Jeg tålte ikke epidural, og er veldig redd for å måtte ha et hastekeisersnitt pga det (tåler heller ikke spinal), og det er litt lavere sjanse for ks ved igangsettelse. Også er jeg livredd for at babyen er stor ved termin, og dermed større sjanse for at noe skal gå galt med babyen under fødsel, også gruer jeg meg så til den psykiske påkjenningen av å være redd for at babyen dør under fødsel, så tror det blir enklere å ha en dato å forberede meg mot, og at det ikke bare kan skje når som helst (livredd for styrtfødsel og at babyen ikke overlever f eks)
Skjønner godt du er redd at noe skal gå galt, man blir jo gjerne litt var når man allerede har opplevd at noe vondt og uventet har skjedd før! Ved igangsettelse så er det høyere risiko for keisersnitt, jeg vet ikke hvor su har hørt at det er lavere, men det er dessverre ikke riktig. All intervensjon øker risikoen for at du trenger mer intervensjon. Hvis du verken tåler spinal eller epidural så er muligens det eneste alternativet narkose, akkurat hvilke medisiner de har tilgjengelig kjenner jeg dessverre ikke til, men jeg mener på de ikke har noe alternativ til epidural i hvert fall for det spurte jeg om siden jeg klør meg ihjel av epidural og takler det ikke selv, men spinalen vet jeg ikke.
Er det noen grunn til å tenke at babyen skal være stor ved termin? Dersom du blir igangsatt så er det nok lite sannsynlig at du blir igangsatt før uke 38-39 uansett. De ønsker helst å holde barnet inne så lenge som mulig fordi barn som blir født når de er klar (enten ved termin eller nå fødselen starter spontant) klarer seg bedre (det betyr ikke at barn født før ikke klarer seg eller er dårlige, men de kan ha behov for litt mer støtte).
Jeg har fått beskjed om at så lenge babyen ikke er unormalt stor så er det liten sjanse for at noe skal gå galt under fødsel. Jeg har selv hatt samme bekymring da jeg fikk beskjed om at min baby var 17% større enn gjennomsnittet på sist kontroll. Min sønn var 4 kg da han ble født, kroppen hans bare sklei ut uten problem, det var hodet som var det tøffe å føde, men han hadde en normal hodeomkrets (36cm tror jeg det var) og jeg sitter igjen med en veldig fin fødselsopplevelse.
Den psykiske påkjennelsen skjønner jeg godt, du har vært igjennom noe fryktelig vondt og det kan ikke være lett for deg å se for seg en fin fødsel når sist gang du fødte var en så vond opplevelse. Har du mulighet til å få noe samtale med noen på sykehuset eller eventuelt psykolog for å prøve å bearbeide dette?
Har du noen grunn for å tenke at det blir en styrtfødsel? Hva er det med styrtfødsel som skremmer deg?
Jeg har en igangsettelse bak meg, det var første. Jeg tenker at jeg skal ikke gå så detaljert inn på det fordi du har nok bekymringer og trenger ikke høre noe som ikke er positivt, men jeg ble igangsatt med ballong, det ble styrtfødsel med stormrier (ekstra intense rier som kommer uten pause) og det hele endte i akutt keisersnitt i narkose. Alt gikk fint både med meg og datteren min selv om ingenting gikk som det skulle. DI etterkant av det fortalte de meg at igangsettelse gir økt risiko for styrtfødsel, stormrier og keisersnitt. Dette har jeg også lest utrolig mye om i etterkant da jeg ble gravid igjen med mitt andre barn og ikke ønsket at det samme skulle skje igjen.
Min andre fødsel var en spontan fødsel på termin, jeg fødte raskt, men ikke styrtfødsel (5timer), gutten min var stor, jeg hadde epidural, men den var på den laveste mulige dosen så jeg kjente egentlig ingenting til den, mulig den tok toppen av riene. Jeg fikk en kjempe fin fødsel og jeg satt igjen med følelsen av at det der var helt sinnsykt rått, det vil jeg gjøre igjen (ikke under pressfasen, da skrek jeg dette skal jeg aldri gjøre igjen, men her er jeg, 38 uker påvei i morgen).
Fødsel er noe som er svært uforutsigbart. For de aller aller fleste så går en fødsel kjempe fint uten noe komplikasjoner, både fødsler som blir igangsatt og fødsler som starter spontant. Det er alt i alt svært liten sannsynlighet for at noe skal gå galt, men det er oftest de fødslene man hører om hvor ting har skjedd som setter seg dypest i minnet.
Jeg har lest og hørt så mange positive fødselshistorier med igangsettelse også så jeg vet at det kan gå veldig fint, men for min del så sitter den frykten om at da går ting galt, litt på samme måte som frykten har satt seg i deg.
Hvis jeg kan komme med noen råd. Ta et kurs eller lær deg om noe som kalles hypnobirthing (høres rarere ut enn det er!). Mammastork har et smertefri fødsel kurs og det finnes nok mange andre også. Jeg lærte om det gjennom en podcast på spotify fra The Nurture Nest som heter The Hypnobirthing podcast, den er jo gratis hvis du vil høre litt om hva det går ut på først.
Så snakk mye med jordmor, spør om du kan få en samtale med noen på sykehuset for å gå igjennom det du er redd for, spør om det er mulig for deg å få en vekstkontroll når du nærmer deg siden du er engstelig for å føde en stor baby.
Og sist, men aller viktigst, les positive fødselshistorier. Styr unna de som ikke er positive, fordi det som blir husket best er det negative. På den podcasten jeg nevnte så er det bare positive historier. Der har de både raske fødsler, induksjoner og keisersnitt. Du trenger å bli trygget på at dette går bra og det tar gjerne litt tid før sånne ting synker inn, så fyll hodet ditt med positive historier! Og jeg anbefaler deg virkelig å høre den podcasten for det har endret min tankegang så utrolig når det kommer til frykt for å føde. Jeg følte meg så mye mer trygg og at jeg hadde mye mer kontroll av å ha den informasjonen. Så kan du sammen med jordmor etterpå lage en god fødsels «plan» med behov du har for å føle deg trygg under fødsel.
Dette ble litt mye info, men håper du får litt hjelp til å bearbeide dette og når den tid kommer om du får induksjon eller om du blir trygg på naturlig fødsel at du får en fin opplevelse!
jeg foretrekker fødsel nr 2 som fikk gå mer av seg selv 
. Men etter å ha født en så liten pjokk som vår sønn var er hver eneste cm og gram på babyen sårt ønsket.
