Er vel raynauds tror jeg? Ammehjelpen har litt om det. Helsepersonell generelt burde visst mer er mitt inntrykk
Gir folk opp for fort?
- Trådstarter kristin_2016
- Opprettet
Er vel raynauds tror jeg? Ammehjelpen har litt om det. Helsepersonell generelt burde visst mer er mitt inntrykk
Hva slags sykdom er dette?
Hu sa hva det var. Men jeg husker ikke.
Raynauds?
Jeg gikk over til bare MME da frøkna var 3,5 uker. Da hadde jeg prøvd alt for å øke produksjonen, men ingen ting hjalp. Hun gikk mye ned i vekt, og jeg hadde rett og slett ikke melk til henne.
Håper at jeg får melk denne gangen da jeg gjerne kunne tenkt meg å amme.
Håper at jeg får melk denne gangen da jeg gjerne kunne tenkt meg å amme.
Det er vel ingen sykdom akkurat...? Kommer av enten feil sugetak eller inntak av koffein og nikotin eller medikamenter, kulde eller som følge av sårhet... de fleste finner løsninger på dette. Så lurer liksom på hvilken sykdom det er snakk om...
Nei. Siden det var barn nr 2 så mente de at det var noe annet. Jeg greide ikke å pumpe eller bruke skjold heller. Alt gjorde vondt uansett. Er en sykdom i brystvortene, sånn jeg forstod så var det ikke farlig i seg selv men utrolig smertefullt. Jeg ble tilbudt å få noe for det men melka var allerede mer eller mindre borte og sønnen min hatet brystet.
Du snakker om reynauds fenomen??
Jeg har det i noen fingre og tær, og på ene brystvorten. Og merker det ved kulden. Men det finnes nok forskjellige "styrker" eller hva jeg skal si, på den, jeg kunne fint amme med det. Selv om babyene ille var like glad i den puppen fordi det kom tregere.
kristin_2016
Elsker forumet
Akkurat fått nr to.
Fikk god opplæring/veiledning ang ammingen, men allikevel ble det feil suge-tak. Blei sår på hele brystvorten, og det var helt jævlig vondt!
Smørte og smørte, og spurte etter skjold på sykehuset dag 1, samt hjelp. Nå har jeg fortsatt åpne sår, men mye bedre, ammer fortsatt kun med skjold, og skal det til alt er grodd.
Planen er å fullamme, og det har jeg gjort siden mini ble født for noen dager siden.
Skjønner folk gir opp pga smerte, for det er helt jævlig vondt!!
Men jeg vet jo at alt blir bedre om en uke el noe sånt!
Fikk god opplæring/veiledning ang ammingen, men allikevel ble det feil suge-tak. Blei sår på hele brystvorten, og det var helt jævlig vondt!
Smørte og smørte, og spurte etter skjold på sykehuset dag 1, samt hjelp. Nå har jeg fortsatt åpne sår, men mye bedre, ammer fortsatt kun med skjold, og skal det til alt er grodd.
Planen er å fullamme, og det har jeg gjort siden mini ble født for noen dager siden.
Skjønner folk gir opp pga smerte, for det er helt jævlig vondt!!
Men jeg vet jo at alt blir bedre om en uke el noe sånt!
Jeg var en av de som ga opp etter to dager fikk dog til ammingen etter knallhard innsats, mye pump og mye tårer og fullammet fra han var tre uker formin del var jeg ikke forberedt på at det skulle være så styrete, melka kom ikke og ungen bare skrek, var så stresset at jeg bare gråt og følte meg mislykket som ikke fikk det til med en gang.. Fikk en super pep-talk og mye hjelp av ei venninne, og skjønte at ammingen måtte jobbes litt med. Veldig glad jeg fikk det til etterhvert, deilig å bare slenge frem puppen ;-) men har stor respekt for de som av ulike grunner ikke velger å amme også altså
fikk dog til ammingen etter knallhard innsats, mye pump og mye tårer og fullammet fra han var tre uker formin del var jeg ikke forberedt på at det skulle være så styrete, melka kom ikke og ungen bare skrek, var så stresset at jeg bare gråt og følte meg mislykket som ikke fikk det til med en gang.. Fikk en super pep-talk og mye hjelp av ei venninne, og skjønte at ammingen måtte jobbes litt med. Veldig glad jeg fikk det til etterhvert, deilig å bare slenge frem puppen ;-) men har stor respekt for de som av ulike grunner ikke velger å amme også altså
Jeg var en av de som ga opp etter to dager
Ikke negativt eller kritikk, men forstår jeg det riktig at du ga opp da barnet var to dager gammelt fordi melka ikke kom? For den kommer gjerne 3-4 dager etterpå. For mange må det jobbes med også for å komme skikkelig igang.
Imponert over at du jobbet så hardt for å få det til
Og så bra at du hadde en slik støttende venninne!
Haha, ja, jeg trodde liksom det skulle flomme melk med en gangIkke negativt eller kritikk, men forstår jeg det riktig at du ga opp da barnet var to dager gammelt fordi melka ikke kom? For den kommer gjerne 3-4 dager etterpå. For mange må det jobbes med også for å komme skikkelig igang.
Imponert over at du jobbet så hardt for å få det til
Vi ble faktisk gitt opp av ammepoliklinikken etter å ha vært der i 5 minutter, selv om vi så gjerne ville få det til.
Men vi har smugtrent, så en mnd etter begynner vi faktisk å få det til litt innimellom! DET hadde jeg aldri trodd!
Men vi har smugtrent, så en mnd etter begynner vi faktisk å få det til litt innimellom! DET hadde jeg aldri trodd!
87'modell
Forumet er livet
Hva?! Hvorfor ga de dere opp??
Haha, ja, jeg trodde liksom det skulle flomme melk med en gang
Dårlig info fra barsel eller?
Jeg trodde også at ammingen ville gå av seg selv da jeg gikk med første. Er jo bare å ta ut puppen og legge babyen på.
Men amming må læres.
Det spørsmålet har jeg stilt meg selv mange ganger! Men virket ikke som hun var interessert i å hjelpe oss, evt hadde en dårlig dag? Hs mener jeg bør sende inn klage, spesielt når vi faktisk greide det på egen hånd. Hadde egentlig trodd de på den avdelings prøvde hardere før de kastet folk på dør..
87'modell
Forumet er livet
Ja, det bør du absolutt gjøre! Amming er jo noe som må læres både av mor og barn, og når dere ber om hjelp der de liksom skal være eksperter, også får du den behandlingen der?! Uhørt!
Supert at dere fikk det til selv da, all ære til deg! <3
Jeg skal ærlig innrømme at jeg bare gav opp... fikk en utrolig dårlig start ettersom jeg hadde rester som ikke ville ut, jeg gikk med smerter men så dum som jeg var tenkte jeg at dette var normalt (førstegangsfødene), først 2 uker etter fødselen oppsøkte jeg sykehuset og det ble operasjon morgenen etter, alle hormoner for å sette igang ammingen gikk jo feil vei og en narkose hjelper ikke akkurat saken heller... bare 1 uke etterpå så ble jenta mi syk og innlagt på sykehuset, hun ville ikke spise og jeg måtte begynne å pumpe. Mistet mye melk når hun ble innlagt og jeg klarte ikke å få opp produksjonen med en liten syk jente å bekymre meg for... deretter flyttet vi, og når vi endelig fikk hentet oss inn så begynte endelig produksjonen å gå opp, så kom sjokkbeskjeden om at moren min hadde fått kreft, og melken sa poff så var den nesten vekk, prøvde å øke litt og klarte det, men det krevde amming og pumping nesten konstant føltes det som og med mye som hendte rundt meg så føltes det rett og slett som om det ble for mye... hadde et så inderlig ønske om å amme, og jeg følte at jeg aldri riktig fikk det helt til etter den dårlige starten. Sitter igjen med en klump i magen og dårlig samvittighet for at jeg gav opp. Var jo ikke bare jeg som fikk en dårlig start, men henne også, hun brukte lang tid på å nå fødselsvekten sin, og brukte lang tid på å ligge riktig på kurven sin, hun hadde jo absolutt hatt best av morsmelk så lenge som mulig... :/
Herremin, kan jo umulig si at du bare gav opp! Ut ifra det du skriver la du jo inn en real innsats for det selv om ting ikke gikk den veien du ønsket.
Synes ikke du skal gå med dårlig samvittighet i det hele tatt! ❤