Jobb

Lillie

Flørter med forumet
Marsboerne 20 18
Hvor mye jobber dere og hvordan er formen? Jeg jobber 100% og begynner å bli fryktelig sliten. Klarer såvidt å kjøre hjem fra jobb (1time reisevei hver vei) og er helt utslitt når jeg kommer hjem. Føler jeg går rundt med et psykisk stress i kroppen konstant og begynner å bli bekymret for om dette går ut over babyen. Har begynt å få en god del smerter i magen (mulig dette er kynnere).
 
Kjenner meg litt igjen. Jobber 100%, og har en times reisevei til og fra. Jeg føler meg helt grei det meste av tiden på kontoret, men er helt ødelagt når jeg kommer hjem. Legger meg 19:30 etter en dusj og middag.... Alt av trening og sosialt samvær er avlyst på grunn av null energi.

Men føler ikke at jeg kan be om sykemelding. Alt av blodtrykk, blodsukker, blodprosent er helt perfekt, jeg er ikke kvalm, har null problemer med rygg/bekken - så hva skal jeg si til legen, liksom? Har ikke kjent en eneste kynner heller.
 
Jeg ville absolutt snakket med jordmor om det. Jeg fikk 40% svangerskapspenger relativt tidlig i svangerskapet nettopp pga stresskynnere.

Nå er jeg forøvrig 100% sykemeldt, men det er av andre grunner.
 
Ferdig på jobb for en stund siden.. Neste arbeidsdag for meg blir i August 2019 [emoji28][emoji33][emoji4]
 
Er 100 % sykemeldt og har vært det lenge no. Mest sannsynlig fram til fødsel, men usikker. Jobbet 50% lenge men det blei også for masse. Formen er så varierende at det er umulig å vite når eg eventuelt kunne jobbet. Det du nevner om det psykiske stresset og frykt for at det påvirker baby veit eg ALT om. Har fått beskjed av fleire leger at det ikkje påvirker baby, men det klarte eg ikkje tru på. Føltes vondt og eg sleit med dårlig samvittighet for babyen min. Du er 30uker pluss minus gravid no, vil tru ingen tenker noke om at du blir f.eks gradert sykemeldt. Å være veldig sliten er uten tvil "gyldig grunn".
 
Har jobba 50% siden uke 10 pga kvalme og oppkast (prøvde meg 100% i jobb to uker mellom uke 11 og 13). Gikk ut i 100% sm nå på tirsdag. Energinivået er så lavt, kynnerne og bekkenet trives virkelig ikke med jobben min (mye ståing og gåing), pluss at nå har også kvalmen gjort comeback etter 4 uker hvor jeg bare har vært litt uggen.
 
100% sykmeldt for å ha energi til å ta meg av lillebror på ettermiddagene. Ingen fysiske plager, men lavt energinivå og psykisk stress. Dette er tredje svangerskapet på kort tid (blir mindre enn 3 år mellom første og tredje fødsel), der vi mistet første barnet, og så med arbeidskonflikt på toppen ble det for mye. Viktigere å ha energi, og være tilstede for han vi har fra før enn å bruke energien på en jobb der sjefen ikke setter pris på jobben jeg gjør, og helst vil bli kvitt meg.
 
Ingen vinner på om du blir utbrent før babyen kommer. Det er ingen skam å ta en sykemelding, omså en gradert en :) du er trossalt høygravid og med lang risevei! Jeg har fremre bekkenløsning og sliter med søvn, tett nese, muskelkramper og slitenhet. Men vitale tegn og mål er fine. Jeg har en aktiv jobb i helsevesen.
Likevel ble jeg sykemeldt 20% ut svangeskapet 20 desember, rett og slett fordi det ikke er meningen at all energi og overksudd skal få til jobb, man må kunne fungerere utenom jobb også sa legen.
Hør på kroppen, hvil nå !
 
Likevel ble jeg sykemeldt 20% ut svangeskapet 20 desember, rett og slett fordi det ikke er meningen at all energi og overksudd skal få til jobb, man må kunne fungerere utenom jobb også sa legen.
Hør på kroppen, hvil nå !

Åh, skulle ønske jeg kunne ta dette innover meg. Jeg er nok altfor prega av denne typen argumentasjon, kjenner jeg: https://www.vg.no/nyheter/meninger/helse/den-gravide-syke-er-blitt-en-epidemi/a/10128931/

Har i 13 år i arbeidslivet hatt to sykemeldinger. Og kommer nok til å prioritere alt vekk for å fungere på jobb 100% til jeg skal i permisjon (såklart med forbehold om at det skjer noe som gjør at jeg tvinges ut, og som er farlig for barnet). Jeg klarer bare ikke å si til meg selv at det å være sliten er grunn til sykemelding :(
 
Jeg synes du skal gi f... i hva folk sier og tenker. Tenk på deg selv og babyen, du trenger masse energi og krefter til å komme deg igjennom fødsel og ikke minst tiden etterpå. Det er ikke mange ganger man er gravid, så spør om sykemelding den siste tiden med god samvittighet. Men jeg skjønner og veit godt selv at det er fryktelig vanskelig og måtte be om dette selv. Ønsker deg masse lykke til!
 
Jeg jobbet 100% helt til 3 uker før permisjon sist, da ble det gradert sykemelding. Jeg ble sykemeldt 20% i uke 20 ca, og så har det økt etterhvert. Er sykemeldt 50% nå, og det er egentlig ikke nok for jeg blir fryktelig sliten av jobb. Det går veldig utover resten av livet mitt.. Har mål om å holde ut til vinterferien, da er jeg fornøyd.
 
Åh, skulle ønske jeg kunne ta dette innover meg. Jeg er nok altfor prega av denne typen argumentasjon, kjenner jeg: https://www.vg.no/nyheter/meninger/helse/den-gravide-syke-er-blitt-en-epidemi/a/10128931/

Har i 13 år i arbeidslivet hatt to sykemeldinger. Og kommer nok til å prioritere alt vekk for å fungere på jobb 100% til jeg skal i permisjon (såklart med forbehold om at det skjer noe som gjør at jeg tvinges ut, og som er farlig for barnet). Jeg klarer bare ikke å si til meg selv at det å være sliten er grunn til sykemelding :(


Jeg har jobbet siden jeg var 13 åring (deltid den gang da) , aldri vært sykemeldt, og hatt 2 egenmeldingsdager siden 2014. Kjenner igjen følelsen du beskriver om at det er vanskelig å rettferdiggjøre at man skal bli sykemeldt. En av grunnene til at legen til slutt tvangsykelemeldte meg var nettopp fordi terskelen min for å ta egenmelding/ikke dra på jobb var høy. Utslitte dager i svangerskapet dro jeg på jobb likevel med tanken «kanskje jeg blir bedre» eller «slitenhet er ikke sykdom» :oops: Så han bekymret seg for overgiret mitt og at jeg presset meg for mye. Jobb innen helse innebærer syke og sårbare mennekser. Man klarer ikke si nei til hjelpe/assistere sårbare mennekser selvom det feks gjør kjempevondt å løfte noen opp av en rullestol.

Jeg anbefaler deg å la deg sykemelde. Den 20% jeg har har gjort underverker for overskuddet og kroppen, i tilegg til at det fjerner samvittighetsproblemet mitt. Jeg slipper å ringe inn å si jeg ikke kommer og rettferdiggjør det, da er det bestemt av en lege og «fridagen» fastsatt :). Jeg har mer ro i kroppen og får hvile fridagen,
 
Er 70% sjukemeldt pga er sliten no. Har gått ei god stund 40% sjukemeldt. Eg har heller aldri vert sjukemeldt utenom svangerskap, så det satt langt inne å be om. Men veldig godt når det er gjort. No er bekkenet dårlig, og har masse kynnere, og er blitt enda meir sliten, så går nok mot fulltids sykemelding. Er i veke 33.
 
Jeg er for tiden jobbsøkende(søker igjen når permisjonen er ferdig),men sist svangerskap presset jeg meg alt for hardt på jobb lenge..det får man virkelig ikke noe igjen for selv..så mitt beste tips er uansett å tenke på deg selv og baby først..og kanskje høre med lege om eventuelt sykemelding så du har energi til fødsel og barsel tiden..for det kan være tøft!det er all tid til å jobbe igjen senere:)
 
Jobbet 100% frem til uken før jul. Fikk da 20% sykemelding og utvidet til 50% nå i uke 33. Peoblemet mitt er at jeg ikke klarer å delegere vekk arbeidsoppgavene på jobb, så jeg jobber mer enn 50% selv om jeg ikke vil... teite flink pike-syndromet!
 
Hva med å gå på svangerskapspenger? Det handler ikke om at du er for syk til å jobbe, men jobben kan ikke tilrettelegge godt nok for deg. Derav søkes det om svangerskapspenger. Dette er det jordmor eller lege som gjør. Det motsies Sjeldent på det fra arbeidsgiver.

Det å være sliten og ha manko på energi er nok grunn. Jeg har jobbet 100% frem til uke 30. Men har null energi til noe annet. Det var ikke snakk om annet menye jordmor. Ved å presse kroppen og psyken slik mange av oss gjør, ender det med at vi utsetter oss selv og barnet for større «fare». Stress fører til kynnere, noe som fører til høyt blodtrykk og i verste fall for tidlig fødsel/komplikasjoner. For å ikke snakke om å utsette seg selv for å havne i riskogruppen for å få depresjoner.. Dette hadde ikke jeg tenkt på, jeg hadde som mål å gå løpet ut, ønsket ikke på noen måte å «utnytte» systemet eller være «en av de som sykmelder seg». Men her ble jeg satt på plass og fikk streng beskjed om å ta vare på meg selv og barnet! Det handler ikke om å holde ut til barnet kommer, det et da det blir tøfft, vi skal være uthvilte til når tiden er inne, det er da vi må ha overskuddet.

Så ikke vent med å prat med jordmor eller lege hvis du går på halv maskin. Å trappe ned til 60% er noe av det beste jeg har gjort, til tross for at det var vanskelig å inse at jeg ikke kunne stå 100% løpet ut..
 
Jeg jobber 100% og foreløpig går det helt fint. Men hadde jeg vært så sliten hadde jeg hørt på kroppen! :) Ikke ha dårlig samvittighet, du har gjort din jobb og gjør den enda selv om du kan få redusert noe nå de siste ukene.

Jeg har ikke jobb der som jeg jobber lenger etter permisjonen, derfor håper jeg at jeg holder ut i 100% frem til jeg går ut i permisjon.
 
Vært av og på litt sykemeldt pga ryggsmerter. 100% sykemeldt fra neste uke og frem til permisjon (4uker). Håper det hjelper på formen for nå krangler hele kroppen føles det som.
 
Synes også dette med jobb er vanskelig. Jobber 100 % og har omtrent ikke en plage, men er sliten og har flere barn hjemme. Har gått på en smell tidligere og er ikke interessert i å gjøre det igjen. Mannen gjør mye, men det er ikke alt som jeg kommer meg unna med hjemme.

Har en jobb hvor jeg er usikker på om gradert sykemelding hjelper, så er usikker på om jeg bør be om sykemelding eller ikke. Jeg liker også å være på jobb.
 
Back
Topp