En dag er det vår tur! Endelig ble det vår tur ❤️

[Sola19911]

Time to make a baby.

Sitter her å prøver å finne en oversiktlig start i dagboken. En start på vår vei til barn nr 1, og jeg vet ikke hvor jeg egentlig skal begynne. Men jeg prøver!

Jeg er 32 år (enn så lenge), og da jeg var 19 år bestemte jeg meg for å slutte med p-piller. Dette grunnet at jeg aldri husket å ta de og jeg fikk bivirkninger.
Jeg var i et fast forhold den gang, og vi var forsiktige. Men likevel ved en alder av 21/22 år skjønte jeg at noe ikke stemte eller at jeg var veldig heldig og ikke ble gravid da. Ungdomskjærligheten tok slutt og jeg levde livet som singel i noen år.

Jeg møtte så en fyr, og etter ca 2 år bestemte vi oss for å prøve aktivt. Hadde ikke gått på noen form for prevensjon før dette. Vi prøvde i ca 1,5 år før vi bestemte oss for å utredes. Etter sjekk hos volvat, med blodprøver og sjekker. Kunne ikke finne noe feil på noen av oss, og jeg fikk da min mistanke bekreftet.
Jeg er ikke spesielt fruktbar.. Jeg opererte bort cyster på eggstokkene, og ingenting skjedde. Neste steg IVF og 2 år hadde gått. Ikke så mye som en kjemisk.

Det var ikke meningen at det skulle være oss, det tok for mye på forholdet og det tok slutt.

Bare 7 mnd etter møter jeg drømmemannen min.
Vi blir etter kort tid enige om at hvis det skulle skje så takler vi det og her står vi 3 år senere og fortsatt ikke fått en positiv test.!

IVF reisen:

Første prøveperiode S.70

Medisiner: Menopur, Fyremadel, ovitrelle, lutinus.
GRAVID

 

[Sola19911]

Tanker

Det er rart det her med tanker. Tanker om hvordan ting skal være.
Ikke bare tanker, men også forventningene, forhåpningene.
Som vi selv har, som alle andre har. Vi kvinner skal liksom bare bli gravide og føde barn.
Så enkelt som det.
Men alt skal liksom klaffe, og når alt virkelig klaffer…. Så går det heller ikke..
Kroppen er merkelig. Hjernen er overarbeidet. Og hjertet er sårbart.
Uansett. Ingen vinner, ingen kan vinne alene. Men sammen kan alle bli en såkalt vinner.

Når jeg tenker tilbake på livet så skjønner jeg at min kropp ikke ser ut til å vinne. Ikke engang når alt klaffer. Kroppen har gått i 12 år uten prevensjon. 2 år med intensiv prøving og steinkast unna ivf.
Ny mann betyr ny prøving. Starter på startlinjen. Igjen. Selvom at jeg vet at det vil si 12 lange måneder med overarbeid og sårbarhet. For jeg VET at det ikke klaffer uten hjelp.
Men likevel vet jeg at det blir 12 lange måneder med vri og vende på testen og håpet som øker fordi jeg lurer hjernen til å se en strek. Til å bli knust i tusen biter når mensen kommer.
12 måneder vil også si 1 år eldre…

Men en dag vil jeg få barnet jeg ønsker meg. En dag er det min tur.

Jeg føler meg så alene, så alene i en kropp som ikke fungerer. Og vi har ikke startet prøvingen engang. Jeg har fulgt med på syklusen min i 12 år. Dvs at nesten hver eggløsning i 2 år har jeg hatt sex. Så å tenke at denne gangen med prøving vil det nok sitte fort fordi vi ikke har prøvd er jo bare å lure meg selv. For hadde det vært så enkelt så.. ja. Det sier seg vel selv.
Og det triste med det hele er at jeg kommer inn her og ser hvis mange som vrir og vender på tester, spør og graver og kjenner på alle signalene kroppen sender i håp om at denne gangen satt spiren alle ønsker så sterkt. Det som er enda mer trist er at innenfor forumet finnes det et eget sted for de som har prøvd over et år.. Hvor man fortsatt vrir og vender på tester i håp på at denne gangen er det en ekte strek. Men likevel er det så mye kjærlighet og støtte her inne. Så mange som heier på hverandre. Et sted å dele alle tanker og følelser med noen som står i samme sko som seg selv.

Uansett. Mye tanker om dagen, mye følelser. Deilig å ha et sted å skrive de ned.

 

[Snorkfrøken85]

Velkommen til det mest inkluderende, støttende og fantastiske forumet som finnes. Du vil møte en hær av sterke, stolte, tøffe og modige damer som alle har en eller annen historie! Mange, i likhet med meg, har dessverre prøvd lenge. Men vi gir ikke opp håpet, og sammen støtter vi hverandre gjennom testing, blødninger, prøving og feiling.

Har du vært på utredning, og fått noe svar på hvorfor du ikke ble gravid sist?

 

[Sola19911]

Velkommen til det mest inkluderende, støttende og fantastiske forumet som finnes. Du vil møte en hær av sterke, stolte, tøffe og modige damer som alle har en eller annen historie! Mange, i likhet med meg, har dessverre prøvd lenge. Men vi gir ikke opp håpet, og sammen støtter vi hverandre gjennom testing, blødninger, prøving og feiling.

Har du vært på utredning, og fått noe svar på hvorfor du ikke ble gravid sist?

jeg vet! Var medlem her i nesten 2 år sist. Og hadde nok ikke holdt ut så lenge hvis det ikke var for forumet.

Jeg har på utredning, blodprøvene var fine, eggløsning har jeg, og masse egg. Daværende mann hadde også gode svømmere. Så det vil vel si at de ikke fant noe problem. Det bare går ikke

 

[Snorkfrøken85]

jeg vet! Var medlem her i nesten 2 år sist. Og hadde nok ikke holdt ut så lenge hvis det ikke var for forumet.

Jeg har på utredning, blodprøvene var fine, eggløsning har jeg, og masse egg. Daværende mann hadde også gode svømmere. Så det vil vel si at de ikke fant noe problem. Det bare går ikke

Av og til er det jo dessverre slik at to ikke "passer sammen", biologisk. Jeg begynner å mistenke det litt med meg og mannen. Det er så urettferdig, han er verdens mest fantastiske på alle måter. Krysser fingrene for bedre match på deg og ny mann!

 

[Sola19911]

Av og til er det jo dessverre slik at to ikke "passer sammen", biologisk. Jeg begynner å mistenke det litt med meg og mannen. Det er så urettferdig, han er verdens mest fantastiske på alle måter. Krysser fingrene for bedre match på deg og ny mann!

Ja, ikke sant. Bare at jeg tror ikke jeg er match med noen Men på en eller annen måte blir det baby

 

[Sola19911]

Snart igang med prøvingen. Men likevel ikke. Jeg ønsker mest å prøve «under» radaren. Jeg vet når el sannsynligvis er så det lønner seg da ha sex rundt de dagene. På en merkelig måte er det ofte da, helt utvist mannen er mest våken
Men likevel det klør i testefingrene, og jeg tester altså. Bare ikke blitt så gal som sist…

Uansett tr skal komme i dag eller i morgen. Men ikke noe tegn til den enda. Pleier ofte å få forvarsel dagen før at det murrer godt i magen og korsryggen. Nå sitter jeg egentlig bare å kjenner etter murringen.
Puppene er rare denne gangen. De er ikke vonde, mer numne. Det har strålet i lysken og forkjølelsen kom rundt 10 dpo.
Jeg tok en test i går 12 dpo. Negativ den. Som alltid. Ikke tidlig test da.
Har ikke tatt en test i dag for jeg orker ikke en negativ til..
Eller, jeg tipper den er negativ, så jeg orker ikke bruke masse energi på å snu den i alle mulige vinkler og lys..

Men vi får se, kanskje jeg tar den siste testen jeg har etterpå.

 

[Ypsilon]

Blir veldig glad hvis det skulle sitte, men det gjør ikke om det tar noen mnd. Vi skal på Thailand reise i november/desember. Gjør ikke noe å være gravid da, vil bare ikke føde der

Hei, masse lykke til med prøving, håper det klaffer raskere enn du tror!

Mulig du alt vet dette og har konkludert med at risikoen er så liten, men Thailand er et av de landene som har zika-virus og det anbefales ikke egentlig å dra til land som har zika som gravid tror jeg? Det anbefales også å avstå fra prøving i en god stund etter dere er tilbake (minst til negativ test tatt 1 måned etter dere kom tilbake).

 

[Sola19911]

Hei, masse lykke til med prøving, håper det klaffer raskere enn du tror!

Mulig du alt vet dette og har konkludert med at risikoen er så liten, men Thailand er et av de landene som har zika-virus og det anbefales ikke egentlig å dra til land som har zika som gravid tror jeg? Det anbefales også å avstå fra prøving i en god stund etter dere er tilbake (minst til negativ test tatt 1 måned etter dere kom tilbake).

Tusen takk
Ja, siden vi ikke har begynt å «prøve prøve» enda så får vi se hva vi gjør når vi kommer dit og etter.

 

[Alfakrøll]

Snart igang med prøvingen. Men likevel ikke. Jeg ønsker mest å prøve «under» radaren. Jeg vet når el sannsynligvis er så det lønner seg da ha sex rundt de dagene. På en merkelig måte er det ofte da, helt utvist mannen er mest våken
Men likevel det klør i testefingrene, og jeg tester altså. Bare ikke blitt så gal som sist…

Uansett tr skal komme i dag eller i morgen. Men ikke noe tegn til den enda. Pleier ofte å få forvarsel dagen før at det murrer godt i magen og korsryggen. Nå sitter jeg egentlig bare å kjenner etter murringen.
Puppene er rare denne gangen. De er ikke vonde, mer numne. Det har strålet i lysken og forkjølelsen kom rundt 10 dpo.
Jeg tok en test i går 12 dpo. Negativ den. Som alltid. Ikke tidlig test da.
Har ikke tatt en test i dag for jeg orker ikke en negativ til..
Eller, jeg tipper den er negativ, så jeg orker ikke bruke masse energi på å snu den i alle mulige vinkler og lys..

Men vi får se, kanskje jeg tar den siste testen jeg har etterpå.

Spennende! Jeg følger med

Ser at du nesten var i gang med IVF med eksen, men prøvde du noe støttemedisiner? Jeg tror letrozol bidro til at jeg endelig fikk positiv test. Håper denne gangen blir annerledes for deg på alle måter, og at det klaffer raskt

 

[Sola19911]

Spennende! Jeg følger med

Ser at du nesten var i gang med IVF med eksen, men prøvde du noe støttemedisiner? Jeg tror letrozol bidro til at jeg endelig fikk positiv test. Håper denne gangen blir annerledes for deg på alle måter, og at det klaffer raskt

Jeg så at du skrev det i dagboken din, men nei. De ville sette oss rett på ivf. Siden jeg hadde eggløsning mente hun. Men jeg tenkte jo da at det måtte gå an å få noen medisiner før man gå rett på ivf.
Men skal til gyn nå 29, for å utredes for edometeriose. Håper kanskje hun kan gi meg litt gode svar da. Evt finne en annen gyn. Følte sist at alt var så «hastet» prøvde liksom å snakke med gynekologen om
Hvor vanskelig det var, og fikk liksom bare korte svar tilbake, og følte nesten på stemningen i rommet at egentlig bare var interessert å komme seg videre. Så kanskje en dårlig gynekolog?

 

[Sola19911]

Ikm i dag, senest i morgen. En test med en skygge.. Kvalmen har kommer over meg, mulig jeg har spist dårlig i dag.
Fortsatt ingen tegn til tr.
Puppene er mindre og mindre vonde. Dette er ikke sann det pleier å være? De pleier å være så vonde helt til et par dager etter at tr har meldt sin ankomst. De føles bare rare? Numne? Hovne? Stikkende?
Jeg vet ikke lenger.

En ting jeg vet er at jeg ikke tror noe på det, jeg liker å tro at jeg tror på symptomene. Men jeg vet jeg ikke tror. Jeg håper. Men tror ikke lenger. Alt kan sammenlignes med tr.
Hvor mange ganger har jeg ikke sittet med testen i hånden, vridd og vendt, sjekket i alle mulige lys. Lommelykt, dagslys, litt skygge… Der. Der ser jeg en strek. Håpet stiger, bom. Nede på bunnen igjen når tr plutselig banker på døren noen timer senere.

Dette er ordene av en som ikke tror det vil gå naturlig, en som er livredd for å teste, men ikke har styrke nok til å la være. Følelsene drar meg i alle mulige retningen. Hvorfor skulle jeg være en av de som ikke får dette til naturlig.

Aggh, vi får nå se da.

 

[Alfakrøll]

Jeg så at du skrev det i dagboken din, men nei. De ville sette oss rett på ivf. Siden jeg hadde eggløsning mente hun. Men jeg tenkte jo da at det måtte gå an å få noen medisiner før man gå rett på ivf.
Men skal til gyn nå 29, for å utredes for edometeriose. Håper kanskje hun kan gi meg litt gode svar da. Evt finne en annen gyn. Følte sist at alt var så «hastet» prøvde liksom å snakke med gynekologen om
Hvor vanskelig det var, og fikk liksom bare korte svar tilbake, og følte nesten på stemningen i rommet at egentlig bare var interessert å komme seg videre. Så kanskje en dårlig gynekolog?

Ja veldig rart at det er så ulik praksis på det. Jeg har jo også eggløsning av meg selv, men letrozol kan jo ha positiv effekt likevel (på både egget og eggløsningsprosessen), så vidt jeg har forstått. Ja skulle tro det var bedre å prøve ut enkle hjelpemidler først, før man går på IVF som er mye mer omfattende. Det høres ikke helt ut som en god gynekolog nei, når du satt igjen med den følelsen. Om det ikke er bedre den 29. ville jeg nok vurdert å bytte ja, det er så viktig med god støtte og hjelp i en krevende prøveprosess

 

[Sola19911]

Ja veldig rart at det er så ulik praksis på det. Jeg har jo også eggløsning av meg selv, men letrozol kan jo ha positiv effekt likevel (på både egget og eggløsningsprosessen), så vidt jeg har forstått. Ja skulle tro det var bedre å prøve ut enkle hjelpemidler først, før man går på IVF som er mye mer omfattende. Det høres ikke helt ut som en god gynekolog nei, når du satt igjen med den følelsen. Om det ikke er bedre den 29. ville jeg nok vurdert å bytte ja, det er så viktig med god støtte og hjelp i en krevende prøveprosess

Ja. Helt enig. Denne gynekologen her er ny, for det er henvist fra legen ifht utredning av endometeriose. Så vet liksom ikke hvor mye hun kan hjelpe.
Har flyttet også så blir uansett en ny gyn etterhvert hvis ikke hun her kan fortsette videre.
Synes også det er utrolig rart at man ikke får noen enklere tiltak først. Lurer liksom også på om dette er noe man kan få ganske tidlig, siden jeg vet at det ikke går helt uten noe. Selvom de ikke finner en «feil»

 

[Alfakrøll]

Ja. Helt enig. Denne gynekologen her er ny, for det er henvist fra legen ifht utredning av endometeriose. Så vet liksom ikke hvor mye hun kan hjelpe.
Har flyttet også så blir uansett en ny gyn etterhvert hvis ikke hun her kan fortsette videre.
Synes også det er utrolig rart at man ikke får noen enklere tiltak først. Lurer liksom også på om dette er noe man kan få ganske tidlig, siden jeg vet at det ikke går helt uten noe. Selvom de ikke finner en «feil»

Håper du kan få god oppfølging og hjelp enten fra hun du skal til nå, eller eventuelt en ny gynekolog. Mitt inntrykk er at det kan være lettere å få prøve tiltak hos privat gynekolog enn offentlig - men det varierer nok noe.

 

[Sola19911]

Håper du kan få god oppfølging og hjelp enten fra hun du skal til nå, eller eventuelt en ny gynekolog. Mitt inntrykk er at det kan være lettere å få prøve tiltak hos privat gynekolog enn offentlig - men det varierer nok noe.

Følte faktisk at jeg ble mer tatt vare på hos offentlig gyn denne gangen. Såå fornøyd. Super dyktig og spesialisert innen fertilisering

 

[Sola19911]

Da satt vi her! Jeg er lykkelig og spent, og alt på en gang.
Opplevelsen hos gyn var fantastisk! Varm og hyggelig dame, som hørte på meg. Jeg var opprinnelig der for å bli utredet for endometriose. Etter jeg hadde forklart mine vondter, så gikk vi over til barnløshet. Da sier hun: vi skal finne it om det er endometriose, men vi skal få deg gravid.
Halleluja!
Neste time, 6 mnd. Rett før påske! Det overlever jeg.

Var litt frem og tilbake om når jeg skulle ta dette med samboer, da jeg har vært litt redd for at han skal føle for mye på presset.
Han sa: vi kunne fått hjelp med en gang for min del.

Så da er vi offisielt i pp1.
EL er nå. Burde vel startet allerede for 2 dager siden, men jobb og slitne kropper fører til søvn og ikke babymaking.
Men jeg kjenner det rykker i eggstokkene så kan hende at egget ikke har sluppet enda.
Selvom jeg tror at det ikke vil skje noe før evt ivf, men det skader jo ikke å prøve. Gjett hvem som skal kjøpe seg en haug med graviditetstester nå.

 

[Sola19911]

Denne PP vil jeg vel påstå er noe av den dårligste. Og det er gøy siden denne PP har vi bestemt oss for å prøve, men vi har hatt sex mindre enn noensinne. Men det går fint. Var hos gyn på torsdag hun sa jeg hadde eggløsning. Spørsmålet er jo om egget slapp da eller at det var igang. Eneste alsjeleggingen var i dag.. Jaja. Egget ligger der jo litt da. Så små små muligheter her

 

[Sola19911]

Dpo, ikke anelse.

Selvom jeg vet vi ikke traff skikkelig på EL, og høyest sannsynlig ikke klarer det alene så klarer jeg ikke la være å tenke på det.
Jeg håper så inderlig.
Jeg sitter å tenker på følelsen av å få positiv test, følelsen av å holde babyen min i armene, se mannen holde babyen på fødestuen, ta babyen med hjem til hundene.
Ja, jeg tenker på alt. Ønsket er så inderlig.

Venter på graviditetstester i posten. Blir nok ikke å ta noen denne mnd. Kanskje en, bare for å tilfredsstille tisse på pinne trangen.
Utenom det så stresser jeg ikke så mye som jeg har gjort før. Jeg prøver ikke å tyde alle kroppens signaler, hvertfall ikke like mye som tidligere.
Det blir nok verre, men likevel vi reiser til Thailand i november, det er anbefalt å ikke være gravid når man er der, eller mnd etter. Så sann sett ville det å bli gravid i januar februar være bedre for samvittigheten. Jeg har lest meg litt opp, faren er jo minimal. Men likevel, man kan teste seg etter 4 uker ellers er det anbefalt å vente 3 mnd. Faren er minimal.

Sist jeg var prøver valgte jeg å ikke kjøpe noe baby ting. Men denne gangen har jeg kanskje lyst å kjøpe en body, noe som symboliserer at det en dag vil være en baby som fyller den bodyen. En trøst til meg selv på kanskje tunge dager.

Uansett, jeg føler meg bedre nå enn sist jeg prøvde. Kanskje fordi det er riktig mann? Mest sannsynlig.

Jeg er i dpo land nå og jeg har til stadighet smerter i livmor/eggstokk områder. Litt murringer og stikkinger. Men det kan være den mulige endometriosen som gir meg litt ubehag.

Både jeg og legen mener jeg har en udiagnostisert adhd diagnose, men også der tar det tid før man får gjennomslag på søknad. Kan jo ta dette privat, men etter mine utregninger vil dette koste bortimot 20.000 for å utredes privat for adhd.
Får heller ikke gjennomslag på utredning dersom jeg ikke er «syk» nok.
Noe jeg kanskje ikke er, jeg vet ikke. Jeg sliter hvertfall ekstremt med et tankekjør 24 timer i døgnet. Og mye annet som kommer med adhd…
Det jeg egentlig skulle frem til er at å prøve å få barn med et stadig tankekjør, overtenking og følelsen av å ikke være bra nok. Det er tøft. Det er skikkelig tøft. Ikke at det å prøve å få barn ikke er tøft fra før, men jeg klarer hvertfall ikke la tankene ligge. Ikke et eneste sekund. Sist sov jeg ikke, spiste dårlig, kjente på alle kroppens vondter osv. jeg ble tilslutt psykisk nedbrutt og syk.
Ikke i den grad at jeg isolerte meg inne. Men i den grad det påvirket meg svært negativt.

Jeg er livredd for de samme følelsene igjen. Jeg er redd for at ting skal ta år. For det vet jeg ikke om jeg klarer. Kanskje det er utredningen av adhd og medisinering som gjelder da. Jeg vet ikke.
Så mye tanker.

Forklarte også dette til gynekologen, noe aom gjorde at hun satt meg opp på ny time sammen med mannen før påske. Tror hun skjønte at dette ville nok være vanskelig for å få til, men likevel gi oss en liten sjanse først.

Men jeg vil, etter et kanskje stakkars meg innlegg også dele sorgen med alle andre der ute som sliter med dette og si at en gang, så er det vår tur å bli mamma

 

[Lillafrosk]

Overtenking og tankekjør er utrolig slitsomt! Har slitt mye med det samme, men hadde også depresjon fra ca 12-23 år. Så vet ikke om det er helt det som henger igjen. TikTok kommer med mye adhd-greier, og jeg har hver gang tenkt: "er ikke det normalen? ". Ikke at jeg egentlig tror *jeg* har adhd, men noe rart er det. Men dessverre får man ikke utredning på "noe rart".

Forøvrig; jeg heller blir ikke gravid lett, virker det som. Men, jeg HAR blitt gravid til slutt, så mye mulig det ligger noe i det med å være en god match? Får håpe du og gubben er en god match og at det klaffer etterhvert
Forøvrig; hvis dere har vært uten prevensjon i over et år, selv om dere ikke har direkte prøvd å evt treffe, så kan dere jo søke utredning på det; bare for å komme i gang med evt ivf-søknader. (Den biten tar jo gjerne litt tid og, så kan jo evt få inn en søknad snart, og evt gå i gang med det utover nyåret).