OK.
Jeg syns noen lager for mye styr ut av noe jeg syns er en bagatell.
Jeg har inntrykk av at det er en del med dobbeltmoral også. Sier folk nei til å delta i bryllup, dåp, konfirmasjon og begravelse fordi de har så mye imot kirka? Jeg flyr langt ifra ned kirkedørene, men jeg ville aldri i verden gått glipp av begravelsen til bestemor bare fordi jeg ikke tror på en Gud.
En annen ting jeg lurer på er om en feks 6åring har et så stort ønske om å slippe kirken, eller er det foreldrene?
Tror nok det er noen som lar vær å delta i religiøse seremonier hvis de føler veldig sterkt på det, men det blir jo også en helt annen situasjon. Jeg tenker at da er jeg der for "dem det gjelder", og ofte syns jeg det er mindre forkynning og mer prat om selve overgangen det gjelder der og da, livet til den som har dødd osv. Og det syns jeg ikke er dobbeltmoral heller. Uansett er det et valg man har på fritiden og i privat regi, ikke noe som kommer gjennom skolen hvert år.
Når det gjelder seksåringenes ønsker, så er det jo slik at det er foreldrene uansett som velger hvilke religiøse tradisjoner man eventuelt skal oppdra barna sine til, om man vil lære dem til å tro eller lære dem å velge selv, evt. lære dem at religion ikke har noe for seg. Dette vil jo ofte gjenspeile seg i barnas valg også, i alle fall når de blir større. En seksåring som får velge fritt, tenker jeg enten velger det de syns høres morsomst ut, eller det flertallet/de beste vennene velger.