Fortelle om graviditet til arbeidsgiver

Jeg forteller det etter nyttår tenker jeg! Gruer meg, jeg skal jo egentlig tilbake i jobb i juli! Men nå begynner jeg rett i neste permisjon isteden..
 
Hadde jeg vært fysisk på jobben nær sjefen på mandag da jeg testet positivt hadde jeg garantert fortalt det! Ringte en kollega og ville jo fortelle det til alle! :p
Men nå har jeg lyst til å vente til over nyttår med å si det hvis jeg ikke blir skikkelig dårlig og må be om tilrettelegging. Var sykmeldt fra uke 5 forrige gang, så får se hvordan formen blir etter hvert :nailbiting:
 
Jeg forteller det etter nyttår tenker jeg! Gruer meg, jeg skal jo egentlig tilbake i jobb i juli! Men nå begynner jeg rett i neste permisjon isteden..
Ikke noe å grue seg til. Du har jo rett til å ta inntil to års permisjon pga barn (et år som ulønnet), dersom du skulle ønske det. Så.. ville vært det samme for arbeidsgiver det.

Dessuten - nå har de vel kanskje vikar for deg allerede, og slipper kanskje søke etter ny?
 
Ikke noe å grue seg til. Du har jo rett til å ta inntil to års permisjon pga barn (et år som ulønnet), dersom du skulle ønske det. Så.. ville vært det samme for arbeidsgiver det.

Dessuten - nå har de vel kanskje vikar for deg allerede, og slipper kanskje søke etter ny?

Ja de har vikar :) men hun har vært så merkelig siden jeg ble gravid første gang! Men jaja :) vi skal kose oss hjemme uansett hva hun tenker om situasjonen :)
 
Ja de har vikar :) men hun har vært så merkelig siden jeg ble gravid første gang! Men jaja :) vi skal kose oss hjemme uansett hva hun tenker om situasjonen :)
Ikke sant ;)
Du slipper nesten se sjefen likevel så [emoji14]
 
Jeg har også lurt veldig på når jeg skal fortelle arbeidsgiver. Er det ikke normalt å vente til de store 12 er overstått?

Jeg gruer meg veldig, fordi både sjefen og tidligere sjef (nå kollega) alltid har sagt/"spøkt" med at jeg ikke må finne på å bli gravid nå (sagt det de siste 3 årene vel å merke!):sorry: Jeg er gift og nå 30 år, er de helt dum eller?! :wacky: Og vi som har prøvd i 2 år og nå måtte ty til IVF, så var det ikke særlig gøye kommentarer å få:(
 
Jeg spurte legen min om når det er lurt å si det på jobb. Han mente at jeg ikke trenger å si noe, i hvert fall ikke før etter uke 12.
 
Jeg har også lurt veldig på når jeg skal fortelle arbeidsgiver. Er det ikke normalt å vente til de store 12 er overstått?

Jeg gruer meg veldig, fordi både sjefen og tidligere sjef (nå kollega) alltid har sagt/"spøkt" med at jeg ikke må finne på å bli gravid nå (sagt det de siste 3 årene vel å merke!):sorry: Jeg er gift og nå 30 år, er de helt dum eller?! :wacky: Og vi som har prøvd i 2 år og nå måtte ty til IVF, så var det ikke særlig gøye kommentarer å få:(

Jeg velger å tro det er fordi de ser arbeidet ditt som veldig verdifult, og at de kanskje er litt rådvill uten deg. Vil tro det er ment godt, men absolutt ikke okey kommentar å slenge til en kvinne i sin mest fruktbare alder. Hvert fall når den prosessen har vært lang i tillegg.

Jeg tror det kommer veldig ann på formen din. Om du ikke fungerer i arbeid, så bør man kanskje si det før. Da kan man kanskje få tilrettelagt arbeidet sitt eller hvert fall forståelse for hvorfor du ikke yter som du gjorde før.

Jeg har søkt på en lederstilling i en annen avdeling, hvor min nåværende sjef har hjulpet meg masse. Hun er ikke med på den avgjørende runden, men føler jeg "skylder" henne å fortelle det. Samtidig synes jeg det er kjempeskummelt, da vikariatet mitt går ut 31.desember, og jeg potensielt kan stå uten jobb på nyåret.
 
Jeg har også lurt veldig på når jeg skal fortelle arbeidsgiver. Er det ikke normalt å vente til de store 12 er overstått?

Jeg gruer meg veldig, fordi både sjefen og tidligere sjef (nå kollega) alltid har sagt/"spøkt" med at jeg ikke må finne på å bli gravid nå (sagt det de siste 3 årene vel å merke!):sorry: Jeg er gift og nå 30 år, er de helt dum eller?! :wacky: Og vi som har prøvd i 2 år og nå måtte ty til IVF, så var det ikke særlig gøye kommentarer å få:(

Jeg spurte legen min om når det er lurt å si det på jobb. Han mente at jeg ikke trenger å si noe, i hvert fall ikke før etter uke 12.
Det kommer jo helt an på forhold til sjefen og hvordan sjefen er. Jeg sa i fra til sjefen sånn.. 4+2 eller noe. Og nærmeste kollegaer. Ingen som sier noe på om jeg må tisse for tiende gang den dagen, eller om jeg må ta unaturlige lunsjpauser. Sjefen var litt der "bare spis når du vil!".

Du MÅ ikke si noe før 3 mnd før du tar perm, dog.
 
Gruer meg veldig til å si det til sjefen min.. Men det går vel greit å vente til uke 12, så lenge man er i form?
 
Jeg gruer meg skikkelig til å fortelle det. Begynte i ny jobb i november som butikkleder, vikariat til juni 2017 ( men har ikke sagt opp den gamle jobben)

Og nå er jeg plutselig gravid... Så jeg håper at jeg får minst mulig plager, slik at jeg ikke trenger å sykemelde meg så ofte... denne bedriften er plaget av mye utskiftning av sjefer osv. Så det var egentlig det siste de ansatte trengte
 
Nå har jeg fortalt det til nærmeste sjef og føler meg en del lettere. Hun ante imidlertid ugler i mosen når jeg hadde bestilt legetime på forhånd :hilarious:

Hun frarådet meg å være ærlig på andre gangs intervjuet og sa det rett ut at de var kyniske. De vil jo helst slippe å måtte ansette noen midlertidig og gå gjennom den samme prosessen en gang til i sommer. Noe som er forståelig fra et økonomisk perspektiv.

Hun sa vi uansett skulle finne en løsning på det når det kom så langt. Nå er jeg uendelig spent på vegen videre :eek: Vil så gjerne ha den jobben....
 
Nå har jeg fortalt det til nærmeste sjef og føler meg en del lettere. Hun ante imidlertid ugler i mosen når jeg hadde bestilt legetime på forhånd :hilarious:

Hun frarådet meg å være ærlig på andre gangs intervjuet og sa det rett ut at de var kyniske. De vil jo helst slippe å måtte ansette noen midlertidig og gå gjennom den samme prosessen en gang til i sommer. Noe som er forståelig fra et økonomisk perspektiv.

Hun sa vi uansett skulle finne en løsning på det når det kom så langt. Nå er jeg uendelig spent på vegen videre :eek: Vil så gjerne ha den jobben....
Spennende ♡♡♡
 
Nå har jeg fortalt det til nærmeste sjef og føler meg en del lettere. Hun ante imidlertid ugler i mosen når jeg hadde bestilt legetime på forhånd :hilarious:

Hun frarådet meg å være ærlig på andre gangs intervjuet og sa det rett ut at de var kyniske. De vil jo helst slippe å måtte ansette noen midlertidig og gå gjennom den samme prosessen en gang til i sommer. Noe som er forståelig fra et økonomisk perspektiv.

Hun sa vi uansett skulle finne en løsning på det når det kom så langt. Nå er jeg uendelig spent på vegen videre :eek: Vil så gjerne ha den jobben....
Veldig ok av sjefen å gi råd om å holde det hemmelig videre! Slik støtte betyr mye i prosessen fremover [emoji4]
 
Jeg sa i fra til sjefen min når jeg var ca 4 uker.. Var kvalm og elendig, måtte til legen for å få sykmelding, fant ut at da kunne like godt sjefen få vite det slik at han kunne finne vikar å sette inn...
 
Veldig ok av sjefen å gi råd om å holde det hemmelig videre! Slik støtte betyr mye i prosessen fremover [emoji4]

Ja, er veldig godt at hun vet det. Spør meg hvordan formen er, og sniker inn masse skryt om meg til sjefene. Hun vil bare mitt beste, så var trygg i valget om å si det til henne. ❤
 
Back
Topp