Izzy82
Betatt av forumet
Heisan folkens !
Lurte nettopp på om jeg skulle begynne på en sånn "Dagbokgreie" og så sparka lillemann skikkelig hardt ! Freaky følelse men så lenge det er midt på magen så gjør det ikke noe vondt er bare "wierd".
Ok, kort introduksjon er vel på sin plass mitt navn ( ehm..nick ) Izzy82 Jeg er 32 år ( hvordan skjedde det!) mental alder sånn midt i tjueåra..."Første gangs fødende" ....
Historien begynnte vel sent i mai måned da jeg spurte jeg T om han ville gifte seg med meg- og han sa JA ! så vi regner oss selv som gifte. Bryllupp får vente til vi er rike og kjeder oss ( 50 +) Vi tar vel ikke ting så høytidelig- slik er det rundt graviditeten også, den var verken planlagt eller ikke. Vi var jo på samme "side" og tenkte det ville skje før eller siden ( null prevansjon) men gosh så fort alt gikk. ( Ca. 23 mai, det også)
Så satt vi der begge to med en positiv graviditetstest og store øyne og sa " Wow, Awsome" men trur vi begge også tenkte...(Wow, tidlig).
Nå ser vi 20 November på kalenderen og det er allerede begynnt og komme juleting i butikken! Jeg har fått vite at jeg skal bli mamma til en gutt i Februar ( termin 15 feb, 2015) "Mamma" lol, ja det er ikke til og tro!. Men innimellom når jeg får nye babyklær eller kjenner han romstere rundt der inne blir det hele litt virkeligere.
Og virkeligere skal det bli....(skremmende virkelig) og med det mener jeg "mirakelet" fødsel. Det er jo helt sinnsykt!. Og være gravid er ok, litt spennende veldig rart og tidvis ...mildt sagt ukomfortabelt. Men jeg svarer nå bekreftende på spørsmålet om det ikke er en fantastisk tid.Jeg leser side opp og side ned og ser at noen tilogmed skriver at deres fødsel var fantastisk... og frykter at ordet" Fantastisk" kan bety så mangt.... men krysser fingrene for at det er i nærheten av og bety det jeg håper det gjør og at jeg kan skrive under på det om noen måneder sjøl Fingers and toes crossed everyone !
Forresten, noen gode tips mot halsbrann som dere sverger til?
Lurte nettopp på om jeg skulle begynne på en sånn "Dagbokgreie" og så sparka lillemann skikkelig hardt ! Freaky følelse men så lenge det er midt på magen så gjør det ikke noe vondt er bare "wierd".
Ok, kort introduksjon er vel på sin plass mitt navn ( ehm..nick ) Izzy82 Jeg er 32 år ( hvordan skjedde det!) mental alder sånn midt i tjueåra..."Første gangs fødende" ....
Historien begynnte vel sent i mai måned da jeg spurte jeg T om han ville gifte seg med meg- og han sa JA ! så vi regner oss selv som gifte. Bryllupp får vente til vi er rike og kjeder oss ( 50 +) Vi tar vel ikke ting så høytidelig- slik er det rundt graviditeten også, den var verken planlagt eller ikke. Vi var jo på samme "side" og tenkte det ville skje før eller siden ( null prevansjon) men gosh så fort alt gikk. ( Ca. 23 mai, det også)
Så satt vi der begge to med en positiv graviditetstest og store øyne og sa " Wow, Awsome" men trur vi begge også tenkte...(Wow, tidlig).
Nå ser vi 20 November på kalenderen og det er allerede begynnt og komme juleting i butikken! Jeg har fått vite at jeg skal bli mamma til en gutt i Februar ( termin 15 feb, 2015) "Mamma" lol, ja det er ikke til og tro!. Men innimellom når jeg får nye babyklær eller kjenner han romstere rundt der inne blir det hele litt virkeligere.
Og virkeligere skal det bli....(skremmende virkelig) og med det mener jeg "mirakelet" fødsel. Det er jo helt sinnsykt!. Og være gravid er ok, litt spennende veldig rart og tidvis ...mildt sagt ukomfortabelt. Men jeg svarer nå bekreftende på spørsmålet om det ikke er en fantastisk tid.Jeg leser side opp og side ned og ser at noen tilogmed skriver at deres fødsel var fantastisk... og frykter at ordet" Fantastisk" kan bety så mangt.... men krysser fingrene for at det er i nærheten av og bety det jeg håper det gjør og at jeg kan skrive under på det om noen måneder sjøl Fingers and toes crossed everyone !
Forresten, noen gode tips mot halsbrann som dere sverger til?