Nå måtte jeg inn å google litt selv faktisk! Jeg ser selv at nyere studier har vist at det muligens ikke foreligger så forhøyet risiko som tidligere, dette kan være tilfeldig på grunn av at «utvalget» hele tiden varierer (altså kvinnene som føder) eller at de har endre på rutiner, har mer kunnskap nå enn før. Det finnes flere igangsettingsmetoder, det er stripping (her er det veldig liten suksessratio og det er usikker om de som går i fødsel gjør det av seg selv eller strippingen), så er det ballong, , prostaglandin stimulering av cervix så er det å ta vannet også er det drypp med syntetisk oxytocin.
Sykehusene begynner alltid med den mest skånsomme som er ballong også beveger de seg oppover rekka hvis det ikke virker.
Jo mer umoden man er jo mer sannsynlig er det jo at man trenger mer hjelp til å sette i gang og såvidt jeg har forstått det er det de hormonelle behandlingene som er hardest for kroppen og som er de som øker sjansene for keisersnitt mest (dette er jo noe du kan spør om). Så hvis de har gått mer over til bruk av ballong så er det jo muligens grunnen til at risikoen har gått ned.
Jeg ser at studien du viser til er fra 2019, jeg fødte i 2020 og da opererte sykehuset fremdeles med at risikoen var høyere ved igangsetting i hvert fall, men det tar jo gjerne litt tid før sånne ting blir «implementert».
Det er så utrolig mye som spiller inn så det er litt vanskelig å ta alt også, men en viktig faktor er jo det om kroppen er klar eller ikke. Hvis kroppen er klar så er det mer sannsynlig at det vil gå veldig bra (jeg hadde moden livmorhals med 1-2 cm åpning så det er jo aldri noen garanti ). En ting å ta med i betraktning er at når man nærmer seg termin så vil det dannes flere hormonreseptorer i livmora som kan «ta i mot» oxytocin, uten disse så vil syntetisk oxytocin og det man produserer selv være mindre effektivt for dannelsen av rier, og uten effektive rier så vil man jo trenge mer hjelp. Hvis de f.eks tar vannet så er tanken at «puten» mellom hodet til babyen og livmorhalsen forsvinner og hodet vil da treffe hardere på og stimulere til fødsel, men om man da ikke har reseptorer og riene ikke blir effektive så øker de kanskje på med drypp og det blir tøffere for babyen og når de tar vannet så begynner vel klokka og gå ifht når babyen må være ute (dette er jeg ikke så sikker på hva rettningslinjene sier så ta akkurat den biten med en klype salt).
Nå er dette bare for å forklare at det er veldig mange faktorer som tas med i betraktning og at det derfor ikke er så rett frem som det høres ut med induksjon. Det er greit å vite disse tingene for å ha litt mer innsikt og kontroll på hva man faktisk bestemmer seg for og hvorfor. Hvis du kjenner deg trygg og komfortabel med å bli indusert så er det absolutt viktigst fordi du er den som skal føde og det som gjør deg trygg er bedre for deg enn det som gjør deg utrygg.
Nei bare veldig redd for det
Skjønner! Jeg fikk høre fra ei som tok ultralyd at oftest så de at man fikk barn på ca samme størrelse som det vi selv var da vi ble født, så med mindre noen av dere var veldig store så er det mindre sannsynlig.
Masse lykke til med det! Du har krav på å snakke med noen etter en senabort, om så kan du sikkert få en samtale hos jordmor!
Bor du i nærheten av sykehuset? Hadde din mor eller din mormor styrtfødsel?
. Men etter å ha født en så liten pjokk som vår sønn var er hver eneste cm og gram på babyen sårt ønsket.
ja jeg tenker jeg må det samme, tusen takk for svar!
Skal sies jeg er veldig god med smerte, så kunne snakke meg igjennom riene frem til helt på slutten (ble null smertestillende).
var da på kontroll hos overlege i uke 37 og fikk dato da. Jeg ba om denne kontrollen da jeg var på oul