..spireliten..
Forumet er livet
Aha! Må bare spørre, hva står CD for?`
Cyclus day.
Hvor mange dager det er siden første dag i mens.
Da prøver vi i spenning!
- Trådstarter Anna AA.
- Opprettet
Cyclus day.
Hvor mange dager det er siden første dag i mens.
..spireliten..
Forumet er livet
Tusen takk alle sammen! Tar litt forsiktig imot alle gratulasjoner, men uansett hyggelig å høre
Sov ganske urolig i natt. Våknet og følte meg helt "normal", foruten om mensmurringer i nedre del av mage. Ble derfor litt nervøs for at jeg hadde fått mensen, men det hadde jeg ikke. Tok så en test på morgenurin. Det "poppet" ikke akkurat gravid, men det var en svak strek - og definitivt tydeligere enn i går.
Virket som folk på forumet er på svært ulike steder i prøveprosessen, vil gjerne høre mer om hvordan dere har det og hvilke opplevelser dere kjenner på. Det ser ut som om jeg er gravid for alle første gang, og det etter et litt sånn halvveis uplanlagt forsøk. Selv om jeg er veldig veldig glad, er jeg også litt sånn lettet for at det ikke måtte mange runder til før det klaffet (vi får se om vi rekker uke 12). Og på en måte føles det nesten som om jeg er gravid fordi jeg ønsket meg det. Begynte derfor å tenke litt på hvordan det må være for etter mange forsøk enda ikke er gravide, spesielt hvis de er like utålmodige som meg! Også tenker jeg: shit, så mye jeg ønsker å kontrollere en prosess man har ganske lite "egentlig" kontroll over. Gjør noen seg noe tanker om dette?
hører at du har utdannelse i å sette deg inn i alle sine følelser Jeg kan bare snakke for meg selv.
Alle som er her inne har et stort ønske om en liten. Noen klaffer det for på første forsøk. Andre må igjennom mange pp(prøveperioder).
Noen her inne har holdt på i over 2 år.
Jeg er inne i mitt 3pp. Er på 6dpo nå(6 dager siden egget slapp).
Så jeg også skal snart teste
Det er merkelig hvor mye glede man får i andres positive tester. Men selvsagt, de fleste kjenner nok på en misunnelse på et tidspunkt
Jeg har 2 søte barn i fra før av. Så jeg tenker som så at går det ikke så går det ikke. Men de som ikke har barn ifra før av, har jo dessverre ikke muligheten til å tenke slik.
Det er i hvert fall en flott gjeng med damer her inne, som støtte hverandre ufattelig godt.
Deilig å kunne diskutere og drøfte problemene vi møter i hverdagen.
Du flytter vell snart inn i desember forumet du nå da?
Anna AA.
Andre møte med forumet
Jeg kan bare snakke for meg selv.
Alle som er her inne har et stort ønske om en liten. Noen klaffer det for på første forsøk. Andre må igjennom mange pp(prøveperioder).
Noen her inne har holdt på i over 2 år.
Jeg er inne i mitt 3pp. Er på 6dpo nå(6 dager siden egget slapp).
Så jeg også skal snart teste
Det er merkelig hvor mye glede man får i andres positive tester. Men selvsagt, de fleste kjenner nok på en misunnelse på et tidspunkt
Jeg har 2 søte barn i fra før av. Så jeg tenker som så at går det ikke så går det ikke. Men de som ikke har barn ifra før av, har jo dessverre ikke muligheten til å tenke slik.
Det er i hvert fall en flott gjeng med damer her inne, som støtte hverandre ufattelig godt.
Deilig å kunne diskutere og drøfte problemene vi møter i hverdagen.
Du flytter vell snart inn i desember forumet du nå da?
Hehe, jo kanskje det
Jeg er bare nysgjerrig fordi jeg har en opplevelse av at all lesingen av "tegn", signaler, all testing og den slags blir et slags forsøk på kontrollere en rekke faktorer som normalt sett går helt av seg selv. Jeg er halvt østafrikansk og har sett en del av en veldig annen kultur der man lener seg tilbake og lar naturen gå sin gang. Jeg syns bare forskjellen er veldig fascinerende. Og fullt forståelig, jeg har jo vært litt kontrollfreak selv hittil!Ja, får veldig inntrykk av at mange er takknemlige for tilbakemelding og oppmuntringer her inne. Jeg tror jeg ville kjent veldig på det selv om det ikke gikk for meg, hadde nok satt utrolig pris på å ikke føle meg alene i det <3
I den termingruppen for desember? Er det det som er prosedyren, at man oppretter ny dagbok der? Må bare spørre, er ganske ny på sånne forumgreier
..spireliten..
Forumet er livet
Hehe, jo kanskje det
Ja, får veldig inntrykk av at mange er takknemlige for tilbakemelding og oppmuntringer her inne. Jeg tror jeg ville kjent veldig på det selv om det ikke gikk for meg, hadde nok satt utrolig pris på å ikke føle meg alene i det <3
I den termingruppen for desember? Er det det som er prosedyren, at man oppretter ny dagbok der? Må bare spørre, er ganske ny på sånne forumgreier
Jeg har aldri hatt behov for denne gruppen tidligere. Da gjorde jeg som du sier: bare lente meg tilbake, og tok det som det kom.
Har 2 barn ifra før. Men denne gangen ønsker jeg å ha mer kontroll. Dessuten er det helt utrolig hvor mye en lærer på denne prøver ferden. Har aldri kjent kroppen min så godt som jeg gjør nå.
Angående dagboken. Moderator kan flytte dagboken din om du vil ha den med deg
varierer om folk flytter den med seg
Velkommen og gratulerer! [emoji4]
Jeg fikk også en veldig svak strek (etter fristen) de 2 første dagene. Får nok en sterkere om en ukes tid [emoji6]
Jeg fikk også en veldig svak strek (etter fristen) de 2 første dagene. Får nok en sterkere om en ukes tid [emoji6]
Anna AA.
Andre møte med forumet
Anna AA.
Andre møte med forumet
Da har jeg omsider flyttet hit til desemberforumet, og håper jeg blir værende her fremover. Merker jeg tenker en del på alt som kan skje, men klarer også å nyte det faktum at jeg ble gravid på et halvveis uplanlagt første forsøk!
I dag tidlig tok jeg en ny graviditetstest bare for å se om streken har blitt sterkere. Og det var den! Klart og tydelig gravid, ingen rom for tvil der. Formen føles fin, bortsett fra litt kvalm, ør og svimmel. Heldigvis ikke så ille at jeg mister matlysten, for den er der DEFINITIVT. Har følt meg sulten som en galing til tider, og jeg er i utgangspunktet en person som blir ganske crankypants når jeg er sulten. Så dette kan bli interessant.
Har også vært veldig trøtt i dag, sjeldent jeg føler behovet for en lur, men det gjorde jeg i dag. En tur ut etterpå på trening hjalp heldigvis på energien.
I kveld kommer mannen endelig, og jeg gleder meg sånn til å se ham <3 Har ikke sett hverandre siden insemineringen (høhø) og har ikke tilbragt noe tid sammen etter jeg begynte å få mistanke om graviditeten. Så det blir deilig å bare nyte dette litt vi to <3
I dag tidlig tok jeg en ny graviditetstest bare for å se om streken har blitt sterkere. Og det var den! Klart og tydelig gravid, ingen rom for tvil der. Formen føles fin, bortsett fra litt kvalm, ør og svimmel. Heldigvis ikke så ille at jeg mister matlysten, for den er der DEFINITIVT. Har følt meg sulten som en galing til tider, og jeg er i utgangspunktet en person som blir ganske crankypants når jeg er sulten. Så dette kan bli interessant.
Har også vært veldig trøtt i dag, sjeldent jeg føler behovet for en lur, men det gjorde jeg i dag. En tur ut etterpå på trening hjalp heldigvis på energien.
I kveld kommer mannen endelig, og jeg gleder meg sånn til å se ham <3 Har ikke sett hverandre siden insemineringen (høhø) og har ikke tilbragt noe tid sammen etter jeg begynte å få mistanke om graviditeten. Så det blir deilig å bare nyte dette litt vi to <3
Anna AA.
Andre møte med forumet
Jøss, det var en stund siden sist jeg har tittet innom forumet. Jeg har rett og slett vært en utrolig hektisk hverdag, i tillegg til at jeg har vært så sliten og lei etter kvalmen meldte seg skikkelig. Har ikke klart å nyte tiden skikkelig, og følt at dagbokskriving har vært et litt overskuddsprosjekt.
Nå er formen bedret seg, og livskvaliteten økt
Jeg føler jeg har fått energien litt tilbake og begynt å glede meg igjen! Jeg er nå 11 uker + 2 dager. Jeg har første kontroll neste uke hos fastlegen, og jeg er naturlig nok veldig spent. Har hittil ikke hatt noe innsyn i hva som foregår inni magen. Jeg har også bestilt en tidlig ultralyd i uke 13. Lurer selvfølgelig på om hvem som er der inne, om hjertet banker og utviklingen har gått som den skal, om det er en eller to osv. Ellers føler jeg meg veldig avslappet, og har ikke bekymret meg så mye - noe som er litt ulikt hvordan jeg vanligvis er. Av en eller annen grunn har jeg følt veldig på at jeg ikke kan gjøre så mye annet enn å la naturen gå sin gang.
Jeg føler meg som sagt bedre, men det som plager meg mest for tiden er at magen er vanvittig oppblåst og stor. Slapper jeg ordentlig av (spesielt på kveldstid) kunne jeg lett blitt tatt for å være 4-5 måneder på vei allerede. Føler jeg må gå i store overdeler for at ikke alle skal se det. Har jo ingenting imot stor mage i seg selv, men føler jeg ikke kan strutte helt enda når jeg vet at livmoren bare så vidt har begynt å vokse ut av bekkenet.
Noen med liknende plager?
For øvrig kan jeg jo nevne at jeg har aldri har hatt så lyst på spekeskinke i hele mitt liv!
Nå er formen bedret seg, og livskvaliteten økt
Jeg føler jeg har fått energien litt tilbake og begynt å glede meg igjen! Jeg er nå 11 uker + 2 dager. Jeg har første kontroll neste uke hos fastlegen, og jeg er naturlig nok veldig spent. Har hittil ikke hatt noe innsyn i hva som foregår inni magen. Jeg har også bestilt en tidlig ultralyd i uke 13. Lurer selvfølgelig på om hvem som er der inne, om hjertet banker og utviklingen har gått som den skal, om det er en eller to osv. Ellers føler jeg meg veldig avslappet, og har ikke bekymret meg så mye - noe som er litt ulikt hvordan jeg vanligvis er. Av en eller annen grunn har jeg følt veldig på at jeg ikke kan gjøre så mye annet enn å la naturen gå sin gang.Jeg føler meg som sagt bedre, men det som plager meg mest for tiden er at magen er vanvittig oppblåst og stor. Slapper jeg ordentlig av (spesielt på kveldstid) kunne jeg lett blitt tatt for å være 4-5 måneder på vei allerede. Føler jeg må gå i store overdeler for at ikke alle skal se det. Har jo ingenting imot stor mage i seg selv, men føler jeg ikke kan strutte helt enda når jeg vet at livmoren bare så vidt har begynt å vokse ut av bekkenet.
Noen med liknende plager?
For øvrig kan jeg jo nevne at jeg har aldri har hatt så lyst på spekeskinke i hele mitt liv!
Anna AA.
Andre møte med forumet
En liten update:
På timen hos fastlegen fikk vi høre hjertelyd! Og det må jeg si er det vakreste jeg noensinne har hørt. Uken etterpå fikk vi se knøttet: den var innmari aktiv og beveget seg omtrent hele tiden. Gynekologen mente jeg var litt lengre på vei enn jeg trodde. I følge henne er jeg i dag i uke 16 + 0.
Jeg spiser mindre enn det jeg gjorde i begynnelsen, men spiser fremdeles en god del mer enn det Helsedirektoratet anbefaler (fuckings retningslinjer). Prøver å være fysisk aktiv hver dag hvis bare litt, og kjenne etter hva kroppen trenger. Syns det er jævlig kjipt at hele "Fitmom-bevegelsen" har så stor innflytelse: at jeg tar meg selv i å tenke at kroppen min ikke ser ut som den "burde", og at jeg bør legge på meg i det nedre sjiktet for hva som er anbefalt. Men prøver så godt det lar seg gjøre og tenke på hva som er best for meg og den lille, og det føles ikke ut som "en ekstra skive om dagen".
I går begynte jeg å kjenne liv (tror jeg). Kjennes ut som en liten fisk helt i nedre del av magen. Har vært innmari usikker på om dette er fosterbevegelser, men i går ble det så tydelig at jeg har vanskelig for å tro at jeg bare innbiller meg fornemmelsene.
Neste kontroll er i uke 19 etter jeg og mannen har vært på babymoon, og det ser jeg frem til! Og vi har bestemt oss for at vi ikke vil vite kjønnet før fødselen...
På timen hos fastlegen fikk vi høre hjertelyd! Og det må jeg si er det vakreste jeg noensinne har hørt. Uken etterpå fikk vi se knøttet: den var innmari aktiv og beveget seg omtrent hele tiden. Gynekologen mente jeg var litt lengre på vei enn jeg trodde. I følge henne er jeg i dag i uke 16 + 0.
Jeg spiser mindre enn det jeg gjorde i begynnelsen, men spiser fremdeles en god del mer enn det Helsedirektoratet anbefaler (fuckings retningslinjer). Prøver å være fysisk aktiv hver dag hvis bare litt, og kjenne etter hva kroppen trenger. Syns det er jævlig kjipt at hele "Fitmom-bevegelsen" har så stor innflytelse: at jeg tar meg selv i å tenke at kroppen min ikke ser ut som den "burde", og at jeg bør legge på meg i det nedre sjiktet for hva som er anbefalt. Men prøver så godt det lar seg gjøre og tenke på hva som er best for meg og den lille, og det føles ikke ut som "en ekstra skive om dagen".
I går begynte jeg å kjenne liv (tror jeg). Kjennes ut som en liten fisk helt i nedre del av magen. Har vært innmari usikker på om dette er fosterbevegelser, men i går ble det så tydelig at jeg har vanskelig for å tro at jeg bare innbiller meg fornemmelsene.
Neste kontroll er i uke 19 etter jeg og mannen har vært på babymoon, og det ser jeg frem til! Og vi har bestemt oss for at vi ikke vil vite kjønnet før fødselen...