Blir sliten av å ha gjester. Flere som føler det samme?

Her er det bare familie som besøker oss. Svært sjelden venner kommer. De tror tydeligvis det er lengre reisevei for de enn for oss:rolleyes: Jeg blir sliten/sur/lei av samboers familie, bortsett fra svigerfar. De snakker kun med samboer og barna. Jeg gidder heller ikke oppvarte dem. Det får samboer gjøre.
 
Jeg er introvert og sosial omgang tapper meg for energi. Jeg synes det er kjempekoselig med besøk av venner og familie, men trenger tid til å hente meg inn i igjen etterpå og blir veldig sliten om besøket er langvarig (eller om.vi er flere dager hos familie f.eks).
 
Jeg elsker å ha gjester - som er invitert! Men da er jeg også forberedt, både mentalt og fysisk i huset.

Gjester som kommer uanmeldt er (med to unntak) stressende. Unntakene er mamma og broren min. De er alene begge to, så når en av de kommer, er de alltid alene. Alle andre blir jeg sliten og stresset av! De vil nesten aldri ha servering, og dersom de trenger noe, klarer de å fikse selv - det er det fine med de!

Mannen liker korte, plutselige besøk av alle i familiene våre, men liker overhodet ikke når det kommer «fremmede» uventede gjester... Da hender det han rømmer på do i håp om at de forsvinner før han er ferdig [emoji85]
 
Kjenner meg veldig igjen.

Er jo selvfølgelig koselig å ha gjester, men jeg blir så utrolig sliten av det. Jeg er en type person som trenger endel tid for meg selv (eller bare meg og samboer) på samme måte blir jeg utrolig sliten av å « resir hjemmefra» og være for mye sosial andre steder. Det går greit om jeg kan «spe det sosiale» utover med litt tid til meg selv imellom. Men om det blir perioder hvor det blir for mye besøk og sosialisering så blir jeg helt utslitt.

Vet ikke hvorfor det er slik, det er vell bare en del av personligheten min.

Noen får mer energi av å være sammen med andre og noen ikke.
 
Overnatting av gjester har jeg aldri, takler ikke folk innpå meg så mye.
Det holder med bursdagsbesøkene noen ganger i året.
 
Jeg synes fort det kan bli for mye besøk, og det gjelder både om det kommer besøk hit eller om vi drar bort. Jeg trenger ekstremt mye alenetid.
 
Jeg er ikke glad i besøk og blir veldig sliten og stresset av det. Vi har barn innom med ungene våre og det er greit. Orker ikke voksne som sitter her i timesvis. Jeg er introvert og mannen er ekstrovert. Vi har løst det slik at han respekterer at hjemmet må være et rolig sted for meg og han får heller ta å besøke venner. Funker fint for oss. Vi har i ny og ne besøk av min familie og det er greit.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp