Ønsker "alle" seg jente?

Tenker at på mange måter hadde det vært mye enklere med en gutt, har selv strevd mye med forholdet til mat, kropp og trening, og tenker på et vis at en slipper det med gutter. Men der er andre utfordringer da.
 
Jeg må innrømme at jeg virkelig ønsker meg en gutt, aldri egentlig sett for meg ei jente[emoji1]
 
Har prøvd å tenkt hva jeg ønsker meg, men finner ikke fram til noe. Så vertfall første gangen er det akkurat det samme hva det blir! Mannen derimot har sagt han ønsker seg jente som ligner på meg:hilarious::D
 
Jeg tror jeg håpte litt på jente første gang, men ikke sånn at jeg ble skuffet når det var gutt. Denne gangen kjenner jeg at det blir gøy uansett om det er gutt eller jente, for det er fordeler med begge [emoji4]
 
Vi ønsket begge kjønn like mye :)
 
Jeg har ikke fått noe inntrykk av at flere ønsker seg jente enn gutt. Tror det kommer mer ann på hva man har av barn fra før isåfall.
 
Ønsker meg faktisk mest en gutt nå, syns det er så koselig å ha vokst opp med en storebror selv [emoji4] men forbereder meg veldig på at det kan være en jente også, er ekstremt takknemlig for å være gravid i seg selv, så alt i alt blir vi veldig glad uansett kjønn [emoji173]
 
Vi ønska oss jente, men venter gutt. Dvs vi ønsker oss begge deler, men hadde sett for oss at jenta kom først. Sikkert litt fordi mannen har gutt fra før. Vi var begge noe skuffet etter ul der vi fikk vite kjønn, og kjenner fortsatt at jeg ikke ser for meg å ha en liten gutt. Likevel er jeg helt sikker på at vi kommer til å elske barnet like høyt. Og om neste også blir gutt så går det bra, selv om vi gjerne vil ha ei lita tulle også.
 
Jeg ønsket meg jente, og tenkte derfor frem til en uke før oul at "det får jeg sikkert ikke". Derfor vendte jeg meg mer og mer til tanken på å få gutt og før oul hadde det nesten blitt sånn at jeg ønsket meg gutt mest. Nå blir det jente og jeg er glad, men kjenner at jeg hadde blitt like glad for gutt :)
 
Med nummer en ønsket jeg meg gutt, ønsket meg en storebror selv da jeg var barn. Hadde også skikkelig guttefølelse i svangerskapet. Jeg ble litt overrasket da jenta kom ut ;) med nummer to ønsket jeg meg gutt igjen siden jeg hadde ei jente. Var sikker på at det var en gutt, og det ble det :) med tredjemann så var jeg ikke så fussed, men trodde det var gutt da og. Riktignok ikke like sterkt som med nummer to, og jeg var litt lei meg fordi jeg ikke kom til å få bruke alle jenteklærne liggende etter eldste. Men ut kom det ei jente :)

Vi har ikke visst kjønn på forhånd :)
 
Med førstemann hadde jeg bare en følelse at det kom til å bli jente fordi `alle` rundt meg sa at jeg sikkert fikk det; men det ble en gutt :happy: Med andremann tenkte jeg at det blir nok en gutt fordi vi da hadde en fra før, og der ble en gutt til :happy: Og denne gangen her var jeg litt usikker, men det ble gutt igjen :happy: Jeg må ærlig si at for min del så har jeg aldri tenkt at jeg ` måtte ha jente fordi det skal være så koselig osv`, jeg er bare glad for at di er friske og tar ikke det som en selfølge . Hadde jeg fått jente så hadde det vært koselig, men like koselig med gutter og:smug: Men fått hørt så mange ganger at ` må prøve på ett fjerde barn så dere kan få en jente`, og da bare ser litt dumt på dem. Vi får 3 gutter og det er jeg veldig glad for ❤️
 
Med første så hadde jeg et lite håp om at det skulle bli ei jente, og det stemte. Men når det viste seg at lille tulla ikke var levedyktig og vi måtte avslutte har det endret seg litt. Nå håper jeg bare på en frisk liten spire, kjønn spiller ingen rolle[emoji7]
 
Tenker at på mange måter hadde det vært mye enklere med en gutt, har selv strevd mye med forholdet til mat, kropp og trening, og tenker på et vis at en slipper det med gutter. Men der er andre utfordringer da.

De har nøyaktig de samme utfordringene. ;)
 
Vi ønsket oss et barn, og ville ikke vite kjønn på forhånd.
Det blir det samme hvis vi er så heldige at vi kan få et barn til.
Kjønn er irrelevant, og er uansett ikke skrevet i stein. :)
 
Første svangerskap: hadde ingen formening om kjønn. Mannen ønsket seg jente (siden det bare er gutter på hans side) og jeg hadde ingen «preferanse»: vi valgte å ikke vite kjønnet før fødsel. Ut kom en jente.

Nr 2: ikke noe spesiell følelse hos mor og far er 50/50 på hvilket kjønn han ønsker seg men han tror det blir gutt. Vi har valgt å ikke vite denne gangen også. Så gleder oss til overraskelsen vår om noen uker.


Og for dere som gruer dere til rooooosa jenteperioder: 4 åringen vår finner de fleste klærne hun liker på gutteavdelinger, tråler rundt i Hulken/avengers utedress og vil ha alle andre farger enn rosa..!
 
Jeg har alltid ønsket meg 2 jenter. Fordi jeg har en søster, som jeg er veldig nær og fordi jeg ønsker å bli «mormor». Inntrykket mitt er at mormor har nærmere kontakt med barnebarn enn farmor i mange familier. Pappaen i huset ønsket seg gutt. Han er «livredd» tanken på å ha en 14 år gammel datter. Da vi fikk vite at nr 2 også blir jente ble han faktisk skuffet sa han. Selv om han er veldig stolt og fornøyd med datteren vi har :)

Jeg har også inntrykket av at de fleste ønsker seg jente. Særlig hvis førstemann er gutt.

Venninnen min fikk 2 gutter og har fått mange kommentarer på at nå får de vel en til så kanskje neste blir jente.. Men hun er fornøyd med å få 2 gutter og vil ikke ha flere barn, og sier hun synes det er litt sårt at det liksom ikke er «bra nok» med 2 gutter..
 
Jeg har alltid ønsket meg en datter, men ikke nødvendigvis som første barn, siden jeg selv har et veldig nært forhold til min mor og mormor. Tvert imot var jeg mentalt innstilt på at førstemann var en gutt siden «alle» rundt meg trodde at det var en gutt på vei siden jeg var i så fin form under svangerskapet. Men oul viste en jente :) Ble faktisk bittelitt skuffet der og da, men etter to dager hadde jeg vent meg til tanken og begynte å glede meg til at hun skulle komme :)

Med nummer to var jeg ekstremt avslappet med tanke på kjønn siden det ville være veldig hyggelig for storesøster å få en lillesøster, og hvis det skulle bli en gutt ville vi få en av hvert kjønn som er det jeg alltid har sett for meg :) Ut kom lillesøster, og vi kunne ikke ha vært mer fornøyde, hun er 7.5 mnd nå og jentene har allerede utrolig stor glede av hverandre <3

Derimot innrømmer jeg at hvis vi prøver oss på et tredje barn (noe jeg håper), hadde det vært litt ekstra stas å få en gutt :)
 
Vi har tre gutter og venter en hemmelighet i magen. Innstilt på gutt, men ønsker meg så veldig en frøken nå. Tror faktisk jeg kommer til å kjenne det stikke litt på oul hvis de sier gutt, men vet også at når barnet kommer så kunne det ikke være noen andre [emoji173]️ vi har bare gutter på begge sider av familien, og mange rundt oss maser om kjønn nå. Så utad gir jeg uttrykk for at jeg synes det er vel så hyggelig med gutt fordi det provoserer. Jeg kan jo ikke velge og jeg føler litt på at vi ikke leverer "bra nok" hvis det kommer gutt.
 
Vi har tre gutter og venter en hemmelighet i magen. Innstilt på gutt, men ønsker meg så veldig en frøken nå. Tror faktisk jeg kommer til å kjenne det stikke litt på oul hvis de sier gutt, men vet også at når barnet kommer så kunne det ikke være noen andre [emoji173]️ vi har bare gutter på begge sider av familien, og mange rundt oss maser om kjønn nå. Så utad gir jeg uttrykk for at jeg synes det er vel så hyggelig med gutt fordi det provoserer. Jeg kan jo ikke velge og jeg føler litt på at vi ikke leverer "bra nok" hvis det kommer gutt.

Jeg kjenner meg veldig igjen i dette. Venter nummer fire og «alle» maser om jenta. Har tre gutter [emoji4] Nå som det faktisk ER en jente i magen denne gangen, er jeg påpasselig med å understreke at det hadde vært like fint med en gutt, vil ikke at gutta mine skal oppleve at folk jubler fordi «endelig kommet det en jente».
 
Back
Topp