Jeg er så ufattelig trist :-(

[DreamsComeTrue]

Tusen takk alle sammen for svar. Etter jeg skrev dette innlegget har jeg snakket med mannen min. Jeg har fått tømt meg skikkelig. Det ble mye snørr og tårer, men i det minste fikk jeg meningen og følelsene mine lagt på bordet. Han forstod veldig godt sorgen og redselen min. Han forstod også at spesielt svigermor er alt for påtrengende, og at vi selvsagt ikke skal la oss overkjøre av de og deres planer. Vi har blitt enige om å settes oss ned og ta en skikkelig prat med de. Det har vært mye gjennom graviditeten som jeg har blitt såret av. Jeg skal på forhånd lage meg en liste med ting jeg føler jeg har behov for å si. Ting de har gjort og sagt som har stukket meg. Skal selvsagt ikke ha med lista, men det er en fin måte å sortere tankene på.

Har også bedt mannen min bli flinkere til å stille opp for meg og oss der og da. Ikke la meg bli overkjørt og trøste meg etterpå, men stå opp for hvordan vi vil ha det som kommende foreldre.
Tenkte jeg skulle oppdatere dere igjen nå vi har snakket med de. Tror det blir om et par dager.

Ville bare trøste deg med at Tønsberg sykehus er superstrenge ang besøk, kun mannen din og eventuelt søsken som får lov å komme inn. Med andre besøkende må dere trille babyen ut av barsel.

Dette nektet jeg, så jg ga beskjed at ingen kunne komme på sykehuset Pga dette, de som kom måtte bare reise uten å ha sett babyen. Dermed fikk vi automatisk 3 dager uten mas og vi hadde tid til å være sammen i fred.

 

[Venessiela]

Vi kommer ikke til å si fra til noen om at fødsel er i gang. Gir beskjed til nærmeste familie etter vi har fått tilbragt hvertfall noen timer med lille helt alene. Kan hende vi til og med venter 1 dag eller 2 før vi sier noe. Vi vil ha tid til å nyte å bare være oss en stund uten at telefonene ringer og det er mas om besøk.

 

[Ikke i bruk]

Høres ut som de er litt gammeldagse. Kanskje du skal linke noen av artiklene våre fra Babyverden. No til henne så hun kan oppdatere seg litt

 

[MammaMai2017]

Jeg syntes at du overdriver littegrann, kan ikke se noe problem i det. De blir tross alt besteforeldre og vil møte sitt barnebarn. Er ikke enig i de skal sitte og vente nei, men de kan vel komme på besøk samme dag eller dagen etter. Det er snakk om kanskje 1 times tid sammen, de forstår jo at du er sliten osv. Men et besøk skader jo ikke..

Men hvorfor skal barnet, som har vært i min mage i ti måneder, leveres fra arm til arm? Den eneste han kjenner er meg, min hjerterytme, pust og stemme.
Jeg tenker at de første dagene er for mor, far og barn. Og skal jeg bryte mine følelser angående dette, som faktisk har fått igjennom alt slitet, bare fordi besteforeldre skal få tilfredsstilt sin nysgjerrighet?
Dette er hvertfall tankene jeg sitter med..

 

[Frøken-Fryd]

Men hvorfor skal barnet, som har vært i min mage i ti måneder, leveres fra arm til arm? Den eneste han kjenner er meg, min hjerterytme, pust og stemme.
Jeg tenker at de første dagene er for mor, far og barn. Og skal jeg bryte mine følelser angående dette, som faktisk har fått igjennom alt slitet, bare fordi besteforeldre skal få tilfredsstilt sin nysgjerrighet?
Dette er hvertfall tankene jeg sitter med..

Helt enig

 

[Zephyra]

Men hvorfor skal barnet, som har vært i min mage i ti måneder, leveres fra arm til arm? Den eneste han kjenner er meg, min hjerterytme, pust og stemme.
Jeg tenker at de første dagene er for mor, far og barn. Og skal jeg bryte mine følelser angående dette, som faktisk har fått igjennom alt slitet, bare fordi besteforeldre skal få tilfredsstilt sin nysgjerrighet?
Dette er hvertfall tankene jeg sitter med..

Har dere fått pratet med svigers enda? Jeg har lest alt, og ser du har fått mannen til å forstå og det er bra. Du har fått mange gode råd, og jeg ville vært sint om det var meg som måtte gå igjennom det. Men det fløy en liten djevel i meg, så må bare si det...
Sånn uten at fødsel er igang så kan du jo melde svigermor om at det har det, så kan hun jo sitte der på venterommet ei god stund
Neida det var da mest en spøk, men da kan jeg tenke meg dere hadde sluppet mas fra henne på en stund

 

[NiLove]

Hjelpe meg, for et mareritt av ei svigermor (unnskyld meg!).. Håper du tør å stå i det, og være sterk for din egen og babys skyld. Mtp amming, besøk etter fødsel osv så støtter jeg dine synspunkter 100%. Også må vi alltid huske, at vi blir ikke dårligere behandlet enn vi tillater selv. Ikke la noen behandle deg dårlig. Lykke til!

 

[MammaMai2017]

Oi, ja. Hvordan gikk dette.. Hmm.. Hadde ikke sett eller snakket med svigers før i går. De inviterte oss på kino, og jeg ble litt motvillig med.. Det var hyggelig det altså, det er bare at det er en elefant i luften som jeg gjerne vil få bort. Jeg valgte likevel å bare legge det til side i går og ha det hyggelig. Jeg havnet igjen i en krangel med mannen min i forrige uke, fordi han ikke synes det var så viktig å ha denne samtalen med de. Det var liksom bare viktig for meg.. Såret meg selvsagt veldig å sitte med følelsen av han han synes det er GREIT at jeg blir såret av de. Jeg tror det hele egentlig bunner i at han ikke forstår mine tanker, frustrasjon og oppgitthet. Men da gjorde jeg det veldig enkelt. Sa: Vi trenger ikke ta opp dette med de, siden ikke du synes det er så viktig. Vi setter en strek over hele greia. Ingen følger mine behov eller støtter mine følelser, og da kommer ikke jeg til å ta hensyn til andre heller. For i bunn og grunn ligger alle valg på MEG, så jeg vil si det er rimelig idiotisk å gå i mot mine følelser.
Og da blir det bare sånn. Det blir uhyggelig for noen, og hyggeligere for andre. Men det får bare være

 

[Zephyra]

Oi, ja. Hvordan gikk dette.. Hmm.. Hadde ikke sett eller snakket med svigers før i går. De inviterte oss på kino, og jeg ble litt motvillig med.. Det var hyggelig det altså, det er bare at det er en elefant i luften som jeg gjerne vil få bort. Jeg valgte likevel å bare legge det til side i går og ha det hyggelig. Jeg havnet igjen i en krangel med mannen min i forrige uke, fordi han ikke synes det var så viktig å ha denne samtalen med de. Det var liksom bare viktig for meg.. Såret meg selvsagt veldig å sitte med følelsen av han han synes det er GREIT at jeg blir såret av de. Jeg tror det hele egentlig bunner i at han ikke forstår mine tanker, frustrasjon og oppgitthet. Men da gjorde jeg det veldig enkelt. Sa: Vi trenger ikke ta opp dette med de, siden ikke du synes det er så viktig. Vi setter en strek over hele greia. Ingen følger mine behov eller støtter mine følelser, og da kommer ikke jeg til å ta hensyn til andre heller. For i bunn og grunn ligger alle valg på MEG, så jeg vil si det er rimelig idiotisk å gå i mot mine følelser.
Og da blir det bare sånn. Det blir uhyggelig for noen, og hyggeligere for andre. Men det får bare være

Oi hva sa mannen da? Bra at du tok et standpunkt, håper det ikke gir deg mer sorg enn glede

 

[lykke_liten]

Jeg tenker at som førstegangsfar har han veldig lite kunnskap om hvordan tiden på sykehuset er. Jeg skal IKKE ha besøk de første dagene (termin i juli) om noen blir fornærma eller snurt for det, da får de drite i å komme i det hele tatt
Tror du skal ta med pappaen til jordmor og be hu forklare til han. Han er nok litt uviten om hvordan en fødsel egentlig er!

 

[anemor]

Jeg fødte nummer to på torsdag og har rimelig friskt i minnet hvordan de første dagene etter fødsel kan være ;-)

Man er ikke ferdig med en gang selve fødselen er over. Navlestrengen skal klippes, morkaken fødes, og mor kanskje sys litt, barnet skal ammes første gang, stelles, måles og veies, og mor skal på do og ha seg en dusj. Både mor, far og barn er slitne og trenger å roe seg i senga, og barnet skal gjerne ligge hud mot hud hos mor (og hos far mens mor blir sydd og sånn). Først etter noen timer blir man flyttet fra fødestua til barselhotell/-avd. Og så er man skikkelig sulten etterpå! Vi var litt uheldige mtp vaktskifte, så det tok fire timer etter fødselen før jeg fikk spist skikkelig. Å ta med seg barnet vekk fra mor for å ta imot besøk rett etter fødsel, vil jeg tro sjelden faller seg naturlig for noen ...

Jeg støtter deg 100 % i å ikke fortelle noen at det er i gang før etter at barnet er født. Vi ringte besteforeldrene når vi selv begynte å klø i fingrene etter å fortelle det, sendte melding med bilde til familie og venner først dagen etter, tror jeg, og la det ut på fb flere dager etter fødsel. Dere bestemmer

Når det gjelder besøk, ville jeg ikke lagd noen avtaler på forhånd, men sagt at dere må se an hva dere orker, og at dere selv sier fra hvis dere finner ut at det passer. Med eldstemann hadde vi besøk av samboers familie dagen etter fødsel og min familie neste dag. Det var hyggelig, men jeg ble sykt sliten på en helt annen måte enn vanlig. Denne gangen hadde vi bare besøk av storebror og faren min (siden han var barnevakt) dagen etter fødselen. Resten av tida var jeg bevisst på å ligge masse i senga med babyen hud mot hud inntil meg og kose og la henne die så mye hun ville. Er overbevist om at det ikke er tilfeldig at melkeproduksjonen ser ut til å være mye bedre denne gangen.

Jeg syns du sier det utrolig bra selv: når folk ikke er innstilt på å ta hensyn til dine behov og ønsker, kan de heller ikke vente at du tar hensyn til dem. De burde jo skjønne at det er lettere å orke besøk fra folk som er fulle av omtanke og som tydelig viser hensyn, en fra folk som presser seg på.

Lykke til!

 

[Asdfklmno]

Håper det ordner seg
Selv har jeg funnet at jeg ikke gidder å fortelle hvilke "planer" jeg har i forhold til amming, bleieskift, mating osv., for det er mange som skal gi gode, velmenende råd. Selv om jeg vet at det ikke er ment sånn, føler jeg det som mer kritikk enn råd. Og dessuten vet jeg jo ikke hvordan alt går når babyen først er der.

Jeg synes mine foreldre og svigers kan få komme innom dagen etter fødsel, for jeg vet at de gleder seg så veldig til sitt første barnebarn. Også vet jeg også at de kommer til å begrense besøket, og jeg er også komfortabel med å amme mens de er der. Men det henger jo sammen med at vi har et nært forhold, og det må være bestemmende for om man vil ha besøk.
Jeg er helt enig med deg, de første dagene etter fødsel er for at mor og barn skal hvile, bli kjent med hverandre og få ammingen i gang. Og det må være lov å si at man ikke ønsker masse besøk. Samtidig skjønner jeg også ivrige besteforeldre som vil hilse på det nye barnebarnet.
Men så er det jo også forskjell på en kort 15 minutters visitt, og at de skal være der i flere timer.
Likevel, å ha dem ute i venterommet blir litt drøyt når du ikke ønsker det, og det må de respektere!
Håper du etter hvert kan få samboer til å skjønne at det er viktig at han er på din side om dere skal ta det opp med foreldrene hans.

Klem <3

 

[Ønskebarnhjerte]

Har ikke så mange gode råd dessverre, men synes du bør stå på ditt her. Hvis svigers får overkjøre deg i dette som er SÅ viktig for deg blir det helt sikkert ikke noe lettere å si i fra om andre ting senere. Hadde sagt til mannen at det JEG som føder, da er det JEG som bestemmer de neste timene/dagene. Ille at du skal måtte grue deg til fødselen på grunn av dette.

Når det er sagt så skjønner jeg jo at kommende besteforeldre også gleder seg til å møte den lille, men det får de jo, og sannsynligvis som de første etter dere. Om lille er en time gammel eller en dag burde ikke spille noen rolle for dem så lenge alt er bra med dere alle sammen.

Sender deg en stor klem!

Som svigerfar sa en gang om en sånn lignende situasjon;
"Er det så viktig for dem å styre så mye rundt babyen, så må de jo få seg en egen!"

Har ikke så mange råd, annet en at du og samboer må bli enige, så får familiene bare føye seg etter hva dere mener.

 

[Krystall]

Stå på ditt!! Du bestemmer! Makan altså... kjenner jeg blir litt forbanna.

Ville tatt en alvorsprat med de idiotene.