Nå er vi begynt på uke 3 av innkjøring I barnehagen, uke 2 med at hun er alene i noen timer. Frem til nå kommer hun etter frokost og blir til over lunsj, det passer henne best foreløpig og vi har ingen hast
Jeg kan ikke rosemale det og si at det er koselig eller gøy for henne enda men det virker som vi er på vei i riktig retning *bank i bordet*
Forrie uke startet dagene med at hun hylte og holdt seg hardt fast i meg når jeg skulle gå, det var helt grusomt for mammahjertet å skulle være så *slem". Fikk melding om at hun hadde det greit etterhvert heldigvis. To dager fikk jeg melding om at hun var fryktelig lei seg etter lunsj og om jeg var langt unna, heldigvis hadde vi jo avtalt at jeg skulle hent til det tidspunktet så jeg jeg var der i løpet av 2 minutter, da satt hun på fanget til en barnehageansatt og små gråt mens hun så på musikkvideoer for barn på mobilen hennes.
Jeg syntes det har så vondt at jeg måtte gråte en skvett for meg selv den dagen det virket som verst.
Slutten av uken tok en gledelig liten vending i riktigretning, hhun begynte hun å strekke seg etter primærkontakten når hun ble levert, det var godt for meg å se at hun kanskje har funnet litt trygghet i henne. Hun gråt fremdeles men sa 'Hade' tilbake til meg. Det samme gjorde hun dagen etter.
Når jeg hentet henne siste dagen før helg var hun på et rom og lekte med en annen barnehageansatt og noen barn og enset ikke at jeg kom. Jeg ble da stående og prate med barnehageansatten om hvordan alt går, at det går litt i bølger selvfølgelig men det er for mesteparten av tiden hun er i barnehagen slik som jeg da så at hun har det og at den dagen hadde vært den beste hittil. Det var så godt å se at hun bare lekte, pratet litt med de andre barna og faktisk hadde det greit. Jeg ser hun jo egentlig kun når jeg går mens hun gråter og når hun hentes, da gråter hun og sier 'hade' til alle for at vi skal gå hehe
Jeg håper så inderlig at det skal bli bedre og bedre for henne!