Forsterket angst i svangerskap

Sandyy_

Flørter med forumet
Hei alle sammen :love7

Jeg har i lang tid slitt lenge med helse- og dødsangst. Dette har forsterket seg veldig etter jeg ble gravid. Jeg er nå 12 uker på vei og har så utrolig dårlig samvittighet ovenfor lille i magen. Jeg er lei meg nesten hver dag, og hver eneste kveld er jeg livredd for å sove. Har ingen rundt meg som kjenner på de samme følelsene, så jeg føler meg kjempe teit når jeg prøver å forklare og snakke om dette. Ingen som forstår hvorfor jeg gidder å kaste bort tiden på slik bekymring. Jeg forstår det ikke selv heller, men etter å ha hatt det i 14 år så hjelper det svært lite å bare børste det vekk.

Jeg er redd for å bli syk. Jeg er redd for å dø. Jeg tenker på alle mulige komplikasjoner som kan oppstå i svangerskapet, fødsel og tiden etterpå. Så redd at det går utover pusten og er tungpustet så og si hele tiden. Jeg er ung, aktiv og frisk, sett bort fra dette store problemet, som føles å bli større og større for hver dag.

Er det noen som kjenner på noe av det samme? Hvordan roe ned?
 
Hei! Jeg er ikke gravid (enda) føler jeg må starte med den infoen haha :happy:
Jeg har også slitt med samme type angst så lenge jeg kan huske, og etter jeg begynte å ta min psykiske helse litt på alvor så har det lettet så mye! Det er ikke mye jeg gjør men- rer opp senga hver dag, går en tur med hunden hver dag til tross for været, legger meg tidlig og står opp tidlig, slik at hjernen min har en struktur på veldig basic ting.. alt hjelper jo ikke for alle, altså.. men vit at du er ikke alene, og jeg oppriktig talt har tidligere vurdert å droppe og få barn pga akkuratt det her.. håper det letter for din del snart.. kanskje en samtale med fastlege eller jordmor? Så fremt du føler deg komfortabel med det..:Heartred
Lykke til (og oppdater hvis du finner en løsning:hilarious::Heartred)
 
Hei! Jeg er ikke gravid (enda) føler jeg må starte med den infoen haha :happy:
Jeg har også slitt med samme type angst så lenge jeg kan huske, og etter jeg begynte å ta min psykiske helse litt på alvor så har det lettet så mye! Det er ikke mye jeg gjør men- rer opp senga hver dag, går en tur med hunden hver dag til tross for været, legger meg tidlig og står opp tidlig, slik at hjernen min har en struktur på veldig basic ting.. alt hjelper jo ikke for alle, altså.. men vit at du er ikke alene, og jeg oppriktig talt har tidligere vurdert å droppe og få barn pga akkuratt det her.. håper det letter for din del snart.. kanskje en samtale med fastlege eller jordmor? Så fremt du føler deg komfortabel med det..:Heartred
Lykke til (og oppdater hvis du finner en løsning:hilarious::Heartred)
Takk for svar :Heartred re opp seng og fast sengetid er noe jeg må prøve! Takk for gode tips, og jeg er glad du har funnet noe som hjelper :Heartred
 
Sliter med det samme i perioder, som kan vare i flere måneder eller år. Blir alvorlig forverret av lite søvn, som går i ring siden man blir mer paranoid for å sove også.
Hvordan er energien din? Hvor mange timer søvn får du i løpet av natten gjennomsnittlig, ev. hvor mange timer i døgnet om du må ta lur på dagen i tillegg?
 
Det høres veldig slitsomt og leit ut å ha det slik. :Heartred Ikke rart om det er vanskelig å glede seg over den lille i magen og nyte det når du har så mye bekymring og angst for helse og død å stri med. Jeg tipper du allerede gjør en kjempeinnsats for å prøve å roe ned kropp og hode selv, og vil anta du har gjort deg opp mange viktige erfaringer, både gode og vonde, når det kommer til det å håndtere angsten selv de siste årene. Har du prøvd å be helsepersonell om hjelp enda?

Jeg har selv strevd med angst i større eller mindre grad hele livet, og det å ha blitt mamma har både gjort det bedre og verre på samme tid. Har både gjort meg tryggere, men også åpnet opp et nytt hvelv av bekymringer.

Kanskje det kan være lurt å benytte tiden du har frem mot termin, til å få hjelp med angsten?
Om du ønsker det, går det f.eks. an å prate med fastlege og få henvisning, eller ta kontakt med psykisk helsetjeneste i kommunen. Kommunen har ofte mye kortere ventetid, og kan være et bra sted å starte for mange.
 
Sliter med det samme i perioder, som kan vare i flere måneder eller år. Blir alvorlig forverret av lite søvn, som går i ring siden man blir mer paranoid for å sove også.
Hvordan er energien din? Hvor mange timer søvn får du i løpet av natten gjennomsnittlig, ev. hvor mange timer i døgnet om du må ta lur på dagen i tillegg?
Jeg sover rundt 8-9 timer hver natt, men sjeldent at det er sammenhengende. Våkner ofte og må gjennom kampen for å sovne en gang til.. Ofte trenger jeg 1-2 timer søvn om dagen, ofte kort tid etter jeg har stått opp :Heartred trist at vi er flere men samtidig «godt», føler meg mindre ensom og gal
 
Det høres veldig slitsomt og leit ut å ha det slik. :Heartred Ikke rart om det er vanskelig å glede seg over den lille i magen og nyte det når du har så mye bekymring og angst for helse og død å stri med. Jeg tipper du allerede gjør en kjempeinnsats for å prøve å roe ned kropp og hode selv, og vil anta du har gjort deg opp mange viktige erfaringer, både gode og vonde, når det kommer til det å håndtere angsten selv de siste årene. Har du prøvd å be helsepersonell om hjelp enda?

Jeg har selv strevd med angst i større eller mindre grad hele livet, og det å ha blitt mamma har både gjort det bedre og verre på samme tid. Har både gjort meg tryggere, men også åpnet opp et nytt hvelv av bekymringer.

Kanskje det kan være lurt å benytte tiden du har frem mot termin, til å få hjelp med angsten?
Om du ønsker det, går det f.eks. an å prate med fastlege og få henvisning, eller ta kontakt med psykisk helsetjeneste i kommunen. Kommunen har ofte mye kortere ventetid, og kan være et bra sted å starte for mange.
Jeg har vært gjennom en del psykologer som dessverre vil ta tak i andre ting før vi kommer til problemet, og vi ender opp med å gå tom for timer og må starte prosessen på nytt. Er flere år siden jeg prøvde. Snakket med samboer i går og han vil betale for å gå privat, så håper det funker bedre:smiley-angelic001
Aldri tenkt over at man kan gå gjennom kommunen i stedenfor, takk for tipset!
 
Takk for fine svar alle sammen, dere er super:Heartred
i dag skal jeg finne fram dagboken og begynne å skrive, og sette meg ut i finværet!
 
Noen kommuner har tiltak med samtaler gjennom helsestasjon, feks Barneblikk. Man kan også lufte til følelser og tanker der.

Finnes det tider i løpet av uka/dagen der du føler deg trygg og tankene ikke kommer? Har du funnet ut om du har noen triggere?
 
Noen kommuner har tiltak med samtaler gjennom helsestasjon, feks Barneblikk. Man kan også lufte til følelser og tanker der.

Finnes det tider i løpet av uka/dagen der du føler deg trygg og tankene ikke kommer? Har du funnet ut om du har noen triggere?
På dagtid går det stort sett greit, så blir det verre jo nærmere det blir kveld og mørke…
usikker hva som trigger det, sosiale medier og nyheter garantert trigger noe. Der leser man jo så utrolig mye rart:bookworm:
 
På dagtid går det stort sett greit, så blir det verre jo nærmere det blir kveld og mørke…
usikker hva som trigger det, sosiale medier og nyheter garantert trigger noe. Der leser man jo så utrolig mye rart:bookworm:
Jeg blir også veldig trigget av nyheter, tiktok osv. Tenker det er normalt når man allerede er sårbar for tanker :Heartred Jeg trenger en del støtte til å sovne på kvelden fra partner, ha assosiasjonsleken frem og tilbake til jeg sovner (kan ta en time eller mer). Er det kvelder der du føler deg trygg uten tanker, eller er det hver kveld uten stans?
 
Jeg blir også veldig trigget av nyheter, tiktok osv. Tenker det er normalt når man allerede er sårbar for tanker :Heartred Jeg trenger en del støtte til å sovne på kvelden fra partner, ha assosiasjonsleken frem og tilbake til jeg sovner (kan ta en time eller mer). Er det kvelder der du føler deg trygg uten tanker, eller er det hver kveld uten stans?
Assosiasjonsleken? Hva går det ut på? Det er for det meste hver kveld, selv med samboer rett ved siden av :confused: Sover alltid med lyd, det hjelper litt. i det siste går det kun i Fairytale - from shrek på spotify:laughing001
 
Assosiasjonsleken? Hva går det ut på? Det er for det meste hver kveld, selv med samboer rett ved siden av :confused: Sover alltid med lyd, det hjelper litt. i det siste går det kun i Fairytale - from shrek på spotify:laughing001
Jeg sier et ord, så sier han et ord han assosierer med det jeg sa. Og sånn fortsetter det, frem og tilbake til jeg slutter å svare. Det tar bort muligheten til å la tankene vandre. Sliter veldig de kveldene der han er for trøtt. F.eks Hund - Katt - Mus - Musefelle - Ost osv
 
Jeg sier et ord, så sier han et ord han assosierer med det jeg sa. Og sånn fortsetter det, frem og tilbake til jeg slutter å svare. Det tar bort muligheten til å la tankene vandre. Sliter veldig de kveldene der han er for trøtt. F.eks Hund - Katt - Mus - Musefelle - Ost osv
Smart! Det skal vi prøve i kveld! Takk for all hjelpen :Heartred
 
Hei
Jeg er ikke gravid, men kjenner meg igjen i dette med angst og å være redd. Jentene mine er nå 2,5år og 1år (begge født på keiserlig vis).
Jeg er generelt sett et veldig engstelig individ med sterkt kontrollbehov.

Jeg er selvdiagnostisert med tokofobi (ekstrem frykt for graviditet og fødsel).
Så da jeg ble gravid raste tankene i høyt, høyt tempo.

Jeg kunne ikke forstå at ikke fler folk var redde, det var jo så mye å være redd for. Men jeg ser i ettertid at det var mye bortkastet tid og energi, for det er så mye man ikke har kontroll på. Men det er jo lett å si nå, i ettertid. Jeg klarte dessverre aldri å nyte graviditetene, men barna hadde det flott inni magen forde om. Da jeg ble gravid med første fryktet jeg alt det kjente. Da jeg ble gravid med andre fryktet jeg alt det kjente.

Jeg var aldri redd for å dø, da forskning viser til at det er utrolig lav mor-barn dødelighet i Norge.

Men jeg var redd for det meste, både av kjente og ukjente ting.

F eks svangerskapsforgiftning, det var delvis kjent siden min mor fikk det med min bror i uke 30. Jeg fikk dritten i uke 38…

Jeg var alltid redd for at barnet ikke skulle leve når jeg skulle på ultralyd.

Jeg var redd for fødsel.

Jeg var redd for å ta på barnet den første uken.

«Det går fint nå, men….» den strofen sa og tenkte jeg alt for ofte. Langt ifra hensiktsmessig, men den ga mening for meg. For man er aldri garantert noe - men som oftest går det bra.

Folk jeg møtte i forbifarten skjønte meg ikke. De sa (i håp om å berolige meg) at alt blir bra, og er såååå verdt det, når babyen er ute.
Jeg hadde lyst til å riste de i skuldrene og skrike «NEI!!! For da kommer bare ANDRE bekymringer». Og slik har det vært, bekymringer som perle på snor.

MEN: jeg har fått god hjelp av profesjonelle, og jeg har lært mye både under graviditet og etter.
Jeg var totalt åpen med fastlege og jordmor fra starten. Hadde tettere oppfølging av jordmor i kommunen og mot slutten gikk jeg til jordmor på sykehuset med fokus på forløsning.

Jeg har gått på kurs, og barselgruppe, det har trigget angsten men det har gitt mer enn det har tatt.

Vi er så mye sterkere enn vi tror. Dette innlegget var litt over alt, men du er i alle fall ikke alene :Heartred

Bare å spørre om du lurer på noe.
 
Hei alle sammen :love7

Jeg har i lang tid slitt lenge med helse- og dødsangst. Dette har forsterket seg veldig etter jeg ble gravid. Jeg er nå 12 uker på vei og har så utrolig dårlig samvittighet ovenfor lille i magen. Jeg er lei meg nesten hver dag, og hver eneste kveld er jeg livredd for å sove. Har ingen rundt meg som kjenner på de samme følelsene, så jeg føler meg kjempe teit når jeg prøver å forklare og snakke om dette. Ingen som forstår hvorfor jeg gidder å kaste bort tiden på slik bekymring. Jeg forstår det ikke selv heller, men etter å ha hatt det i 14 år så hjelper det svært lite å bare børste det vekk.

Jeg er redd for å bli syk. Jeg er redd for å dø. Jeg tenker på alle mulige komplikasjoner som kan oppstå i svangerskapet, fødsel og tiden etterpå. Så redd at det går utover pusten og er tungpustet så og si hele tiden. Jeg er ung, aktiv og frisk, sett bort fra dette store problemet, som føles å bli større og større for hver dag.

Er det noen som kjenner på noe av det samme? Hvordan roe ned?
Litt på siden, men kan også tipse om boka til Marit Kolby (hva og når skal vi spise). Studier viser at maten vi spiser kan forsterke eller minske angst :Heartred Masse lykke til, må være tungt å bære.
 
Hvordan går det? :)
Det går bedre! Jeg har funnet frem dagbok som jeg daglig skriver i selv om det ikke er noe å skrive om. Legger meg til fast tid hver kveld og passer på å få 8-9 timer søvn hver natt. Samboer har vært flink (og streng) på at hver morgen gjør vi en halvtimes yoga/pilates sammen, det setter et godt grunnlag for resten av dagen :love7
 
Back
Topp