Er det flere som av og til får en sånn ekkel følelse ifht (ny) baby?
Nå har vi planlagt denne babyen. Vi har virkelig gått inn for å få det til, og det skjedde ganske raskt når vi begynte prøvinga. Og selv om alt var gjennomtenkt da vi begynte å prøve, så kommer det av og til en sånn ekkel følelse av tvil snikende.
Er dette en god idé?
Klarer vi et barn til?
Har vi råd?
Burde vi latt være?
Når jeg er ved mine fulle fem, holdt jeg på å si, så ser jeg kun det positive, og har baby på øynene, men en sånn sjelden gang kommer denne ekle tvilen. Er det flere som har det sånn, eller er det noe galt med meg?
Jeg gleder meg jo egentlig veldig, og har alt en batmanbody med tilhørende lue og shorts som jeg ikke kan vente med å kle på mini, jeg har henta frem risarosa posen etter storebror, og bare sittet og holdt rundt den, leser på graviditetsapper og leser om graviditeten opp og opp igjen. Men med 2% tvil og 98% glede føler jeg at det er noe galt med meg, fordi "alle andre" bare er glade og ikke sliter med second thoughts [emoji26]
Nå har vi planlagt denne babyen. Vi har virkelig gått inn for å få det til, og det skjedde ganske raskt når vi begynte prøvinga. Og selv om alt var gjennomtenkt da vi begynte å prøve, så kommer det av og til en sånn ekkel følelse av tvil snikende.
Er dette en god idé?
Klarer vi et barn til?
Har vi råd?
Burde vi latt være?
Når jeg er ved mine fulle fem, holdt jeg på å si, så ser jeg kun det positive, og har baby på øynene, men en sånn sjelden gang kommer denne ekle tvilen. Er det flere som har det sånn, eller er det noe galt med meg?
Jeg gleder meg jo egentlig veldig, og har alt en batmanbody med tilhørende lue og shorts som jeg ikke kan vente med å kle på mini, jeg har henta frem risarosa posen etter storebror, og bare sittet og holdt rundt den, leser på graviditetsapper og leser om graviditeten opp og opp igjen. Men med 2% tvil og 98% glede føler jeg at det er noe galt med meg, fordi "alle andre" bare er glade og ikke sliter med second thoughts [emoji26]