Chriistiinax
Forelsket i forumet
I går tok jeg min siste dag på jobb, burde absolutt gitt meg før. Hadde store smerter og kynnere i går og hele natt[emoji848]
Jobb
- Trådstarter Lillie
- Opprettet
Jeg jobber på en småbarnsavdeling og jobber 100 % er enig med de som skriver over at det å være sliten ikke er en grunn til å sykemelde seg. Som arbeidstakere har vi en rekke rettigheter når det kommer til tilrettelegging av arbeid og lignende. Dersom arbeidsplassen ikke kan tilrettelegge mere har vi krav på svangerskapspenger. Jeg mener ikke noe som helst vondt mot de som har måttet sykemelde seg altså, men synes terskelen for sykemeldinger har blitt for lav både for arbeidstakere og leger. Vi er ufattelig heldige som bor i Norge og har muligheten til dette, men det kan ikke vare lenge hvis denne terskelen fortsetter. MEN når det er sagt, vi kjenner oss selv best og vi skal ta vare på oss selv og den lille i magen.. gjør det du føler er rett for deg - det er det kun du som kan vite 
Takk for så mange tilbakemeldinger 
Skal til legen på mandag, så skal snakke litt med henne da tenker jeg. Våknet opp med skikkelig hodepine nå. Har slitt med det i 10 uker tidligere i svangerskapet, så håper ikke det kommer tilbake. Bør nok redusere jobbingen litt, selvom jeg syns det er vanskelig.
Skal til legen på mandag, så skal snakke litt med henne da tenker jeg. Våknet opp med skikkelig hodepine nå. Har slitt med det i 10 uker tidligere i svangerskapet, så håper ikke det kommer tilbake. Bør nok redusere jobbingen litt, selvom jeg syns det er vanskelig.
Så bra at du tenker å redusere littTakk for så mange tilbakemeldinger
er ikke feit, slemt eller galt gjort. Man må ha overskudd til å leve også, og ikke minst til babytiden.
Jeg mener ikke noe som helst vondt mot de som har måttet sykemelde seg altså, men synes terskelen for sykemeldinger har blitt for lav både for arbeidstakere og leger. Vi er ufattelig heldige som bor i Norge og har muligheten til dette, men det kan ikke vare lenge hvis denne terskelen fortsetter.
Det er akkurat dette jeg prøver å tenke på når jeg er i ferd med å kaste inn hansken; jeg har ikke fast jobb, og har tidligere jobbet i USA og England, og jeg er så utrolig takknemlig for at jeg går en trygg økonomisk fremtid i møte til tross for at jeg "bare" har et vikariat, og at jeg ikke må bekymre meg for at vi ikke skal klare oss økonomisk. Hadde jeg bodd i USA eller England nå hadde jeg hatt full panikk. Den takknemligheten motiverer meg på en måte til å gi noe tilbake, og bite tenna sammen hele veien ut. Så lenge alle prøver er fine og ultralydundersøkelser og magefølelsen (bokstavelig talt, hehe) sier at babyen min har det bra, så jobber jeg. Så får det hele være at jeg ikke orker å treffe venner, snakke så mye med mannen min som jeg skulle ønske på kveldstid, og må legge meg halv åtte. Men som sagt - får jeg bekkenproblemer eller noen av prøvene viser noe som helst av avvik, så må jeg jo bare bite i det sure eplet og sykemelde meg. Men tror det skal gå fint, håper det, i alle fall!
[emoji23] Samme her antagelig[emoji6][emoji1360] Føles rart å ha fri fra jobb så lenge, men vi får det nok travelt[emoji38]
Jeg er veldig for tilrettelegging i arbeidslivet.
Jeg reiser to timer hver dag til til og fra jobb. Er på farten fra kl. 7 om morgenen og er hjemme igjen i 5 tiden.
Jeg har nå to flotte, sunne svangerskap men jeg ble også sykemeldt 40 % siste måneden forrige svangerskap.
Dette var ikke pga. av arbeidetsnatur, men selve pendlingen.
Før det hadde jeg hjemmekontor en dag i uken, slik at jeg slapp reisetiden den dagen.
Det hjalp veldig!
Denne gangen jobber jeg fortsatt 100% med en avtale om hjemmekontor oppstart i februar.
Håper det vil gjøre at jeg slipper en langvarig sykemelding. Er ikke så flink til å sitte hjemme og vente på fødselen
Jeg reiser to timer hver dag til til og fra jobb. Er på farten fra kl. 7 om morgenen og er hjemme igjen i 5 tiden.
Jeg har nå to flotte, sunne svangerskap men jeg ble også sykemeldt 40 % siste måneden forrige svangerskap.
Dette var ikke pga. av arbeidetsnatur, men selve pendlingen.
Før det hadde jeg hjemmekontor en dag i uken, slik at jeg slapp reisetiden den dagen.
Det hjalp veldig!
Denne gangen jobber jeg fortsatt 100% med en avtale om hjemmekontor oppstart i februar.
Håper det vil gjøre at jeg slipper en langvarig sykemelding. Er ikke så flink til å sitte hjemme og vente på fødselen
Fremdeles på jobb 100%.
Jeg har ikke en fysisk jobb, så det går greit sånn rent fysisk selv med bekkenvondt.
Problemet her er det psykiske. Jeg har slitt med voldsomme konsentrasjonsproblemer og trøtthet hele svangerskapet, og siden all jobben min er av typen som krever mye konsentrasjon og at tusenvis av tekniske detaljer må være helt rett, går det ikke så bra som det burde. Så jeg bruker laaaaang tid, mye lengre enn hva som er normalt, og jeg sliter med at jeg gjør feil. Jeg har sagt det til sjefen mange ganger, og han forstår det såå godt, samtidig som han i neste pust maser på at blir ikke dette ferdig snart og vi må ha møte for å snakke om den manglende fremgangen, og så vil han ha meg til å komme med en redegjørelse overfor kunden for hvorfor det tar så urimelig lang tid... Takk for den, liksom, hva i helvete vil han jeg skal si og gjøre, da?
Det hjalp IKKE på at sjefen til sjefen, øverste leder i selskapet, ga meg huden full da jeg skulle levere permisjonssøknaden, og jeg fikk høre at jeg er egoistisk og bare tenker på meg selv og ikke bidrar og ikke gir noe til firmaet og bare tar og tar og tar, og at jeg ikke snakker nok i lunsjen og ikke bidrar til at det er kjekt på jobb og at han forventer å se en drastisk bedring fra min side etter permisjonen.....
Så nå går jeg med skuldrene oppunder ørene, og spiser lunsj alene ved pulten min for jeg orker ikke sitte i lunsjrommet om øverstesjefen skal være der og dømme meg for at jeg ikke snakker riktig antall ord i minuttet, og jeg teller timene til permisjon...
Jeg har ikke en fysisk jobb, så det går greit sånn rent fysisk selv med bekkenvondt.
Problemet her er det psykiske. Jeg har slitt med voldsomme konsentrasjonsproblemer og trøtthet hele svangerskapet, og siden all jobben min er av typen som krever mye konsentrasjon og at tusenvis av tekniske detaljer må være helt rett, går det ikke så bra som det burde. Så jeg bruker laaaaang tid, mye lengre enn hva som er normalt, og jeg sliter med at jeg gjør feil. Jeg har sagt det til sjefen mange ganger, og han forstår det såå godt, samtidig som han i neste pust maser på at blir ikke dette ferdig snart og vi må ha møte for å snakke om den manglende fremgangen, og så vil han ha meg til å komme med en redegjørelse overfor kunden for hvorfor det tar så urimelig lang tid... Takk for den, liksom, hva i helvete vil han jeg skal si og gjøre, da?
Det hjalp IKKE på at sjefen til sjefen, øverste leder i selskapet, ga meg huden full da jeg skulle levere permisjonssøknaden, og jeg fikk høre at jeg er egoistisk og bare tenker på meg selv og ikke bidrar og ikke gir noe til firmaet og bare tar og tar og tar, og at jeg ikke snakker nok i lunsjen og ikke bidrar til at det er kjekt på jobb og at han forventer å se en drastisk bedring fra min side etter permisjonen.....
Så nå går jeg med skuldrene oppunder ørene, og spiser lunsj alene ved pulten min for jeg orker ikke sitte i lunsjrommet om øverstesjefen skal være der og dømme meg for at jeg ikke snakker riktig antall ord i minuttet, og jeg teller timene til permisjon...
Oj, dette er IKKE bra!!
Jeg var også i en arbeidskonflikt sist svangerskap, og valgte som deg å gå på jobb 100%! Jeg angrer på det i ettertid, 100% sykemelding hadde vært mye bedre. Jeg ble trakassert slik som deg, det var kjempe tøft ! Problemet med å gå på jobb når en er så stresset og redd for å gjøre feil er jo at en gjør enda mer feil.
Jeg synes du bør snakke med legen din om dette. For meg hjalp det veldig å komme ut i permisjon, fikk alt på avstand. Jeg fikk jobb en annen plass når jeg kom tilbake og stortrives der. Det er noe helt annet å gå gravid denne gangen! Jeg er 50% sykemeldt og det er full forståelse fra ledelsen! De ønsker å legge tilrette for at jeg skal holde ut lengst mulig. [emoji4] (hardere svangerskap også denne gangen) Jeg får bare positive tilbakemeldinger på jobb og jeg er så takknemlig for å ha kommet på en ny plass [emoji4]
Ja, når jeg blir stresset og lei meg og fortvilet, gjør det ikke akkurat konsentrasjonsproblemene eller motivasjonen noe bedre...
Jeg skal bruke permisjonstiden til å søke etter nye jobber, for jeg har ikke lyst til å se snurten av dette stedet igjen etter jeg går ut i permisjon. Det er helt uaktuelt å fortsette å jobbe her ett eneste sekund lenger enn jeg absolutt er nødt. Med tanke på at bedriften allerede sliter noe voldsomt med å få tak i flere folk i min type stilling, burde de jo kanskje tenkt seg litt om før de oppførte seg så bedriten at jeg ikke vil jobbe her mer, og de får enda en stilling de mangler folk til.
Stor klem til deg.
Som du kanskje har fått med deg er jeg i litt lignende situasjon, men økonomisk heldigere pga jobben dekker over 6G i både sykmelding og permisjon.
Jeg ble 100% sykmeldt fra slutten av november da jeg fortalte legen om situasjonen, og blir nok det ut til permisjon. Jeg har en liten en til å ta meg av hjemme, så å være så psykisk sliten som slikt stress medfører var ikke verdt det. Vil bruke min energi på noen som setter pris på det jeg gjør, og akkurat nå er det kun hjemme. Etter permisjon blir det å finne på noe annet.
Dette er ikke bra neidajoda! Slik skal det ikke være
. Hørtes verken bra ut psykisk eller fysisk å være i den situasjon. Jeg ville sagt det er grunnlag for sykemelding nåe leder og øverste leder er ustabil og hjerteråe. Sjefer e pliktig å vise hensyn til den gravide ansatt og tilrettelegge etter funskjonsnivå å klager.
Dette må jo være noen som ikke har lært seg hvordan å være menneske.
I forhold til redegjørelse for kunden, burde du jo bare sagt at grunnet svangerskapet har du ikke kunnet jobbet i tidligere tempo, og etter gjentatte beskjeder til ledelsen så ønsker de ikke å prioritere denne kunden.
Det hadde vært til pass for dem!
Men å blande inn lunsj og snakking :O
Jeg er rystet!
Dette er en dårlig sjef!
Jeg skulle jo til legen på mandag som jeg nevnte tidligere her, og be om sykemelding. Kjente at kroppen ikke klarte mer (spesielt psykisk). Men legetimen min ble avlyst like før Ble helt fortvila. Valgte å dra hjem fra jobb, og har vært hjemme siden da. Kjente at jeg måtte roe helt ned og ta vare på meg selv og babyen. Fikk skikkelig hjertebank av å sjekke jobbmailen igår, så vet ikke helt hva som skjer med meg om dagen. Prøvde å få en legetime på tirsdag, men det var ikke mulig å få komme før fredag (i morgen). Får så dårlig samvittighet av å være hjemme, selvom jeg vet at jeg trenger det nå. Usikker på hva som er best fremover og ser frem til å få snakke med legen min og høre hva hun mener.
Måtte bare få ut dette et sted, da jeg har det litt tungt nå
Ble helt fortvila. Valgte å dra hjem fra jobb, og har vært hjemme siden da. Kjente at jeg måtte roe helt ned og ta vare på meg selv og babyen. Fikk skikkelig hjertebank av å sjekke jobbmailen igår, så vet ikke helt hva som skjer med meg om dagen. Prøvde å få en legetime på tirsdag, men det var ikke mulig å få komme før fredag (i morgen). Får så dårlig samvittighet av å være hjemme, selvom jeg vet at jeg trenger det nå. Usikker på hva som er best fremover og ser frem til å få snakke med legen min og høre hva hun mener.Måtte bare få ut dette et sted, da jeg har det litt tungt nå
Jeg skulle jo til legen på mandag som jeg nevnte tidligere her, og be om sykemelding. Kjente at kroppen ikke klarte mer (spesielt psykisk). Men legetimen min ble avlyst like før
Måtte bare få ut dette et sted, da jeg har det litt tungt nå
Håper du fikk komme til hos legen i går og at du har en legen eller andre rundt deg som du kan snakke skikkelig med ☺
Jeg skulle jo til legen på mandag som jeg nevnte tidligere her, og be om sykemelding. Kjente at kroppen ikke klarte mer (spesielt psykisk). Men legetimen min ble avlyst like før
Måtte bare få ut dette et sted, da jeg har det litt tungt nå
Ta vare på deg selv og barnet[emoji173]️ Jeg hadde en slik fase før jul når det var veldig travelt på jobb. Har håndtert stress dårligere enn normalt nå når jeg er gravid. Eneste løsningen for meg var sykmelding så håper du får ny legetime raskt. Hadde først 100% noen dager, så 50% noen uker og nå går jeg 30% frem til permisjonen[emoji5] Bruk egenmelding frem til du får ny legetime[emoji6]
Var hos legen igår, og ble enig om at 100% sykemelding ut mnd er det beste nå. Bedre å prøve å bygge seg selv opp istedet for å bryte seg selv ned tenker jeg. Var godt å få ordnet det
Så bra, da har du mulighet til å ta deg igjen, så får du se an om du skal jobbe litt i februar igjen om du kommer deg ovenpå med en ukes tid til hjemme.
Peachypeach
Blir kjent med forumet
Har begynt å få veldig vondt i ryggen og bekkenet foran, og sover veldig lite på natten på grunn disse smertene. Sitter på jobb og har veldig vondt i ryggen, og når jeg skal opp å bevege meg gjør dette også vondt. Tenker at halve arbeidsdager nå siste måneden frem til permisjon hadde vært en bra løsning for meg.
Men hvordan gjør man dette? Kontakter jeg fastlegekontoret og forklarer situasjonen for å få time? Eller hvordan gikk dere frem for å få gradert sykemelding? Synes dette med sykemelding er så "flaut" på en måte.
Men hvordan gjør man dette? Kontakter jeg fastlegekontoret og forklarer situasjonen for å få time? Eller hvordan gikk dere frem for å få gradert sykemelding? Synes dette med sykemelding er så "flaut" på en måte.
Diskuterte det med fastlegen da eg fikk gradert sykemelding. Jobbet da halve dager. Det kan forresten måtte spesifiseres i sykmeldingen at din 50% sykmelding skulle fordeles på halve dager. Eg trengte ikkje, men for ei eg kjenner fikk ho ikkje innvilget å få sykmeldingen sin i form av halve dager med mindre det sto skrevet.