Føler du deg presset av familien din når det kommer til oppdragelse?

I

Ikke i bruk

Forumet er livet
"Bare la han ligge å gråte litt. Du kan da ikke bære på han hele tiden"

"Skal du amme nå igjen?"

"Hadde det vært mitt barn så hadde hun ikke fått lov til det der"

"Jeg syntes du skal lære barnet ditt ditten og datten"

"Du burde gjøre slik og sånn"

Har du hørt det før? Eller noe lignende? Føler du at "gode råd" blir presset ned over hodet på deg etter du selv ble forelder? Hvordan takler du det?
 
Har hørt litt innimellom, men jeg har selektiv hørsel og gjør det som jeg tenker er best for mine barn, både når de var babyer og nå som de er store.
 
Nøstet skrev:
Har hørt litt innimellom, men jeg har selektiv hørsel og gjør det som jeg tenker er best for mine barn, både når de var babyer og nå som de er store.
Klikk for å utvide …

Signerer!

Familien får mene det de vil, jeg sier i mot hvis jeg er uenig og gjør det som er best for oss.
Skrikekurene de anbefaler kan de stappe en viss plass.
 
Ja, det er mange som har meninger gitt. Særlig da hun var baby. Syns det var stress da, men nå som hun er to år er jeg tryggere i rollen min og bryr meg mindre.
 
Jeg er vel en av de som hadde sakt i fra at jeg ikke var interessert i å høre deres klager/meninger. En ting å be om hjelp å spørre om råd, men folk som bare må kommentere på alt og bestemme det blir jeg litt irretert over. De aller aller fleste vil gjøre sitt beste for sitt barn.
 
Ja det er rart hvor mye andre skal legge seg oppi. Alt fra amming, leggerutiner, osv. Tar til meg det som er relevant og gode råd, resten overser jeg.
 
Ja hører det stadig. Jeg ammer jentungen som snart fyller 2 år. Mamma blei sjokkert over at jeg ammet når hun var 1 og 1/2 år. Å amme til ungen fyller 2 år betyr ikke at man kommer til å amme til ungen går på skolen... utfallet av det har blitt at jeg snakker ikke om amming til noen i familien. Jeg ammer kun hjemme og det er kun mine nærmeste venner som vet om det.
 
Jada skal høre mye før øra detter av. Ikke at jeg bryr meg stort om det å hører etter.
 
Absolutt ikke... De vet de kan bare glemme å komme med noe sånt til meg..
 
Jeg føler at de ofte vil ha noe å si, samtidig er de faktisk ganske forsiktige med hva de sier. Jeg opplever det ofte motsatt vei, at ungene skal få LOV TIL alt mulig.. Og at man nesten ikke skal passe på dem... F.eks mente den ene bestemoren at jeg skulle la 2-åringen løpe bak huset og inn i skogen med 5-åringene. ALENE.. uaktuelt i mitt hode da 5-åringer ikke kan passe på en 2-åring.

Det er 16-års grense på ansvar for en hund, men man skal la barnehagebarn passe yngre søsken? Nope! :)

De mener også at man skal la barna legge seg kl 22-23 (små barn altså), noe jeg er uenig i.. Jeg legger mine barn når jeg bestemmer det, når det passer dem og deres søvnmønster
 
Nøstet skrev:
Har hørt litt innimellom, men jeg har selektiv hørsel og gjør det som jeg tenker er best for mine barn, både når de var babyer og nå som de er store.
Klikk for å utvide …

Enig!

Men skal sies at jeg gjerne rådfører meg med mamma hvis det er noe jeg lurer på eller er usikker på da. Hun er pedleder med mange års erfaring, og vi har veldig likt syn på ting.
 
Min familie. De legger seg opp i mengde mat og det er utrolig irriterende. Besteforeldre og oldeforeldre her mener at barna skal få spise så mye mat og til dels så mye is og godteri de vil, men vi er nødt til å begrense ellers blir barna uvel. Spesielt utfordrende er dette hvis vi er på ferie sammen. .

Svigerfamilien mener at vi er for strenge med leggetider og regler, men med 4 barn er man avhengig av faste leggerutiner og regler ellers blir det bare surr :)
 
Nei, er heldigvis i stand til å ta egne beslutninger, kommer mange «tips» men er heldigvis velsignet med selektiv hørsel
 
På ingen måte.

Prøvde å spørre svigerfar om råd (innen hans fagfelt), men han nektet å svare fordi han ikke legger seg borti hvordan vi former våre barn [emoji23]

Og sånn er alle besteforeldrene [emoji6]

Grandtantene har meninger, men har fått beskjed om å spare dem til egne barnebarn [emoji85]
 
Jeg har ingen kontakt med egen nære familie, og har en helt fantastisk svigerfamilie. Så får ingen slike kommentarer ❤️
Svigermoren min må være et av verdens godeste mennesker. (Forklarer nok noe av grunnen til st mannen min har blitt så fantastisk også!) Heldige meg :)
 
Last edited:
Forumansvarlig Tamara skrev:
"Bare la han ligge å gråte litt. Du kan da ikke bære på han hele tiden"

"Skal du amme nå igjen?"

"Hadde det vært mitt barn så hadde hun ikke fått lov til det der"

"Jeg syntes du skal lære barnet ditt ditten og datten"

"Du burde gjøre slik og sånn"

Har du hørt det før? Eller noe lignende? Føler du at "gode råd" blir presset ned over hodet på deg etter du selv ble forelder? Hvordan takler du det?
Klikk for å utvide …
Jeg svarer "det er ikke du som ammer, det er jeg!" Eller "vårt barn, våre valg" evt "om jeg noen gang vil ha råd av deg, så skal jeg spørre!"
 
Er kun gravid, men allerede kommer det utdaterte råd og informasjon, og det kommer nok til å fortsette når hun blir født.
Heldigvis klarer jeg å lukke ørene eller be dem om å ha meningene for seg selv. Evt så henviser jeg dem til oppdatert informasjon :)
 
"Stakkars barn som ikke får ordentlig mat!" Sa min tante da hun gjentatte ganger prøvde å gi yoghurt til min da 3 mnd gamle baby... Regner med jeg ville hørt mye mer, av flere, men bor heldigvis langt unna og ser familie sjeldent.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp