Jeg har veldig lyst at faren til ungen skal være med på fødselen. Han sier "greit", men er ikke så gira som jeg skulle ønske. Han tåler ikke å se blod og er ganske så pysete når det kommer til sykehus og sånt. Men jeg har sagt at han kan sitte i hodeenden og prate med meg (komme med heia rop og sånt). Er jeg for streng? Har ikke lyst å ha med noen andre heller... og tanken på å være alene er helt uaktuell. Men jeg orker ikke å bruke masse energi på å passe på ham under fødselen heller. Hva skal jeg gjøre?