Kan jeg spørre om noe vanskelig?

Nebula

Forelsket i forumet
Tilgangsansvarlig
Er det flere som av og til får en sånn ekkel følelse ifht (ny) baby?

Nå har vi planlagt denne babyen. Vi har virkelig gått inn for å få det til, og det skjedde ganske raskt når vi begynte prøvinga. Og selv om alt var gjennomtenkt da vi begynte å prøve, så kommer det av og til en sånn ekkel følelse av tvil snikende.

Er dette en god idé?
Klarer vi et barn til?
Har vi råd?
Burde vi latt være?

Når jeg er ved mine fulle fem, holdt jeg på å si, så ser jeg kun det positive, og har baby på øynene, men en sånn sjelden gang kommer denne ekle tvilen. Er det flere som har det sånn, eller er det noe galt med meg?
Jeg gleder meg jo egentlig veldig, og har alt en batmanbody med tilhørende lue og shorts som jeg ikke kan vente med å kle på mini, jeg har henta frem risarosa posen etter storebror, og bare sittet og holdt rundt den, leser på graviditetsapper og leser om graviditeten opp og opp igjen. Men med 2% tvil og 98% glede føler jeg at det er noe galt med meg, fordi "alle andre" bare er glade og ikke sliter med second thoughts [emoji26]
 
Er det flere som av og til får en sånn ekkel følelse ifht (ny) baby?

Nå har vi planlagt denne babyen. Vi har virkelig gått inn for å få det til, og det skjedde ganske raskt når vi begynte prøvinga. Og selv om alt var gjennomtenkt da vi begynte å prøve, så kommer det av og til en sånn ekkel følelse av tvil snikende.

Er dette en god idé?
Klarer vi et barn til?
Har vi råd?
Burde vi latt være?

Når jeg er ved mine fulle fem, holdt jeg på å si, så ser jeg kun det positive, og har baby på øynene, men en sånn sjelden gang kommer denne ekle tvilen. Er det flere som har det sånn, eller er det noe galt med meg?
Jeg gleder meg jo egentlig veldig, og har alt en batmanbody med tilhørende lue og shorts som jeg ikke kan vente med å kle på mini, jeg har henta frem risarosa posen etter storebror, og bare sittet og holdt rundt den, leser på graviditetsapper og leser om graviditeten opp og opp igjen. Men med 2% tvil og 98% glede føler jeg at det er noe galt med meg, fordi "alle andre" bare er glade og ikke sliter med second thoughts [emoji26]

Du er absolutt ikke alene!
Vi har også planlagt og gått aktivt inn for nr 2.
Jeg får også tanker innimellom om vi vil klare det. Vil det gå opp økonomisk med et barn til, spesielt siden vi tenker å pusse opp litt også? Vil jeg klare å gi nok oppmerksonhet til begge barna? Vil hunden få det hun trenger eller vil hun føle seg tilsidesatt? Hvordan skal jeg klare hverdagen med to små barn og hund når jeg vet at jeg i perioder vil stå med det meste alene pga. hvordan mannen jobber og vi ikke har familie i nærheten?

Tror det bare er naturlig å stille seg slike spørsmål. Det er jo også en måte å bearbeide og forberede seg på det man går i møte.
Så nei, du er absolutt ikke alene om å ha tvilende tanker :Heartred
 
Er det flere som av og til får en sånn ekkel følelse ifht (ny) baby?

Nå har vi planlagt denne babyen. Vi har virkelig gått inn for å få det til, og det skjedde ganske raskt når vi begynte prøvinga. Og selv om alt var gjennomtenkt da vi begynte å prøve, så kommer det av og til en sånn ekkel følelse av tvil snikende.

Er dette en god idé?
Klarer vi et barn til?
Har vi råd?
Burde vi latt være?

Når jeg er ved mine fulle fem, holdt jeg på å si, så ser jeg kun det positive, og har baby på øynene, men en sånn sjelden gang kommer denne ekle tvilen. Er det flere som har det sånn, eller er det noe galt med meg?
Jeg gleder meg jo egentlig veldig, og har alt en batmanbody med tilhørende lue og shorts som jeg ikke kan vente med å kle på mini, jeg har henta frem risarosa posen etter storebror, og bare sittet og holdt rundt den, leser på graviditetsapper og leser om graviditeten opp og opp igjen. Men med 2% tvil og 98% glede føler jeg at det er noe galt med meg, fordi "alle andre" bare er glade og ikke sliter med second thoughts [emoji26]

Du er garantert ikke alene [emoji173]️[emoji173]️

De fleste av oss har sånne tanker innimellom!
 
Er det flere som av og til får en sånn ekkel følelse ifht (ny) baby?

Nå har vi planlagt denne babyen. Vi har virkelig gått inn for å få det til, og det skjedde ganske raskt når vi begynte prøvinga. Og selv om alt var gjennomtenkt da vi begynte å prøve, så kommer det av og til en sånn ekkel følelse av tvil snikende.

Er dette en god idé?
Klarer vi et barn til?
Har vi råd?
Burde vi latt være?

Når jeg er ved mine fulle fem, holdt jeg på å si, så ser jeg kun det positive, og har baby på øynene, men en sånn sjelden gang kommer denne ekle tvilen. Er det flere som har det sånn, eller er det noe galt med meg?
Jeg gleder meg jo egentlig veldig, og har alt en batmanbody med tilhørende lue og shorts som jeg ikke kan vente med å kle på mini, jeg har henta frem risarosa posen etter storebror, og bare sittet og holdt rundt den, leser på graviditetsapper og leser om graviditeten opp og opp igjen. Men med 2% tvil og 98% glede føler jeg at det er noe galt med meg, fordi "alle andre" bare er glade og ikke sliter med second thoughts [emoji26]

Du er helt sikkert ikke alene [emoji18] jeg tenker til og med at det på et vis er positivt med slike tanker, for det viser at du er klar over utfordringene med å få enda et barn. Det er jo ikke bare bare :)
Vi har også gått aktivt inn for nr.2, men kjenner innimellom på de samme tenkende som deg.
 
Jeg tror det er en fordel at man klarer å se både gledene og utfordringene med en barn til! Disse tankene gjør deg mer bevist på hva som kan bli problematisk og på denne måten kan man ta hensyn og planlegge rundt det! For eksempel om du aldri hadde tenkt på om dere har råd - da har dere heller ikke vært bevist på deres forbruk og eventuelt sparing. ☺
 
Du er nok ikke alene om det... tenker sånn avogtil jeg også men så ser jeg en baby og de tankene bare forsvinner... men Såklart. Det er nok veldig vanlig :)
 
Du er langt ifra alene. Jeg tenker også innimellom at «klarer jeg dette», hvordan blir det å legge to stykk for kvelden om ene slår seg vrang og hyler og skriker? Hva med de kveldene jeg er alene da? Jeg tenker man er forberedt på at det kan bli tøft, men så blir det jo også mye glede.
 
Jeg hadde disse tankene med andremann. Han var planlagt men det gikk bare to uker fra vi begynte å prøve til vi hadde positiv test. Jeg hadde helt panikken og det utvikla seg til en svangerskapsdepriajon. Alle dumme tanker var glemt når mini kom ut men deg var 9 lange tøffe månder.
Jeg visste ikke at det var "lov"' eller normalt med litt kalde føtter.
Så fint at du åpner deg om dette. Tror det er veldig normalt men desverre ikke noe alle sier høyt. Takk for at du tok det opp
 
Du er absolutt ikke alene!
Vi har også planlagt og gått aktivt inn for nr 2.
Jeg får også tanker innimellom om vi vil klare det. Vil det gå opp økonomisk med et barn til, spesielt siden vi tenker å pusse opp litt også? Vil jeg klare å gi nok oppmerksonhet til begge barna? Vil hunden få det hun trenger eller vil hun føle seg tilsidesatt? Hvordan skal jeg klare hverdagen med to små barn og hund når jeg vet at jeg i perioder vil stå med det meste alene pga. hvordan mannen jobber og vi ikke har familie i nærheten?

Tror det bare er naturlig å stille seg slike spørsmål. Det er jo også en måte å bearbeide og forberede seg på det man går i møte.
Så nei, du er absolutt ikke alene om å ha tvilende tanker :Heartred

Det her er akkurat som om jeg skulle skrevet det selv! :Heartred Det var nesten litt rart:joyful:
 
Det er noen bekymringen rundt det praktiske, men ikke noen tvil. Jeg tenker for eksempel å ta ulønnet permisjon frem til august, om vi skal gå for juniorseng eller kjøpe enda en sprinkelseng osv. Men ikke noen kalde føtter eller tvil om det passer å ha barn nå.
 
Jeg klarer fint å få dårlig samvittighet ovenfor førstemann over at det kommer en til. Så tenker jeg at hei, det er jo en søster eller bror, selv om det blir en som krangler om oppmerksomheten. Det går fort fra positivt til negativt, frem og tilbake...
 
Synes det bare beviser ansvarsbevissthet og at du er en realist opp i alt sammen. Det er ikke noe usunt, det?

Om det er 2% tvil VS.98% glede.

Uansett, ikke noe unormalt å føle det sånn:Heartred
 
Back
Topp