Far med på fødselen

Padda

Andre møte med forumet
Jeg har veldig lyst at faren til ungen skal være med på fødselen. Han sier "greit", men er ikke så gira som jeg skulle ønske. Han tåler ikke å se blod og er ganske så pysete når det kommer til sykehus og sånt. Men jeg har sagt at han kan sitte i hodeenden og prate med meg (komme med heia rop og sånt). Er jeg for streng? Har ikke lyst å ha med noen andre heller... og tanken på å være alene er helt uaktuell. Men jeg orker ikke å bruke masse energi på å passe på ham under fødselen heller. Hva skal jeg gjøre?
 
Hei!
Jeg synes jo du fokuserer på en svært fin måte! Han behøver vel ikke å sitte i fotenden akkurat i det barnet kommer til verden? Men noen menn får skikkelig traumatiske opplevelser i forbindelse med fødsler. Så de kan vel ikke tvinges. Hva med å la han lese om dette slik at han kanskje skjønner hvor viktig det er for deg at han er med? Lykke til! Når har du termin?[:)]
 
Hei. Pappan til jenta mi hadde ikke lyst til å være med under fødselen. Han tåler ikke synet av blid (skifter febrilsk kanal bare ved reklame om "akutten", "vetrinærene" eller liknende.... Jeg sa at han måtte bestemme selv om han ville være med. Men, da det nærmet seg fødselen og jeg ymtet frampå at jeg nå måtte spørre mamma om hun ville være med, ville han plutselig [:D] Han var med og hadde en fin opplevelse. (Han har i allefall ikke sagt noe annet). Be pappan til barnet ditt snakke med andre fedre som har vært med, så skjønner han at det ikke er så ille som han tror!

Lykke til!
 
Han burde rett og slett ta seg sammen, og si "såklart skal jeg bli med deg, venne min, noa annet ville vært fryktelig egoistisk av meg!"

Si at jeg sa det du, så hører han nok etter! [;)]
 
For det første så tror jeg ikke at det hjelper å mase på han om det. Dette tror jeg det er noe han må finne ut selv.
For det andre så er ikke personalet på sykehuset så glad for å ha mannfolk inne på fødestuen som ikke tåler blod og "gørr". Disse blir jo fort pasient nr 2. JM og sykepleier har mer enn nok med å passe på den fødende.
Hvor langt er du på vei? Når fødselen begynner å nærme seg og alt blir mer virkelig, så tror jeg nok at han ikke klarer å la sjansen gå fra seg når det gjelder å være til stede når datra eller sønnen hans blir født. [;)]

Lykke til videre!
Dette ordner seg vettu!

Hilsen JannickeHelen
 
Sånn, nå er alle innleggene slettet bortsett fra ett. *puh*
 
Jaujau, første gang jeg svarer på noe greier her inne... gikk ikke så veldig bra nei...
 
hmmm... merkelig hvor mange ganger denne meldingen skulle komme
 
Skal si denne meldingen kom mange ganger...
 
Unskyld meg

Tror jeg kanskje er litt gammeldags på dette området...eller kanskje ikke! Min mening er at han har vært med på å få den inn, da kan han være med på å få den ut![:D]

Trenger jo ikke å sitte midt i glaninga, men det aller beste han kan gjøre er jo å være der for deg (oppe ved hode ditt, holde deg i hånden å sånt!)

Be a man!

Hilsen fra Ski
 
Kællen her også var skeptisk til det her med fødsel...Men bestemte seg jo for å støtte opp om meg da jeg ønsket at han skulle være med!
Og det gikk strålende...Plutselig i det pressriene og sånn kom så var han helt med og skulle se hodet i det det kom ut og greier![&:]
Og i ettertid har han sagt det at fødselen var helt utrolig,har ikke angra et sekund på avgørelsen om å bli med...
 
Mannen min skal være med på fødselen og sitte oppe ved hodeenden og ikke få alt midt i glaninga, han er også litt pysete sånn når det gjelder blod og sånt. Men hvis vi får lov av jordmor skal også både hans og min mor være med på fødselen,noe jeg tror kan være en grei støtte for ham. Mamma tror ikke det blir blod og "gørr" som blir det verste for ham, men å se at jeg har vondt uten at han kan gjøre noe med det. Det er vel kanskje egentlig det som plager/skremmer menn mest med en fødsel...
 
Min mening er at gutta får være med på fødselen..tross alt skal de bli pappa....De var tross alt med på å lage baby`n også....Min samboer skal være med på fødselen,som han vil selv..han gleder seg enormt til å klippe navlestrengen osv......og vi har bare igjen ca 1 uke til termin.[:D][;)]
 
Hadde vært ille ikke å ha hatt ham med. Jeg bruker å stå på kne, og da må jeg ha ham å støtte meg på, og hvile rundt halsen på. Tør ikke bruke ei jordmor til slikt....det blir liksom litt for...eh....intimt?
 
syntes han skal få bestemme selv.... det kan være at det kommer seg når du er på vei til føden.... men ikke mas...tenk om han skulle mase på deg om en og samme ting flere....
klem
 
Til Padda[:)]

Samboeren min er helt lik, tåler ikke å se blod og liker ikke sykehus. Men han var med på begge fødslene, klippet navlestengen gjorde han og. Men han gjorde dette for meg, han valgte det selv og jeg tror ikke han angrer den dagen i dag.[;)]

Hilsen Cissi[:)]
 
Jeg håper da at den "vordende far" velger å bli med på sykehuset når vi kommer så langt. Han sier iallfall at han skal, så da satser vi på det [:D]
 
Jeg "gleder" meg til fødselen jeg...det tror jeg også min kjære gjør[:)] Han har vært igjennom det en gang før,men det endte med keisersnitt. Så jeg håper jeg får føde normalt. Enig med deg som sa at: har han fått barnet inn...så må han bli med på å få det ut[:)] Jeg tror nok at det er et fåtall menn som ikke vil bli med på fødselen.....de vil angre seg ihvertfall. Det er jo noe av det største man kan oppleve som et menneske[:)]

Ønsker alle gravie lykke til med sine kjære[;)]
 
man skal ikke tvinge en å være med på fødselsen.
Men det beste er jo at han er der og støtter deg...

Min samboer tåler ikke blod og sånt, men skal være på fødselsen fordi han ikke vil gå glipp av noe så viktig.
han skal stå bak hoddet mitt og lovte å ikke kikke der nede!!!!
han vil ikke klippe navlestengen og for meg er det ok!!! samme hvem som klipper !!!- jeg synes den er litt ekkel !!!

jeg gleder meg til fødselsen allede nå selvom det er 6 uker igjen!!!
 
Mannen min var med på fødselen, og det angrer han ikke på. Han syntes jo at det var litt fælt å se at jeg hadde så vondt, men han fikk jo litt vondt han også [;)]. Jeg syntes at det var en enorm støtte at han var der og "passet på", og jeg kunne ikke gjort det alene.
 
Back
Topp