Da prøver vi i spenning!

Anna AA.

Andre møte med forumet
Hei alle,

Jeg er ny i forumet, kjenner ikke de som leser dette og dere kjenner ikke meg. Jeg håper på å bli mamma for første gang snart, og føler behovet for dele noen av mine tanker rundt denne prosessen. Ønsker ikke å prate familie og venner rundt meg i stykker om temaet, men syns samtidig det er vanskelig å la være! Håper at mange kan kjenne seg igjen i dette..

Litt om meg:
Jeg er 25 år gammel, og er utdannet psykolog. Jeg har nylig flyttet til Østlandet, og begynt i min første fulltidsjobb. Jeg var så heldig å møte mannen i mitt liv for noen år siden, og vi er i dag lykkelig gift. Barn har vært et samtaleemne det siste året, men det passer jo selvsagt ALDRI å få barn. Vi hadde egentlig tenkt å utsette prøvingen noen måneder til, men så bommet jeg på syklusen forrige måned og da var vi i gang.

- Mannen min har den siste måneden vært utenbys, men var på "besøk" for to uker siden. Dagen etter merket jeg eggløsningen. Vi har det siste året kun tatt utgangspunkt i syklusen min som prevensjon, så denne gangen bommet vi, eller traff, alt ettersom hvordan man ser på det.

- Jeg er altså i min første prøveperiode, på dag 32 i syklusen. Dersom det stemmer at jeg hadde eggløsning når jeg tror jeg hadde det, skulle jeg fått mensen i går eller i løpet av dagen i dag.

- Jeg tok en test for to dager siden. Hvit etter fem minutter. Ble etter hvert en veldig veldig svak strek, men er usikker på når den dukket opp og det kan hende den gjorde det etter fristen. Jeg tenker å ta en ny test når mannen kommer om tre dager.

- Jeg sluttet på p-piller for litt over et år siden, da jeg hadde veldig uregelmessige sykluser (mensen rundt 4 ganger i løpet av et år) før jeg begynte på prevensjon da jeg var 19 år. Jeg ville derfor gi kroppen litt tid og se om syklusen stabiliserte seg og bli regelmessige. Dette har gått veldig fint, og har nå en syklus på 30-35 dager. Jeg kjenner kroppen min godt og merker stort sett når jeg har eggløsning.

- Den siste uken har jeg merket masse (ubehag og smerter i nedre del av mage og korsrygg, svimmel og ør i hodet). I dag sitter kvalmen i halsen. Jeg er imidlertid klar over at alt dette kan dukke opp av ren forventning, og blir derfor ikke enig med meg selv om det er reelle symptomer eller ikke.

Håper på gode og nyttige innspill, og gjerne høre erfaringer fra dere som er i samme situasjon som meg!
 
Velkommen hit :)

Ser ut som vi ligger ganske likt, er selv på cd 33, og forventer tr i morgen.. Har mange av de samme symptomene som deg, men bare negative tester...

Blir spennende med testing når mannen kommer hjem da, krysser fingrene for at tr holder seg unna!:)
 
Tusen takk for det! Og så spennende Norri! Vi får se om jeg klarer å la være med å teste før torsdags morgen. Spesielt siden jeg vet at det er gode muligheter for at det ville slått ut på en test nå.

Men har ikke så lyst å gi en sånn beskjed på telefonen liksom. Og det beste hadde jo vært å oppleve gleden (og eventuelt skuffelsen) sammen, og så ha noen fridager sammen :happy:
 
Hei og velkommen hit! :D BV er en kjempe plass å få ned tankene en har under prøvingen. Det har i alle fall hjulpet meg mye og BV-jentene er bare helt fantastiske :joyful: Masse lykke til med testingen!:D
 
Velkommen hit! [emoji4]
Blir spennende hva testen viser på torsdag! Krysser fingrene!
 
Tusen takk for det! Det er veldig hyggelig å ikke føle seg alene. Og selv lykke til hvor enn dere er i prosessen :happy:
 
Hei og velkommen hit! :D BV er en kjempe plass å få ned tankene en har under prøvingen. Det har i alle fall hjulpet meg mye og BV-jentene er bare helt fantastiske :joyful: Masse lykke til med testingen!:D

Så kjekt! Hvor er du i prosessen?
 
Velkommen :D blir Spennede å følge med :)
 
Tusen takk for det! Og så spennende Norri! Vi får se om jeg klarer å la være med å teste før torsdags morgen. Spesielt siden jeg vet at det er gode muligheter for at det ville slått ut på en test nå.

Men har ikke så lyst å gi en sånn beskjed på telefonen liksom. Og det beste hadde jo vært å oppleve gleden (og eventuelt skuffelsen) sammen, og så ha noen fridager sammen :happy:

Jeg hadde ikke klart å latt være å teste :p men skjønner jo at du vil vente til mannen er hjemme :happy:
 
Hei! Velkommen [emoji4]
Så spennende!! Håper det klaffer nå, eller veldig snart. [emoji5]

Blir spennende å følge med!
 
Vel:

Jeg skulle hjem fra jobb og plukke opp min mor på veien, og klarte ikke å la være å fortelle henne hvor hvor merkbar kvalmen har vært i dag. Kvalme var det første min mor merket da hun var gravid med meg og søstrene mine. Jeg klarte å overtale henne om at jeg ikke ville holde ut med å vente til torsdagen, så vi tok testen sammen. Har nesten følt meg litt smågal, og vært oppriktig bekymret for at alle "symptomene" bare har vært i hodet. Testen viste seg å være svakt positiv etter fem minutter, og både hun og jeg kunne se den. Selv om vi gikk noen runder med "ja, det jeg tror det er en strek der..." (!!!).

Jeg er veldig lettet. Egentlig mest fordi det viser seg å ikke bare være innbilte kroppslige tegn. Og selvfølgelig veldig glad <3 Og det var mannen og!

Men tørr liksom ikke helt å gå i taket. Skal ta en ny test i morgen tidlig, satser på at den er sterkere fordi urinen er mer konsentrert enn den var i dag (drakk en halvliter Farris som kvalmestillende før jeg tok den testen). Men dette er veldig veldig spennende!!!
 
Vel:

Jeg skulle hjem fra jobb og plukke opp min mor på veien, og klarte ikke å la være å fortelle henne hvor hvor merkbar kvalmen har vært i dag. Kvalme var det første min mor merket da hun var gravid med meg og søstrene mine. Jeg klarte å overtale henne om at jeg ikke ville holde ut med å vente til torsdagen, så vi tok testen sammen. Har nesten følt meg litt smågal, og vært oppriktig bekymret for at alle "symptomene" bare har vært i hodet. Testen viste seg å være svakt positiv etter fem minutter, og både hun og jeg kunne se den. Selv om vi gikk noen runder med "ja, det jeg tror det er en strek der..." (!!!).

Jeg er veldig lettet. Egentlig mest fordi det viser seg å ikke bare være innbilte kroppslige tegn. Og selvfølgelig veldig glad <3 Og det var mannen og!

Men tørr liksom ikke helt å gå i taket. Skal ta en ny test i morgen tidlig, satser på at den er sterkere fordi urinen er mer konsentrert enn den var i dag (drakk en halvliter Farris som kvalmestillende før jeg tok den testen). Men dette er veldig veldig spennende!!!
Så spennende! :) spent på testingen videre, jeg :D
 
Tusen takk alle sammen! Tar litt forsiktig imot alle gratulasjoner, men uansett hyggelig å høre :Heartpink

Sov ganske urolig i natt. Våknet og følte meg helt "normal", foruten om mensmurringer i nedre del av mage. Ble derfor litt nervøs for at jeg hadde fått mensen, men det hadde jeg ikke. Tok så en test på morgenurin. Det "poppet" ikke akkurat gravid, men det var en svak strek - og definitivt tydeligere enn i går.

Virket som folk på forumet er på svært ulike steder i prøveprosessen, vil gjerne høre mer om hvordan dere har det og hvilke opplevelser dere kjenner på. Det ser ut som om jeg er gravid for alle første gang, og det etter et litt sånn halvveis uplanlagt forsøk. Selv om jeg er veldig veldig glad, er jeg også litt sånn lettet for at det ikke måtte mange runder til før det klaffet (vi får se om vi rekker uke 12). Og på en måte føles det nesten som om jeg er gravid fordi jeg ønsket meg det. Begynte derfor å tenke litt på hvordan det må være for etter mange forsøk enda ikke er gravide, spesielt hvis de er like utålmodige som meg! Også tenker jeg: shit, så mye jeg ønsker å kontrollere en prosess man har ganske lite "egentlig" kontroll over. Gjør noen seg noe tanker om dette?
 
Back
Topp