Fra to til tre barn?

Solstråla94

Solstråla94

Glad i forumet
❤️ Augustlykke 2020 ❤️
Juliknøttene 2022
Vi (mest jeg) har hatt lyst på tre tette barn, og er i tanken om vi skal kjøre på med nummer tre. Det er hektisk nok med en på 1 1/2 år og 3 1/2 år, men vi skal vel klare en til.

Selvsagt et man sliten, konstant på etterskudd med å få unna ting i hjemmet og konstant trøtt. Det har vi vært i 3 1/2 år allerede.

Men så dukker krisetanker opp hos meg, om hva og hvis det skulle skje noe med en av oss foreldre. Klarer vi å ta oss av tre barn alene? Potensielt flere om det hadde blitt flerlingsvangerskap:nailbiting: jeg drømmer om å få tvillinger da jeg alltid har ønsket det, men vet hvor tungt det er med en om gangen da :hilarious:

Så jeg lurer på dere som var i tankeboksen om det gikk fint å få tre (tette) barn?
 
Vi har tre tette, 4 år4mnd, 2år10mnd og 4 mnd. Går egentlig veldig greit så langt! Selvfølgelig stress til tider og man føler at man aldri strekker til, men ville aldri vært foruten. De to største har mye glede av hverandre og minste blir nok litt mer «spennende» for de store når han blir litt mer mobil :knegg:
 
Det er mange år siden nå da. Men fikk tre barn på litt under 5 år. Hadde jeg skulle valgt igjen hadde jeg sikkert valgt de enda tettere. Iallfall hatt nummer 3 tettere på de to andre. De to første er det rett under to år mellom, og nummer 3 ble 2.5 år yngre enn nummer 2. Angrer iallfall ikke på noen som helst måte. Jeg ble i tillegg alenemor med 70-90% av omsorgen når den yngste var 4 år. Gikk helt supert det og.
 
Solstråla94 skrev:
Vi (mest jeg) har hatt lyst på tre tette barn, og er i tanken om vi skal kjøre på med nummer tre. Det er hektisk nok med en på 1 1/2 år og 3 1/2 år, men vi skal vel klare en til.

Selvsagt et man sliten, konstant på etterskudd med å få unna ting i hjemmet og konstant trøtt. Det har vi vært i 3 1/2 år allerede.

Men så dukker krisetanker opp hos meg, om hva og hvis det skulle skje noe med en av oss foreldre. Klarer vi å ta oss av tre barn alene? Potensielt flere om det hadde blitt flerlingsvangerskap:nailbiting: jeg drømmer om å få tvillinger da jeg alltid har ønsket det, men vet hvor tungt det er med en om gangen da :hilarious:

Så jeg lurer på dere som var i tankeboksen om det gikk fint å få tre (tette) barn?
Klikk for å utvide …
Har stor familie, og de fleste i familien min kjører på med 3-4-5 tette barn. Det er styr og rot og bråk, og så roer det seg til å bli stort sett bare fint når minste blir over 4. Jeg skal bruke samme strategi, og prøver oss på fire tette de neste årene for å ikke dra ut babytiden. Ser ut som at det er lettere når søsken er mer samkjørte i alder, fra egne observasjoner
 
Her er det helt motsatt. Vi synes det er helt fantastisk å ha litt aldersforskjell på barna!
 
Hos oss er det 16 mnd mellom to eldste og så blir det nye 4 år og 4 måneder til sistemann. Når de blir eldre hadde det nok vært fint med den siste tettere, men tror det er mye mer «doable» sånn det blir nå, ettersom de to store klarer seg selv godt og leker godt sammen. Blir nesten luksus å bare ha én liten :hilarious:
 
Last edited:
Solstråla94 skrev:
Vi (mest jeg) har hatt lyst på tre tette barn, og er i tanken om vi skal kjøre på med nummer tre. Det er hektisk nok med en på 1 1/2 år og 3 1/2 år, men vi skal vel klare en til.

Selvsagt et man sliten, konstant på etterskudd med å få unna ting i hjemmet og konstant trøtt. Det har vi vært i 3 1/2 år allerede.

Men så dukker krisetanker opp hos meg, om hva og hvis det skulle skje noe med en av oss foreldre. Klarer vi å ta oss av tre barn alene? Potensielt flere om det hadde blitt flerlingsvangerskap:nailbiting: jeg drømmer om å få tvillinger da jeg alltid har ønsket det, men vet hvor tungt det er med en om gangen da :hilarious:

Så jeg lurer på dere som var i tankeboksen om det gikk fint å få tre (tette) barn?
Klikk for å utvide …
Nå er vi i gang med å prøve på nr fire.

Men det er som du sier; man er konstant på etterskudd og når det er sykdom så er det en evig runddans i hus men gleden de får etterhvert og underveis er helt fantastisk.
 
AnnAnn skrev:
Hos oss er det 16 mnd mellom to eldste og så blir det nye 4 år og 4 måneder til sistemann. Når de blir eldre hadde det nok vært fint med den siste tettere, men tror det er mye mer «doable» sånn det blir nå, ettersom de to store klarer seg selv godt og leker godt sammen. Blir nesten luksus å bare ha én liten :hilarious:
Klikk for å utvide …
Enig. 16 mnd mellom de to eldste her også.

Nr tre her er 8 år yngre enn nesteldste. Og det har vært fantastisk å ha babytiden «alene» også
 
Vi er også veldig fornøyde med større aldersforskjell :) Førstemann 2015, 2020 og forhåpentligvis nå sistemann i januar 2025:Heartpink Men så har vi ikke erfaring med noe annet. Tror det er fordeler og ulemper med begge deler. Uansett angrer man vel ikke på et barn når det først er der:)
 
MorT skrev:
Vi er også veldig fornøyde med større aldersforskjell :) Førstemann 2015, 2020 og forhåpentligvis nå sistemann i januar 2025:Heartpink Men så har vi ikke erfaring med noe annet. Tror det er fordeler og ulemper med begge deler. Uansett angrer man vel ikke på et barn når det først er der:)
Klikk for å utvide …
Så godt å høre at flere er fornøyde med større aldersforskjell også :) Leker de noe sammen? Kan de underholde hverandre litt slik at de voksne kan slappe av litt eller gjøre andre ting av og til?
 
Heisann. Jeg tenker også på barn nr 3…

I utgangspunktet skulle jeg aldri ha biologisk barn pga intens frykt for graviditet og fødsel (tokofobi), men så møtte jeg den rette og ting skjedde fort.

Jeg har født to barn på keiserlig vis, de er nå 2,5 år og 1år. Jeg begynte aldri på prevansjon etter førstefødte, siden jeg ville bli kjent med kroppen min etter 15år på p-piller.

Eldste var rundt 8mnd da jeg ble uplanlagt gravid - til tross for angrepille! Jeg gikk nemlig gjennom 6’ish mnd med barseldepresjon etter første barnet ble født, så jeg hadde nettop «kommet til meg selv» derav angrepille. Men da jeg fikk positiv test og kom over panikken kjente jeg på glede. Tankene begynte å spinne, og det var positive tanker.

Gleden var kortvarig. Det endte med at det var en kjemisk graviditet. Kroppen ryddet heldigvis opp selv, men oppryddingen startet dagen vi hadde navnefest for eldste så den dagen er bare en tåke.

Vel, til tross for blandede følelser om mulig søsken begynte jeg på p-pilla da eldste var 9mnd. Men jeg sluttet tvert etter én uke pga ekstrem endring i hormoner på en negativ måte. Vi var bare forsiktige videre når vi skulle more oss i senga.
Mensen kom aldri måneden etter pilleslutt, og hun er nå 1år.

Nå som jeg har «overlevd» første året kan jeg puste. Og tanken har streifet meg om jeg (vi) vil ha et barn til. Men ting er jo fint som det er nå, og frykten for å ødelegge det (og keisersnitt igjen) veier tungt. Forloveden min har også ett barn fra før (pre-teen) som bor her anne hver uke, så vi har jo på et vis 3 barn, men samtidig ikke.

Jeg elsker ikke å være mamma. Jeg er ufør og har mitt å stri med, men til tross for alle minusene klarer jeg ikke slippe tanken på ett barn til. Det med at jeg ikke eeeeelsker morsrollen vil ikke si at jeg ikke elsker barna. Jeg ser jo en fremtid med familien, det er bare mye å sette seg inn i, og mange mange endringer - så hvorfor ikke hive inn én unge til i kaoset?:joyful:

Vi har 5 katter, det er ikke mer stress enn 4 eller 3 (kan nok ikke sammenliknes men måtte nevnes).

Jeg tenker at hvis vi skal ha fler vil jeg «få det gjort fort» for å ikke dra ut babytid og bleietid for lenge.

Lykke til med avgjørelsen :)
 
Solstråla94 skrev:
Vi (mest jeg) har hatt lyst på tre tette barn, og er i tanken om vi skal kjøre på med nummer tre. Det er hektisk nok med en på 1 1/2 år og 3 1/2 år, men vi skal vel klare en til.

Selvsagt et man sliten, konstant på etterskudd med å få unna ting i hjemmet og konstant trøtt. Det har vi vært i 3 1/2 år allerede.

Men så dukker krisetanker opp hos meg, om hva og hvis det skulle skje noe med en av oss foreldre. Klarer vi å ta oss av tre barn alene? Potensielt flere om det hadde blitt flerlingsvangerskap:nailbiting: jeg drømmer om å få tvillinger da jeg alltid har ønsket det, men vet hvor tungt det er med en om gangen da :hilarious:

Så jeg lurer på dere som var i tankeboksen om det gikk fint å få tre (tette) barn?
Klikk for å utvide …

Sniker litt fra «februar 2024» (syns det er så koselig å se alle de positive testene, er jo så fantastisk følelse når testen er positiv).. eldste vår er nå 2,5 år (nov-21), og vi fikk tvillinger januar i år :love017 Og må bare legge igjen en liten kommentar til tankene dine rundt flerlinger. Svangerskapet gikk nesten like fint som med eldstemann, ble mye større (naturlig nok), fikk ikke lov å jobbe frem til permisjon (pga generell fare for prematur) og et bekken som kranglet litt mer (vet ikke om det var pga svangerskap nr 2 eller tvillinger eller en kombinasjon:hilarious:), men alt i alt, ikke spesielt mye tyngre svangerskap enn det første :)

Jeg syns derimot ikke det er så veldig stress nå med to babyer, overgangen fra 1 til 3 var stor(!), men å bytte bleie/amme/bade/etc. 1 baby eller 2 babyer føles ikke som dobbel jobb. De finner mye ro i hverandre og jobber aktivt for samkjøring (for ellers er det komplett kaos her i huset).

Lykke til, dette blir så bra, uansett om det blir 3 eller flere tette :love017
 
Emine89 skrev:
Så godt å høre at flere er fornøyde med større aldersforskjell også :) Leker de noe sammen? Kan de underholde hverandre litt slik at de voksne kan slappe av litt eller gjøre andre ting av og til?
Klikk for å utvide …
De leker absolutt sammen :) Men jeg må innrømme at storesøster er over gjennomsnittet omsorgsfull og kjærlig (i mine øyne). Hun er kjempeflink med lillebror. Blir spennende å se hvordan det blir hvis det kommer en liten en rett over nyttår:Heartpink
 
Emine89 skrev:
Så godt å høre at flere er fornøyde med større aldersforskjell også :) Leker de noe sammen? Kan de underholde hverandre litt slik at de voksne kan slappe av litt eller gjøre andre ting av og til?
Klikk for å utvide …
Våre eldste er snart 13 og 10 år, og yngste er 2. Den gleden ho har av de, og motsatt.....altså, det er noe av det mer fantastiske jeg har sett som mamma! Selvfølgelig er de ute og finner på sine ting og, men når de er sammen med henne og leker, så er det bare smelt!

Jeg sa da nr 3 kom at det virkelig er undervurdert å ha en del år mellom barna! For når de store er så store at de kan hjelpe til, så letter det veldig mye på sånne småting. Kan løpe på do uten å ta med baby, lage middag, gå ut med søpla ++ nå venter vi nr 4, og det tenker jeg og blir mye lettere enn nr 2 var, nettopp fordi vi ikke BARE har 2 små, men også 2 store :)
 
Mine to eldste var litt større enn dine 7år når nr 3 kom og jeg var alene da . Hadde det fantastisk :) :Heartred Gikk så fint . Mye lettere å gå fra to til tre enn en til to uansett alder sier de fleste . Nå prøver vi på nr 4 :happy093
 
Så godt å høre da! Også nr. 4 på dere begge! :wacky: Jeg fikk et lite nervesammenbrudd i dag av alle klær som må håndteres, rot og kaos med bare to…. Og likevel ønsker jeg meg tre :woot:
 
MorT skrev:
De leker absolutt sammen :) Men jeg må innrømme at storesøster er over gjennomsnittet omsorgsfull og kjærlig (i mine øyne). Hun er kjempeflink med lillebror. Blir spennende å se hvordan det blir hvis det kommer en liten en rett over nyttår:Heartpink
Klikk for å utvide …
Åå er du gravid? Helt ny denne runden nå på forumet, så jeg har ikke klart å få oversikt i det hele tatt, beklager. Men så bra, ingenting er bedre enn omsorgafulle søsken :)
 
Back
Topp