She BANGS! .... (Jeg er ikke fan av Ricky Martin meeen med denne sangen på hjernen så har dagene blitt merkbart letterte, prøv selv!! sett den på,dropp all kritisk sans... og se om du ikke er den mest awsome gravide kvinnen "in history"
Noen utrolig koselige dager her altså - jeg og laptoppen har flyttet inn i dobbeltsenga. Jeg sover bra ( ingen vettug rytme, off and on hele veien men føler meg tipp topp) hvorfor ble det bra igjen??? bestemmte meg vel bare for og flyte med....sove når jeg vil, stå opp når det føles bra.Ikke tenke at det bør vær sånn eller sånn. Vet ikke om det er løsningen kansje er det andre ting som gjør ting lettere igjen- who knows.
Samboer eksperimenterer med sauser og kaker, i går var det hjemmelaget vaniljesaus....pluss lang debatt om vi skulle lage eller kjøpe , vi sparer desverre ikke så mye selv om den koster 30 kroner men den smaker jo bedre da.
Favorittmaten nå er fruktsalat med vaniljesaus ( Sundt ooooog Godt
mmmm....
Sexlivet har tatt seg opp også
Heldigvis.... for da trives vi begge mye bedre, og kroppen føles også bedre, søvnen dypere og sinnet lysere. Misjonærstillingen er gjennomførbar... men beina kommer ikke så høyt opp at det gjør noe pluss en hvis fare for halsbrann. Men etter et klimaks er jeg varm nok til og være kvinnen på topp.Jeg kan bare sitte oppå en liten stund gjennom et par orgasmer, så må jeg bytte stilling. Tja det er største minus det hele er liksom litt mindre elegant lol. Heldigvis så ser det ikke ut til og plage typen nevneverdig.
Lol har ikke tenkt på det før nå...men jeg klimakser 3 4 ganger før han.Jeg tror faktisk at jeg er kjappere til og nå klimaks selv om han ikke holder igjen lol. Det må jeg faktisk spørre om. Men han får jo ikke lov til heller da ikke før jeg er mer en fornøyd sjøl. Det har alltid vært selvfølge i mine forhold og jeg blir alltid svææært forbauset at det ikke er en universell lov.
Drømmer også merkelig for tiden, i natt var det grottevandring/klatring, jepp trenger ikke være Freud for å forstå den akkurat. Tror jeg gjorde knipeøvelser i selve drømmen (!) tenker mer og mer på dette med fødsel. Ikke for det tror at jeg går over tiden..sakte men sikkert begynner jeg og akseptere virkeligheten av det som skal skje.
Noe annet er når jeg får baby i armene - DET er ikke virkelig en plass! jeg VET det jo, men altså... det er bare utrolig vanskelig og leve seg inn i NÅ. Min identitet er akkurat blitt gravid - snart fødende.... den er ikke kommet til mamma enda. Alle som skriver om lille gullet og tårevåt lykke over baby i magen og at de elsker spark og den lille i magen hehe jeg skulle ønske jeg sjønte hva det gikk i der. Jeg kan jo bli litt smilende av spark og småting men tja det er liksom så uvirkelig enda.