Godt spørsmål. Var fint lite vi forlovere gjorde i bryllupet utenom å være med på bildene og holdt tale. Ellers ga hun regelrett banke f**** i begge 2 under bryllupet
Kan ikke kalle oss venner idag nei. Klarer å være i samme rom og si hei om vi møtes men ingen kontakt oss imellom ellers. Men er flere ting som har skjedd etterpå fra både hun og mannen som flere reagerer på. Mannen mente bl.a t min mann mobbet han fordi han hadde sluttet i en jobb fordi det var så kjedelig jobb ble vi fortalt. Da mannen min hadde kommentert at da var nok ikke hans jobb noe for vedkommende fordi det gikk ut på det samme, ble vi ikke invitert i 40 års dagen hans fordi mannen min hadde mobbet han 8 mnd tidligere med denne kommentaren. Men å komme til mannen min å spørre og gi beskjed hvordan han opplevde kommentaren før 8 mnd senere kunne han ikke
En av de verste var oldemor som ble sint fordi jeg ikke tok på Leah lue når hun låg i vognen i 30 grader.. Var varmt nok for den stakkars ungen som bare lå i bleie..
Ellers hørt fra begge sett med oldeforeldre (mine) at jeg skjemmer henne bort ved å ikke la henne gråte eller gråte seg i søvn. Det er uaktuelt for oss. Hun gråter sjeldent, men når hun gjør det er det fordi hun trenger tryggheten og nærheten kun mamma (og innimellom pappa) kan gi.
Fra barnløse venninner kommer det lite, de vet vi gjør det som er best for henne. Er mest fra eldre garden. Oldeforeldrene syns jeg er verst.
Ellers hørt fra begge sett med oldeforeldre (mine) at jeg skjemmer henne bort ved å ikke la henne gråte eller gråte seg i søvn. Det er uaktuelt for oss. Hun gråter sjeldent, men når hun gjør det er det fordi hun trenger tryggheten og nærheten kun mamma (og innimellom pappa) kan gi.
Fra barnløse venninner kommer det lite, de vet vi gjør det som er best for henne. Er mest fra eldre garden. Oldeforeldrene syns jeg er verst.
Det er dette vi kaller bridezilla; Damer med så store forventninger at ethvert hårstrå som ligger feil i forhold til hva de har sett for seg, ødelegger den store dagen. En slik person vil aldri kunne ha en fin bryllupsdag, for man forventer urealistiske ting fra alle rundt seg. Synes i så måte veldig synd på henne som er så egosentrisk at livet utenfor bryllupsdagboblen ikke eksisterer. (Jeg har jobbet i ganske mange bryllup, og det er dessverre lett å forutse.) Og bare for ordens skyld; De fleste har klare meninger om sin egen bryllupsdag. Det er de uten tilpasningsevne som får en kjip dag.
Veldig trist at det skal bli sånn. Tenker at dere må jo ha vært nære venner på et tidspunkt, siden du tross alt var forlover. Men det er vel noe i det at av og til vokser man bare fra hverandre. Og må innrømme jeg ble dypt sjokka over aldersperspektivet når du snakker om 40-årsdag. [emoji23] Jeg gleder meg til dagen jeg innser også voksne mennesker oppfører seg ufattelig barnslig til tider. Og ikke på den morsomme måten.
Hun var en skikkelig bridrzilla med store bokstaver. Og ble verre jo nærmere bryllupet vi kom. I dag angrer jeg på at jeg gikk i det hele tatt. Mannen min er enig med meg at vi burde bare vært hjemme og kost oss med sønnen, evt gått på kino/ut og spist når vi først hadde barnevakt.
Der er vel en 8-9 år mellom bruden og brudgommen som gjør aldersforskjellen men de oppfører seg som tenåringer. Trodde vi var nære venner en gang i tiden men når hun først ble brud fikk jeg jo se hvordan hun virkelig var. Hun ble nok også presset og påvirket av hun andre som var forlover som mente klart og tydelig jeg burde kun gi mme da hun i sin tid gjorde det. Hun ønsket nemlig ikke å stå alene som forlover i de 10-30 min jeg ville trenge på å amme. Jeg ga klart beskjed at det ville hun ikke oppleve og uansett om jeg valgte å ikke amme den dagen måtte jeg nok bruke tid på å pumpe meg. Satt med skikkelig brystspreng under middagen og den som ikke kunne komme seg fort nok ut i pausen for å amme var meg. Lakk som bare det med skikkelig harde og vonde pupper. Rett før jeg ga mannen ett hardt spark i leggen for å få fortgang på taler osv før pausen slik jeg kunne gå og amme
Uffameg. Det er kjipt når det blir sånn. Og tror ikke jeg hadde greid å holde meg i salen under alle talene som du beskriver, faktisk. Har som sagt aldri opplevd lignende, men har også en venn på 30+ som er verre enn hormonelle tenåringer.
Får håpe de også vokser opp en dag, og lærer seg filosofien "oppfør deg mot andre som du vil de skal oppføre seg mot deg", eller hvordan nå det ordtaket var. I mellomtiden er det kanskje like greit å utvide vennekretsen litt. [emoji4]
Ja, heldigvis har jeg flere andre venner jeg heller støtter meg til. Flere av oss har barn som er ganske jevngamle så møtes en del med dem
Jeg var tidlig ute å fikk ofte høre når helga kom..... « jammen det er ko bare å få barnevakt» « du er jo aaaaaldri med på noe lenger»
10 år senere sitter de selv i samme situasjon, med babyer og små barn... og ingen har sett dem siden før de ble gravide [emoji23]
Jeg tenker bare at det var jammen på tide de fant ut hva livet egentlig handler om [emoji173]️
10 år senere sitter de selv i samme situasjon, med babyer og små barn... og ingen har sett dem siden før de ble gravide [emoji23]
Jeg tenker bare at det var jammen på tide de fant ut hva livet egentlig handler om [emoji173]️