En helg borte fra babyen

[|Frosken|]

Så lenge det ikke står på at babyen ikke har det bra på den tiden så skulle vel det være opp til hver enkelt forelder.??

Far er likestilt m mor hva omsorgsperson angår så lenge ikke mor ammer. Her i huset har det hvertfall ikke vært forskjell på meg og mannen både mtp hvem ungene føler seg komfortable med og trenger og ansvarsfølelsen vi begge har for barna.

Nå er det sånn at amming ikke har fungert for meg mer enn få uker m begge så det kan jo være en mulig grunn.

Når det er sagt er det Ingen som har noe med å legge seg opp i andres avgjørelser når det kommer til dette enten de er komfortable m å være en helg borte eller ikke! Man setter seg på en ufortjent høy pidestall om man mener egne avgjørelser er bedre enn andres ;-)

M nr 1 gikk det 9 mndr før jeg var vekke om natten.
M nr 2 gikk det bare 4 mndr før jeg var borte en hel natt.
Også gjenstår det å se når nr 3 dukker opp <3

Syns virkelig ikke at jeg setter meg selv på en høy pidestall selv om jeg føler at jeg er den beste omsorgspersonen for babyen min. Det er jeg som er hjemme med han hver dag, det er meg han sover med, jeg som tar han på natten. Det er meg han er mest trygg på, og det syns jeg er helt naturlig når han ikke ser pappaen mer enn maks to timer mandag til fredag. Og på de to timene er det to små større barn som også skal ha oppmerksomhet. Det er jeg som forstår signalene babyen gir, og det er meg han roer seg lettest hos.
Pappaen bruker feks mye lenger tid på legging, men stort sett går det fint likevel. Og det er ikke sånn at pappaen ikke hadde klart det, om han må så går det jo. Men hos oss så er nok både jeg og babyen mest komfortable med at jeg er hjemme.
Hos veldig mange så er det faktisk forskjell på mamma og pappa.

 

[Sukkerungen]

Syns virkelig ikke at jeg setter meg selv på en høy pidestall selv om jeg føler at jeg er den beste omsorgspersonen for babyen min. Det er jeg som er hjemme med han hver dag, det er meg han sover med, jeg som tar han på natten. Det er meg han er mest trygg på, og det syns jeg er helt naturlig når han ikke ser pappaen mer enn maks to timer mandag til fredag. Og på de to timene er det to små større barn som også skal ha oppmerksomhet. Det er jeg som forstår signalene babyen gir, og det er meg han roer seg lettest hos.
Pappaen bruker feks mye lenger tid på legging, men stort sett går det fint likevel. Og det er ikke sånn at pappaen ikke hadde klart det, om han må så går det jo. Men hos oss så er nok både jeg og babyen mest komfortable med at jeg er hjemme.
Hos veldig mange så er det faktisk forskjell på mamma og pappa.

Hehe har jeg sagt at du gjør det da? Jeg sier at de som mener at deres avgjørelse er bedre enn andres gjør det! Altså man har ikke noe med å mene hverken fra eller til om andres valg .! Hver forelder vet best for seg selv og ungene... Så der misforsto du nok. Mulig jeg ordla meg feil?

 

[|Frosken|]

Hehe har jeg sagt at du gjør det da? Jeg sier at de som mener at deres avgjørelse er bedre enn andres gjør det! Altså man har ikke noe med å mene hverken fra eller til om andres valg .! Hver forelder vet best for seg selv og ungene... Så der misforsto du nok. Mulig jeg ordla meg feil?

Misforsto kanskje litt jeg, men på en måte så tenker jeg jo at mine avgjørelser i forhold til babyen ofte er bedre enn mannens, nettopp fordi jeg kjennes hans behov best enda. Uten at jeg tenker at det er noe galt i det.

 

[spirelitens]

Jeg selv syns det er for tidlig, men føler at "alle" andre syns det er helt greit og at det ikke er en godtatt unnskyldning med baby hjemme. På det tidspunktet vil han være syv måneder, det er ikke noe tema for meg å dra en helg fra han, men lurer bare på om noen kommer til å forstå det, eller om det bare blir sett på som en dårlig unnskyldning.. Har jo veldig lyst til å være med, men ikke når det er en hel helg.

Jeg syns ikke du skal bry deg så mye om hva alle andre eventuelt mener om det. Jeg hadde stusset på det hvis jeg ikke hadde barn selv. Men nå har jeg barn selv og skjønner at det ikke er så lett å være borte ifra dem når de er små, av flere grunner. Om noen ser på det som en dårlig unnskyldning, så får de bare mene det da. er iallfall ikke noe du trenger å ha dårlig samvittighet for.

Jeg var selv flere dager borte fra ungen på grunn av pendling til jobb fra hun var 7 mnd. Det gikk helt fint det. Men vi har alle forskjellige forutsetninger for de valgene vi tar. Jeg hadde søkt jobb i to år og endelig fått napp. Så da var det uaktuelt å takke nei til jobben.

 

[Sol*]

Jeg ville ikke gjort det ved syv måneder.

 

[Marres]

Far er like mye omsorgsperson som meg og kjenner og leser mini like godt, så det å la baby være med far en helg kvalifiserer ikke til å kunne kalles "være borte" utenom at det kun hadde vært verst for meg - mini her hadde absolutt ikke lidd noe nød! Guttene er hjemme alene og ute og farter uten meg masse allerede - bare herlig det

 

[Tigeris]

Jeg kan ikke tenke meg og reise vekk fra min datter i en helg men hun er ikke mer enn 9 mnd nå så vet ikke om det forandrer seg når hun blir større

 

[|Frosken|]

Jeg syns ikke du skal bry deg så mye om hva alle andre eventuelt mener om det. Jeg hadde stusset på det hvis jeg ikke hadde barn selv. Men nå har jeg barn selv og skjønner at det ikke er så lett å være borte ifra dem når de er små, av flere grunner. Om noen ser på det som en dårlig unnskyldning, så får de bare mene det da. er iallfall ikke noe du trenger å ha dårlig samvittighet for.

Jeg var selv flere dager borte fra ungen på grunn av pendling til jobb fra hun var 7 mnd. Det gikk helt fint det. Men vi har alle forskjellige forutsetninger for de valgene vi tar. Jeg hadde søkt jobb i to år og endelig fått napp. Så da var det uaktuelt å takke nei til jobben.

Jeg bryr meg igrunn ikke så mye om det altså, som tidligere nevnt. Var bare nysgjerrig, virker som folk er veldig delt, og det er kanskje ikke så lett for alle å forstå de som gjør motsatt av en selv. For meg strider det mot all fornuft å reise vekk en helg før barnet er over to år hvertfall.

 

[spirelitens]

Jeg bryr meg igrunn ikke så mye om det altså, som tidligere nevnt. Var bare nysgjerrig, virker som folk er veldig delt, og det er kanskje ikke så lett for alle å forstå de som gjør motsatt av en selv. For meg strider det mot all fornuft å reise vekk en helg før barnet er over to år hvertfall.

Vel du tenker jo litt på det siden du spør

Men er nok delte meninger ja. Men for min del skjønner jeg det veldig godt nå som jeg har barn selv hadde ikke reagert noe på det, kun tenkt at det var kjedelig at du ikke kunne være med.

 

[Terne]

Min jente ble over 1,5 år før jeg syns det var ok

Og far var vekke omtrent like lenge noen mnd før.

Merket godt at hun syns det var fryktelig trist, så blir ikke mye vi gjør det altså

 

[Terne]

Jeg selv syns det er for tidlig, men føler at "alle" andre syns det er helt greit og at det ikke er en godtatt unnskyldning med baby hjemme. På det tidspunktet vil han være syv måneder, det er ikke noe tema for meg å dra en helg fra han, men lurer bare på om noen kommer til å forstå det, eller om det bare blir sett på som en dårlig unnskyldning.. Har jo veldig lyst til å være med, men ikke når det er en hel helg.

Tror nok at mange både med og uten barn ikke forstår det, men folk er forskjellige og både barn og foreldre har ulike behov.

Her følte pappaen et press for at ikke både han og jeg reiste vekk 5 dager til et bryllup i utlandet (med begrensa flyavganger) når vesla var 17 mnd, men jeg sa veldig tidlig at det var uaktuelt

Var ille nok at han var vekke så lenge. Ble mye "pappa pappa pappa" når hun slo seg eller våkna på natta

 

[|Frosken|]

Vel du tenker jo litt på det siden du spør

Men er nok delte meninger ja. Men for min del skjønner jeg det veldig godt nå som jeg har barn selv hadde ikke reagert noe på det, kun tenkt at det var kjedelig at du ikke kunne være med.

Joda, forsåvidt. Hadde jo helst sett at alle hadde forståelse for det, ikke gøy å være hun kjipe. Men jeg bryr meg ikke sånn at det egentlig spiller noen rolle, jeg gjør det som passer meg uansett

 

[spirelitens]

Joda, forsåvidt. Hadde jo helst sett at alle hadde forståelse for det, ikke gøy å være hun kjipe. Men jeg bryr meg ikke sånn at det egentlig spiller noen rolle, jeg gjør det som passer meg uansett

Blir det ikke litt sånn når man er gravid eller har barn da? Blir automatisk litt mer kjip ha ha!! Men sånn er det føler livet mitt har fått et nytt kapittel. Ting som var viktig før er ikke så veldig viktig nå man får andre prioriteringer.

 

[Asnnie]

Så lenge pappaen er der så hadde jeg ikke tenkt så mye over det pappaen er også omsorgsperson som babyen ser hver dag og føler seg trygg med! Men jeg hadde nok kunne gjort det etter han er 4-5 mnd, kun for min egen skyld siden jeg savner han bare han sover haha

 

[lennypenny]

det spørs litt på alderen på babyen, om du ammer etc.....

 

[Cosacita]

Jeg hadde nok hatt litt problemer med det. Hadde fått litt seperasjonsangst. Men om jeg virkelig følte at det var nødvendig og jeg ikke ammet, så kunne jeg muligens ha gjort det dersom ungen var minst over seks måneder.