så det raknet opp igjen. Nå klarer de ikke å samle muskelen igjen så da måtte de legge ut tarmen min slik at jeg ikke går og lekker avføring og at vevet skal få fred til å forhåpentligvis bli klart for sammensying om noen mnd. Kan risikere at jeg må leve med utlagt tarm resten av livet. Jeg har vært på operasjonsbordet i full narkose hver dag siden 02. Juli. I går var første dag uten narkose siden vi ble lagt inn igjen. Hvis alt går etter planen (noe det aldri gjør) blir vi skrevet ut i midten av neste uke»
Vi ble skrevet ut på søndag. Da hadde vi vært innlagt i ca 34 dager totalt siden fødsel.
Jeg kommer meg litt og litt og håper at jeg kan så vidt begynne å sitte litt igjen om en ukes tid. Har uke kunnet sitte siden fødsel, så alt inkludert spising og amming blir gjort stående eller liggende. Jeg hater stomien og håper så inderlig at de klarer å redde lukkemuskelen min og at tarmen blir lagt tilbake.
Nå driver jeg og trapper ned medisiner og forsøker å finne en rytme og normalhet i hverdagen. Jeg er sykmeldt fra permisjonen min, så mannen overtar min permisjon nå. Jeg har ikke helse til å ta meg av mini alene
Nå fremover blir planen å forberede sak mot sykehuset for feilbehandling. Er mange instanser som skal involveres, blant annet fylkeslegen og pasientskadeerstatning. Så nå er det å samle mot og krefter til å starte de prosessene.
Mini har det strålende flott og er lykkelig uviten heldigvis
Han vokser og spiser og sover og trives Han er et mønsterbarn rett og slett! Mammahjertet holder på å sprekke av kjærlighet og stolthet overfor dette lille, magiske vidunderet
Kort fortalt røk lukkemuskelen min under fødsel, det ble ikke oppdaget og jeg ble ikke hørt. Ingen trodde på meg når jeg sa jeg hadde vondt. Det resulterte i at det ikke ble oppdaget før etter godt over en uke. Ble da sydd sammen igjen, men da med morkent vev og infeksjon så det raknet opp igjen. Nå klarer de ikke å samle muskelen igjen så da måtte de legge ut tarmen min slik at jeg ikke går og lekker avføring og at vevet skal få fred til å forhåpentligvis bli klart for sammensying om noen mnd. Kan risikere at jeg må leve med utlagt tarm resten av livet. Jeg har vært på operasjonsbordet i full narkose hver dag siden 02. Juli. I går var første dag uten narkose siden vi ble lagt inn igjen. Hvis alt går etter planen (noe det aldri gjør) blir vi skrevet ut i midten av neste uke»
Vi ble skrevet ut på søndag. Da hadde vi vært innlagt i ca 34 dager totalt siden fødsel.
Jeg kommer meg litt og litt og håper at jeg kan så vidt begynne å sitte litt igjen om en ukes tid. Har uke kunnet sitte siden fødsel, så alt inkludert spising og amming blir gjort stående eller liggende. Jeg hater stomien og håper så inderlig at de klarer å redde lukkemuskelen min og at tarmen blir lagt tilbake.
Nå driver jeg og trapper ned medisiner og forsøker å finne en rytme og normalhet i hverdagen. Jeg er sykmeldt fra permisjonen min, så mannen overtar min permisjon nå. Jeg har ikke helse til å ta meg av mini alene
Nå fremover blir planen å forberede sak mot sykehuset for feilbehandling. Er mange instanser som skal involveres, blant annet fylkeslegen og pasientskadeerstatning. Så nå er det å samle mot og krefter til å starte de prosessene.
Mini har det strålende flott og er lykkelig uviten heldigvis
Han vokser og spiser og sover og trives Han er et mønsterbarn rett og slett! Mammahjertet holder på å sprekke av kjærlighet og stolthet overfor dette lille, magiske vidunderet
Oppdatert nåJa, jeg lurer også på hvordan det går?
Beklager sen oppdatering! Alt bra med deg og dine?
Så bra som det kan være under omstendigheteneLean!! Håper alt er bra med dere?
Har skrevet oppdatering nå. Alt vel hos deg?
Neimen hjelpe meg, for et mareritt. Har ikke så mye klokt å komme med annet enn at jeg håper for din skyld at det løser seg så du slipper stomi, og at du snart får mer ro og fred og ikke mere sykehus. Hvor mye skal man tåle?! Stor klem til deg - du er sterk Godt å høre at mini har det fint.
Godt å høre at mini har det fint.
Først: Gratulerer med frisk og fin mini!!Oppdatert nå
Kjekt med mønsterbarn når ting går skeis!Så: Fy f#! Er det mulig?? Det høres jo helt grusomt ut! Håper det går som det skal fremover! Provoserende når man opplever at fagfolkene ikke hører på en! Sender deg masse gode tilfriskningstanker!
Pleier ikke å legge spor etter meg i dagbøkene på forumet, men her måtte jeg bare gjøre et unntak! Først av alt, gratulerer så mye med barn, godt å høre at den biten går bra! Men fy fader så uflaks du har hatt i forbindelse med fødselen, og så utrolig lite profesjonelt av sykehuset! Godt å høre at du har overskudd og kampvilje til å stå på ditt i forhold til fylkeslegen og NPE, for dette må du virkelig ikke finne deg i! En hel uke uten at fødselsskaden ble oppdaget og med utlagt tarm som resultat er jo virkelig under enhver kritikk!Oppdatering jeg skrev forrige uke: «Fremdeles innlagt på sykehus, og komplikasjonene tar ikke slutt. Nå er det gått såpass galt at jeg har fått utlagt tarm. Forhåpentligvis er det midlertidig men jeg har mistet litt troen egentlig.
Kort fortalt røk lukkemuskelen min under fødsel, det ble ikke oppdaget og jeg ble ikke hørt. Ingen trodde på meg når jeg sa jeg hadde vondt. Det resulterte i at det ikke ble oppdaget før etter godt over en uke. Ble da sydd sammen igjen, men da med morkent vev og infeksjon så det raknet opp igjen. Nå klarer de ikke å samle muskelen igjen så da måtte de legge ut tarmen min slik at jeg ikke går og lekker avføring og at vevet skal få fred til å forhåpentligvis bli klart for sammensying om noen mnd. Kan risikere at jeg må leve med utlagt tarm resten av livet. Jeg har vært på operasjonsbordet i full narkose hver dag siden 02. Juli. I går var første dag uten narkose siden vi ble lagt inn igjen. Hvis alt går etter planen (noe det aldri gjør) blir vi skrevet ut i midten av neste uke»
Vi ble skrevet ut på søndag. Da hadde vi vært innlagt i ca 34 dager totalt siden fødsel.
Jeg kommer meg litt og litt og håper at jeg kan så vidt begynne å sitte litt igjen om en ukes tid. Har uke kunnet sitte siden fødsel, så alt inkludert spising og amming blir gjort stående eller liggende. Jeg hater stomien og håper så inderlig at de klarer å redde lukkemuskelen min og at tarmen blir lagt tilbake.
Nå driver jeg og trapper ned medisiner og forsøker å finne en rytme og normalhet i hverdagen. Jeg er sykmeldt fra permisjonen min, så mannen overtar min permisjon nå. Jeg har ikke helse til å ta meg av mini alene
Nå fremover blir planen å forberede sak mot sykehuset for feilbehandling. Er mange instanser som skal involveres, blant annet fylkeslegen og pasientskadeerstatning. Så nå er det å samle mot og krefter til å starte de prosessene.
Mini har det strålende flott og er lykkelig uviten heldigvis
Lykke til videre og håper at legene klarer å fikse muskelen din etter hvert slik at du slipper å leve med stomi for resten av livet
Fineste EminaTenker på deg, og håper livet har bedret seg
Her går det bedre og bedre Har fremdeles utlagt tarm og har fremdeles en ødelagt lukkemuskel men håper på at det blir fikset på et vis i nærmeste fremtid. Sammen med sykehuset har vi utarbeidet plan A,B,C,D og E Så tarmen skal inn igjen uansett, det har jeg bestemt. Har sagt at jeg heller bæsjer meg ut enn å ha stomi. Det unner jeg jaggu meg ikke min værste fiende altså! Det er skikkelig fælt å ha.M Innen 3-4 mnd er stomien borte. På fredag skal jeg i narkose igjen, for jeg har fremdeles en liten bit som ikke vil gro der hvor de klippet meg. De skal undersøke og eventuelt sette et sting hvis det er nødvendig. Mini vokser og fylte hele 3 måneder i går Han er så fantastisk at det er helt skummelt Helt sykt hvor fort han utvikler seg! Han «prater» og ler og snur seg fra rygg til mage (det har han gjort i noen uker nå) og vokser seg stor og sterk. Hvordan har dere det?
Tusen takk, fineste EplebitMasse, masse lykke til! Så fint å høre at livet med lille er fint!!
Håper alt er bra hos dere også?
Alt er bra! Litt tatt på senga av å ha fått en skikkelig klistremerkegutt- storebror klarte seg så fint med litt alenetid! Denne nye fyren synes all tid uten mamma er fullstendig brudd på alle menneskerettigheter og protesterer deretter. Mye kos, da!Tusen takk, fineste Eplebit
Hehehe.. du kan å formulere degAlt er bra! Litt tatt på senga av å ha fått en skikkelig klistremerkegutt- storebror klarte seg så fint med litt alenetid! Denne nye fyren synes all tid uten mamma er fullstendig brudd på alle menneskerettigheter og protesterer deretter. Mye kos, da!
Det blir nok bedre etter hvert håper jeg Godt med mye kos, men skjønner at det kan bli for mye til tider.
Hehehe.. du kan å formulere deg
Tipper det! Er litt hyggelig å ha en helt egen fanklubb!
Får bare nyte så lenge det varer! Hvordan er det med din lille snupp nå?
HeheTipper det! Er litt hyggelig å ha en helt egen fanklubb!
Ja, føler litt jeg har fanklubb jeg også Min gode lille mini har det fint. Han er litt forkjøla og det mistenkes uvi på han så barneklinikken ringte akkurat og ville ha oss inn igjen etter at de har dyrket tisseprøven hans og det var oppvekst av bakterier. Ellers har han det strålende! Vokser og utvikler seg som en helt Han er så flink og herlig! Mammaen er verdens stolteste og er så oppslukt i dette lille vesenet Helt fullstendig forelsket
Så godt å høre!!Hehe
Håper uvi går fort over uten for mange plager! nyt tiden med lille- den kommer virkelig ikke tilbake.