Gråtebaby/barn på fly
- Trådstarter MillaC
- Opprettet
>Spyro<
Jeg er bare meg jeg
1. Nei. Aldri irritert meg over babyer/barn på fly som skriker. Bryllupsreisen vår ned til Gran Canaria besto store deler av en baby som gråt og en mor som stressa helt vilt. Hu beklaga så masse. Men sa bare at vi tålte fint det og at hu måtte ikke tenke på oss. Vi syns synd på hu og babyen.
2. Aldri flydd med unga våre. Og flyr vi nå er de så store at ærlig talt tror jeg ikke de lager særlig lyd fra seg.
2. Aldri flydd med unga våre. Og flyr vi nå er de så store at ærlig talt tror jeg ikke de lager særlig lyd fra seg.
Boblefrua
Forumet er livet
Aldri reagert på babyer som gråter på fly.
Har flydd eks antall ganger med våre barn, fra de var babyer. De har laget lite lyd på turene, har heller ikke sett om folk har reagert.
Etter en flyreise på 9 timer den ene ganger, ble folk forbauset da de så at vi hadde med en baby. Da de gikk ut av flyet.
Har flydd eks antall ganger med våre barn, fra de var babyer. De har laget lite lyd på turene, har heller ikke sett om folk har reagert.
Etter en flyreise på 9 timer den ene ganger, ble folk forbauset da de så at vi hadde med en baby. Da de gikk ut av flyet.
Har reagert på babygråt tidligere. Er jo en helt grusom lyd som man har lyst til å gjøre hva som helst for å få til å stoppe...
Man blir jo frustrert og irritert, men jeg prøver å være forståelsesfull.
Eneste jeg virkelig har mislikt er foreldre som har bråkebarn i stilleavdelinga på tog. Utrolig hensynsløst.
Har ikke barn enda, men vet at når jeg reiser med hund gjør jeg alt jeg kan for at bikkja ikke skal være til bry, rimelig slitsomt. Vil jo at både hund og omgivelser skal ha det så bra som mulig. Da kommer jeg i andre rekke.
Man blir jo frustrert og irritert, men jeg prøver å være forståelsesfull.
Eneste jeg virkelig har mislikt er foreldre som har bråkebarn i stilleavdelinga på tog. Utrolig hensynsløst.
Har ikke barn enda, men vet at når jeg reiser med hund gjør jeg alt jeg kan for at bikkja ikke skal være til bry, rimelig slitsomt. Vil jo at både hund og omgivelser skal ha det så bra som mulig. Da kommer jeg i andre rekke.
1. Aldri tenkt over det altså aldri hatt noe problem med det heller.
2. Nå har begge mine skreket minimalt på fly med unntak av siste flyet vi tok, og da var han lei alt stakkars. Men fikk kommentarer på at han hadde hvert stille så sikkert verst for meg egentlig eller veldig høflige svensker [emoji6] men da gjorde vi det vi kunne for å roe han ned
2. Nå har begge mine skreket minimalt på fly med unntak av siste flyet vi tok, og da var han lei alt stakkars. Men fikk kommentarer på at han hadde hvert stille så sikkert verst for meg egentlig eller veldig høflige svensker [emoji6] men da gjorde vi det vi kunne for å roe han ned
1. Ja. Gjør det enda om jeg reiser uten barn i dag også. Jeg regner med de fleste vil ha det stille og ha muligheten til å slappe av på reise. Men jeg har også reist uten barn på fly og endt opp med å ha fremmede smårollinger på fanget hele flyturen og kosa meg.
2. Mitt barn er en drøm å ha med på reise. Aldri grått eller bråka på tur.
2. Mitt barn er en drøm å ha med på reise. Aldri grått eller bråka på tur.
S
Sukkerungen
Guest
Nei det har jeg aldri reagert på. Reaksjonen vil i tilfelle være sympati med foreldrene til det bråkete barnet og barnet selv om så var.
En ting er foresten å kjenne i seg selv at det hadde vært bedre med en stille reise, en annen er å vise tydelig irritasjon overfor de stakkars foreldrene og barnet. At folk kan få seg til det forbauser meg stort. Men det har jeg altså vært vitne til.
Har foreløpig ikke opplevd situasjoner hvor barna har vært veldig urolige i det offentlige rom men ville jo da selvsagt gjort det jeg kunne for å roe ned barna. Det er jo en grunn til at de er urolige og skriker å da gjør jo de fleste foreldre det de kan for å hjelpe barna sine. Kommer noen å klager over at barna er urolige da så hadde jeg forklart dem at jeg selvfølgelig gjør det jeg kan og at hvis det plager dem får de fjerne seg fra oss om det er mulig og hvis det ikke er det så synd for de. Når jeg gjør det jeg kan så er det ikke mer og gjøre og følgelig helt dust og sitte å klage over sånt.
En ting er foresten å kjenne i seg selv at det hadde vært bedre med en stille reise, en annen er å vise tydelig irritasjon overfor de stakkars foreldrene og barnet. At folk kan få seg til det forbauser meg stort. Men det har jeg altså vært vitne til.
Har foreløpig ikke opplevd situasjoner hvor barna har vært veldig urolige i det offentlige rom men ville jo da selvsagt gjort det jeg kunne for å roe ned barna. Det er jo en grunn til at de er urolige og skriker å da gjør jo de fleste foreldre det de kan for å hjelpe barna sine. Kommer noen å klager over at barna er urolige da så hadde jeg forklart dem at jeg selvfølgelig gjør det jeg kan og at hvis det plager dem får de fjerne seg fra oss om det er mulig og hvis det ikke er det så synd for de. Når jeg gjør det jeg kan så er det ikke mer og gjøre og følgelig helt dust og sitte å klage over sånt.
Jeg kobler ut nå andre sine barn gråter og mini her har vært eksemplarisk på reise
I
Ingenbruker
Guest
1. Ja jeg irriterte meg over gråtende barn på fly, syns fryktelig synd på de, liten plass, trykk i ørene, ukjente omgivelser og ofte stressa foreldre. Sytes i grunn at å ta med små babyer til syden er noe egoistisk, hvertfall på lengre flyturer.
2. Nå syns jeg fortsatt synd på gråtende barn på fly og har i grunn samme tankegangen, men forstår at noen foreldre trenger å være "egoistiske" og dra til syden[emoji5], jeg har ikke tatt med yngste til syden enda, fordi jeg vil vite at hun takler flyturen uten gråt og fortvilelse. Så jeg hadde hatt full forståelse for at andre hadde reagert[emoji5]
2. Nå syns jeg fortsatt synd på gråtende barn på fly og har i grunn samme tankegangen, men forstår at noen foreldre trenger å være "egoistiske" og dra til syden[emoji5], jeg har ikke tatt med yngste til syden enda, fordi jeg vil vite at hun takler flyturen uten gråt og fortvilelse. Så jeg hadde hatt full forståelse for at andre hadde reagert[emoji5]
1. Bryr meg overhodet ikke, og syns bare synd på foreldrene når ungene gråter, da det er lett å bli stresset når man føler at egne barn plager andre rundt en. Det desidert verste eksemplet jeg kan komme på var en flytur fra Hong Kong til London der en mor reiste alene med to barn på 2.5 og 5. Dessverre hadde kosedyret til eldstejenta havnet i innsjekket bagasje, og hun gråt høylytt absolutt hele flyturen (8-10 timer eller hva det nå var), da hadde jeg skikkelig vondt av jenta men aller mest av moren. Etter hvert begynte også yngstejenta å gråte fordi storesøsteren gråt og gråt, men der klarte heldigvis kabinpersonalet å distrahere yngstejenta slik at kun den eldste fortsatte å gråte. Jeg må si, dog, at passasjerene tok det pent (jeg satt to rader på skrått unna jenta og overhørte i hvert fall ingen sure kommentarer eller klager), og kabinpersonalet på Air New Zealand var helt enestående, de prøvde virkelig alt som tenkes kan for å støtte moren og få muntret opp jenta som gråt.
2. Vi har reist både langt (14 timers reise til Karibien da storesøster var 15 mnd) og mange korte fly- og togturer (1-3 timer), og har utrolig nok aldri opplevd antydning til gråting - frem til hun rundet året sørget jeg alltid for å amme henne ved take-off og landing, men etter det har vi aldri gjort noe spesielt, tror bare hun syns det har vært veldig spennende på flyplassen og å se på de andre passasjerene på flyet osv. Nå som hun er 2.5 år er hun kjempefornøyd hvis hun bare får lov til å se på netflix eller spille på iPaden, så hun er virkelig en fryd å reise med, håper lillesøster blir likedan (hun er bare 10 dager gammel, så har ikke prøvd å reise med henne enda
)
Todelt spørsmål.
1. Før du fikk barn. Irriterte du deg over høylytte barn/baby på fly eller i det offentlige rom? Hvorfor?
Nei irriterte meg ikke, tenkte egentlig ikke noe særlig på det
2. Hvordan håndterer situasjonen nå, når andre reagerer på ditt barn i samme setting?
Nå har jeg riktignok bare flydd engang å det gikk veldig bra, gråt tilsammen rundt 10minutter tur/retur. Ikke pga trykket men fordi hun var overtrøtt. Syntes det er ubehagelig i forhold til andre mennesker. Nå grein ikke frøkna stort, men hadde forstått om folk blei slitne av å høre på gråt sammenhengene hele flyturen
Bryr du deg eller gir du stor F?
1. Ja, reagerte og reagerer på det dersom foreldrene ikke forsøker å roe barnet. Er det en baby som gråter bryr det meg lite, for det har jeg forståelse for kan være umulig å kontrollere.
2. Jeg prøver selvsagt å gjøre det jeg kan for å roe barnet mitt ned. Dersom det ikke går har jeg aldri opplevd tilsnakk, men tror det har sammenheng med at de også ser at jeg prøver.
2. Jeg prøver selvsagt å gjøre det jeg kan for å roe barnet mitt ned. Dersom det ikke går har jeg aldri opplevd tilsnakk, men tror det har sammenheng med at de også ser at jeg prøver.
1. Ja, på fly. Fordi jeg var ung og ville slappe av. [emoji14] viste det aldri da.
full forståelse for det nå da.
2. Har aldri flydd mens de er/var babyer, drøyer flyturer nå til minste er et par år. Eldste er ikke høylytt, hvis yngste blir det så får vi nok prøve å lære ham inne/utestemme etc. Samtidig så er jo barn bare barn, så lenge det ikke går over stokk og stein, så må de få lov å utfolde seg. Kommer selvsagt an på situasjonen da. Er vi på venterommet hos legen, så skal de være rolige. Er vi på en lekeplass, så får de lov å herje og kose seg selv om det kanskje sitter et eldre ektepar på benken og skuler.
1. Har egentlig aldri plagd meg noe at små barn har grått (synes så klart synd på de, men har ikke irritert meg over de), det som plager meg er når større barn får turne og styre som de vil på fly. Greit av barna blir urolige, men gå heller noen ganger fram og tilbake enn å la barnet stå og hoppe i setet, eller sparke i setet foran. Hadde en gang en 4-åring bak meg, og han brukte hele turen på å riste i setet mitt, dra i håret mitt (!!!) og rope høylytt. Alt det kunne jeg til en viss grad tålt om bare foreldrene i det minste hadde prøvd å roe han. Men de bare overså alt han gjorde.
2. Nå har vi reist lite med fly, men de gangene vi har reist har det gått bra. Vi har hatt filmer på iPaden, god mat (som ikke inneholder sukker), og kjøpt en ny leke som han ikke har fått sett på før vi har vært godt oppe i lufta. Må være greit å ta litt snarveier av hensyn til andre av og til
Men, når alt det er sagt, det som virkelig irriterer meg på fly, er voksne mennesker som drikker seg overstadige. Greit at man vil slappe av med et øl eller et glass vin, men man trenger ikke starte festen på flyet. Har opplevd det ved et par anledninger, og det er utrolig mye mer ekkelt enn en baby som gråter.
2. Nå har vi reist lite med fly, men de gangene vi har reist har det gått bra. Vi har hatt filmer på iPaden, god mat (som ikke inneholder sukker), og kjøpt en ny leke som han ikke har fått sett på før vi har vært godt oppe i lufta. Må være greit å ta litt snarveier av hensyn til andre av og til
Men, når alt det er sagt, det som virkelig irriterer meg på fly, er voksne mennesker som drikker seg overstadige. Greit at man vil slappe av med et øl eller et glass vin, men man trenger ikke starte festen på flyet. Har opplevd det ved et par anledninger, og det er utrolig mye mer ekkelt enn en baby som gråter.
Altså, irriterte meg vel ikke, men det er jo så klart slitsomt å høre på hyl/bråk over tid og spesielt når man faktisk ikke kan gå unna. Jeg blir i alle fall ganske sliten av det selv om jeg forstår aldri så mye
Har aldri gitt uttrykk for at jeg reagerte da, bortsett fra når det for eksempel var eldre barn som sparket i setet mitt uten at det virket som om foreldrene gjorde noe med det. Når jeg reiser med barn er jeg nøye på å vise hensyn, innenfor rimelighetens grenser. Syns det er viktig å lære barn at det er andre rundt som vi skal prøve ikke å forstyrre og ikke dytte i setene deres, så om noen blir noe plaget regner jeg med de får med seg at jeg også irettesetter og forklarer barna hva reglene er og prøver å få dem til å sitte rolig og opptatt med noe. Om noen likevel skulle funnet på å klage, hadde jeg følt at jeg har mitt på det tørre, for barn og barnefamilier må også få lov til å eksistere, reise og i det hele tatt.
Har aldri gitt uttrykk for at jeg reagerte da, bortsett fra når det for eksempel var eldre barn som sparket i setet mitt uten at det virket som om foreldrene gjorde noe med det. Når jeg reiser med barn er jeg nøye på å vise hensyn, innenfor rimelighetens grenser. Syns det er viktig å lære barn at det er andre rundt som vi skal prøve ikke å forstyrre og ikke dytte i setene deres, så om noen blir noe plaget regner jeg med de får med seg at jeg også irettesetter og forklarer barna hva reglene er og prøver å få dem til å sitte rolig og opptatt med noe. Om noen likevel skulle funnet på å klage, hadde jeg følt at jeg har mitt på det tørre, for barn og barnefamilier må også få lov til å eksistere, reise og i det hele tatt.
87'modell
Forumet er livet
Jeg reagerer på (større) barn som helt tydelig får gjøre som de vil, mens foreldrene gir blanke.
Babyer/barn som gråter har jeg aldri irritert meg over, og jeg har enda større medfølelse med dem nå som jeg har barn selv.
Jeg kjenner jo at det blir litt smårødt i toppen innimellom, men jeg vet hvor lite jeg tenker over det andre veien, så jeg bryr meg ikke noe nevneverdig.
Babyer/barn som gråter har jeg aldri irritert meg over, og jeg har enda større medfølelse med dem nå som jeg har barn selv.
Jeg kjenner jo at det blir litt smårødt i toppen innimellom, men jeg vet hvor lite jeg tenker over det andre veien, så jeg bryr meg ikke noe nevneverdig.
..spireliten..
Forumet er livet
Jeg reagerer på barn som skriker. Ihverfall når foreldre ikke prøver å gjøre noe med det.
Men forstår at noen situasjoner ikke er mulig å få gjort noe med.
Dette har ikke endret seg etter at jeg fikk barn. Men når jeg reiser med mine. Så gjør jeg mitt ytterste for at barna ikke skal "plage" andre.
Men forstår at noen situasjoner ikke er mulig å få gjort noe med.
Dette har ikke endret seg etter at jeg fikk barn. Men når jeg reiser med mine. Så gjør jeg mitt ytterste for at barna ikke skal "plage" andre.
1. Ja, dessverre. Og blir utrolig flau i ettertid. På bussen: "kan jo reise utenom rushtid...".
2. Gir blaffen. Når du gjør alt du kan for å roe med barnet og inhenting hjelper, så er det ikke stort du kan gjøre. (Jada... Denne kunnskapen burde jeg hatt under punkt 1)...
Aldri reagert på om et barn gråter. Men om de er høylytte og foreldrene gir F så reagerte jeg og gjør det fortsatt.
Jeg tar selvfølgelig hensyn til andre mennesker og lar ikke ungene være til plage for andre. Gråter barnet gjør jeg alt for å stoppe det. Men det er jo uansett først og fremst for barnets del.
Jeg tar selvfølgelig hensyn til andre mennesker og lar ikke ungene være til plage for andre. Gråter barnet gjør jeg alt for å stoppe det. Men det er jo uansett først og fremst for barnets del.