Så lenge det ikke står på at babyen ikke har det bra på den tiden så skulle vel det være opp til hver enkelt forelder.??
Far er likestilt m mor hva omsorgsperson angår så lenge ikke mor ammer. Her i huset har det hvertfall ikke vært forskjell på meg og mannen både mtp hvem ungene føler seg komfortable med og trenger og ansvarsfølelsen vi begge har for barna.
Nå er det sånn at amming ikke har fungert for meg mer enn få uker m begge så det kan jo være en mulig grunn.
Når det er sagt er det Ingen som har noe med å legge seg opp i andres avgjørelser når det kommer til dette enten de er komfortable m å være en helg borte eller ikke! Man setter seg på en ufortjent høy pidestall om man mener egne avgjørelser er bedre enn andres ;-)
M nr 1 gikk det 9 mndr før jeg var vekke om natten.
M nr 2 gikk det bare 4 mndr før jeg var borte en hel natt.
Også gjenstår det å se når nr 3 dukker opp <3
Syns virkelig ikke at jeg setter meg selv på en høy pidestall selv om jeg føler at jeg er den beste omsorgspersonen for babyen min. Det er jeg som er hjemme med han hver dag, det er meg han sover med, jeg som tar han på natten. Det er meg han er mest trygg på, og det syns jeg er helt naturlig når han ikke ser pappaen mer enn maks to timer mandag til fredag. Og på de to timene er det to små større barn som også skal ha oppmerksomhet. Det er jeg som forstår signalene babyen gir, og det er meg han roer seg lettest hos.
Pappaen bruker feks mye lenger tid på legging, men stort sett går det fint likevel. Og det er ikke sånn at pappaen ikke hadde klart det, om han må så går det jo. Men hos oss så er nok både jeg og babyen mest komfortable med at jeg er hjemme.
Hos veldig mange så er det faktisk forskjell på mamma og pappa.