Å, den gulsotten er ekkel altså! Men enda godt at de kan gjøre noe med det, og at du har fått masse melk! 
ønsker dere en snarlig og god bedring! [emoji173]
ønsker dere en snarlig og god bedring! [emoji173]
Bittelillesøster
- Trådstarter AprilGlede
- Opprettet
Tusen takk, snille dere [emoji8] veldig kjedelige greier, og så ubehagelig med all dramatikken jeg opplever i forhold til det. Gråter mye, syns synd på, lengter og gråter enda mer...Å, den gulsotten er ekkel altså! Men enda godt at de kan gjøre noe med det, og at du har fått masse melk!
Lysbehandling er i utgangspunktet effektivt, men også viktig med store mengder mat, da billirubin fester seg til urin og avføring- og på den måten transporteres ut av kroppen.
Heldigvis masse melk, og hun bæsjer og tisser masse.
Venter spent på blodprøvesvar nå...Tror vi får svar om halvannen time [emoji87][emoji176]
Stakkar lille [emoji173] Så kjedelig med gulsott
Enkefalos
Forumet er livet
VIP
Assistert-jentene
Aprillykke 2017
Septemberbarna 2019
Oktoberlykke 2019
Krysser fingrene for bra blodprøvesvar nå [emoji173] Ikke rart du synes det er vanskelig. Man har jo nettopp født, og jeg regner med at det man har aller mest lyst til i hele verden, er å være sammen med babyen sin hele tiden
Takk dere [emoji176]Krysser fingrene for bra blodprøvesvar nå [emoji173] Ikke rart du synes det er vanskelig. Man har jo nettopp født, og jeg regner med at det man har aller mest lyst til i hele verden, er å være sammen med babyen sin hele tiden
Hun er nydelig, og det er ingenting jeg heller vil enn å ha henne inntil meg 24:7...Det er bare ubeskrivelig deilig [emoji176]
Nå var nettopp nyfødtsykepleieren her og sa at resultat fra blodprøve var kommet. Den hadde steget igjen, men hun ligger under lysgrensen, så fikk ha henne i senga mi i natt [emoji176][emoji7][emoji8] nye prøver i morgen tidlig...
Nattinatt
Håper og krysser fingre for gode svar på blodprøver nå. For en skjønn liten jente dere har fått.
Krysser fingrene for bra blodprøvesvar nå [emoji173] Ikke rart du synes det er vanskelig. Man har jo nettopp født, og jeg regner med at det man har aller mest lyst til i hele verden, er å være sammen med babyen sin hele tiden
Håper og krysser fingre for gode svar på blodprøver nå. For en skjønn liten jente dere har fått.
Enkefalos
Forumet er livet
VIP
Assistert-jentene
Aprillykke 2017
Septemberbarna 2019
Oktoberlykke 2019
Sov godt begge to [emoji8]
Hvordan har dagen din gått i dag? Fremdeles fremgang?
Etter enda et døgn i lys, ble vi endelig- igår kveld skrevet ut fra nyfødt og hentet hjem til
Flekkefjord [emoji175]
Vi er hjemme!!!!
Må til kontroll på sykehuset her, på lørdag for å sjekke at verdiene holder seg fint nede
I mellomtiden nytes lyden av Hedvig rundt oss [emoji175]
Flekkefjord [emoji175]
Vi er hjemme!!!!
Må til kontroll på sykehuset her, på lørdag for å sjekke at verdiene holder seg fint nede
I mellomtiden nytes lyden av Hedvig rundt oss [emoji175]
Å, så deilig å endelig kunne reise hjemEtter enda et døgn i lys, ble vi endelig- igår kveld skrevet ut fra nyfødt og hentet hjem til
Flekkefjord [emoji175]
Vi er hjemme!!!!
Må til kontroll på sykehuset her, på lørdag for å sjekke at verdiene holder seg fint nede
I mellomtiden nytes lyden av Hedvig rundt oss [emoji175]
Hvordan gikk det på sykehuset i går?
Verdiene hadde steget enda litt....Men svært lite egentlig, så nå skal vi ikke måle igjen før onsdag.
Med supernydelig vær, satte vi lille Hedvig i lysbehandling i vindusposten, med solbrillene fra nyfødtposten på
slik de gjorde i gamle dager [emoji6]
Fødselshistorien vår [emoji175]
Møtte på fødeavdelingen i Kristiansand, 15.03 klokken 0900.
Etter undersøkelse, og fastslått meget umodne forhold, ble det bestemt at ballongkateter ikke var mulig- da livmorhalsen var vendt bakover. Så, det ble satt inn modningstablett og vi ble koblet til ctg på OBSposten.
Det varte og det rakk, lite skjedde, annet enn at det faktisk modnet....Onsdag og torsdag gikk med, og jeg hadde nå fått 11 av 12 mulige tabletter....
Fredagen ble det først forsøkt å ta vannet....men, nei....
Det ble da satt et vaginalt innlegg(med samme stoff som tablettene) som skulle være svært potent og forventning om endring var så absolutt tilstede!! Jeg fikk masse sammentrekninger, kynnere og tildels nedpress...Men mest av alt følte jeg meg sliten, varm og rød...Natt til lørdag ble innlegget tatt ut, da sammentrekningene og kynnere kom for tett...Og jordmor på vakt ville se om kroppen min fortsatte å produsere rier på egenhånd. Vi sovnet, og sammentrekningene forsvant :-(
Neste morgen, lørdag 18.03, ble jeg igjen undersøkt, forholdene var litt mer modne, en liten åpning, og derfor ble det besluttet å ta vannet.
Vi pakket sammen tingene våre på OBSposten og ble flyttet til fødeavdelingen...Det var overveldende, og følelsesmessig var jeg sliten og redd for at jeg ikke skulle ha krefter nok til å klare fødselen.
Klokken 1130 tok de vannet....Det ble litt mer sammentrekninger, men absolutt ikke nok til å lage åpning...Så da klokken ble 1520 satte de meg på riedrypp. Etter en halvtime ble riene mer effektive og regelmessige.
Jordmor fant frem en pilatesball til oss, og den var helt fantastisk.
Mannen min satt på krakk bak meg, holdt rundt meg og fulgte med på ctg-overvåkningen...Han visste nøyaktig når riene begynte, og vi jobbet sammen gjennom hver eneste ri. Vi pustet og bevegde oss nesten dansende gjennom riene.
Da klokken ble 1815 ble jeg undersøkt og hadde da rett i overkant av 4 cm åpning...Og var nå i aktiv fødsel.
Etter en liten stund ble jeg fryktelig kvalm og kastet til slutt opp masse, innimellom rietakene....Nå begynte riene å ta seg kraftig opp, og det gikk ikke mer enn et minutt mellom hver rie den neste timen.
Da klokken passerte 19, fikk jeg lystgass, og pustet dypt og intenst i masken gjennom riene...Etter bare 10 minutter, kjente jeg at noe ble helt annerledes....Det presset på og jeg vred meg på ballen mens jeg prøvde panisk å puste meg gjennom smertene....Rien føltes som om den ikke ville stoppe, jeg følte at det rant av meg...Jeg husker at jeg ba om noe smertestillende med effekt....Jordmora spurte om det føltes som om jeg måtte på do, og jeg nesten brølte "JAAAAA"....Det var Lillemor som var på vei nedover, presset var vanvittig, og jeg slet med å komme meg opp i senga for å bli undersøkt.
"Oioi, se der ja" sa jordmora...."du har full åpning og babyen er snart her...!"
Jeg ble utrolig overrasket, og hadde trodd at jeg skulle jobbe meg gjennom dobbelt så mange rier....Presset var ekstremt, og ventetiden før jeg fikk klarsignal om å presse føltes som en evighet.
Klokken 1945 fikk jeg presse for første gang...Jeg trykket både med og uten rier, aldeles overveldet av presset jeg følte på....Måtte konsentrere meg veldig om å fokusere på det jordmora sa, og klare å slappe av...(ikke det letteste midt i en fødsel)
Hun var nesten ute og øyeblikket jeg hadde gruet meg til var kommet; the ring of fire....Mannen min bøyde seg over meg, jeg tviholdt rundt ham og pustet meg gjennom rien uten å trykke....Neste rie fikk jeg endelig presse igjen, og nå fødte jeg hode og skuldre....Neste rie kom resten av kroppen, og klokken 20:01 var vår lille, vakre, perfekte datter født, og ble lagt opp på brystet mitt.
Det vakre øyeblikket kan ikke måles med noe! Å krysse den målstreken er bare helt fantastisk!!
Etter ca et kvarter i fullstendig transe, kom en ny rie- og jeg måtte trykke ut morkaken.
Pappa klipte navlestrengen...
Jordmor og barnepleier undersøkte og viste oss morkaken...
Jordmor undersøkte meg, og måtte sy et par pyntesting ved urinrøret. Kjente det ikke en gang...!!
Lykken fylte rommet, hjertene våre....Tårene trilla....Alt var perfekt!
Lille Hedvig var 4170g, 50 cm og 37 cm rundt hodet.
Vårens vakreste eventyr [emoji175]
Møtte på fødeavdelingen i Kristiansand, 15.03 klokken 0900.
Etter undersøkelse, og fastslått meget umodne forhold, ble det bestemt at ballongkateter ikke var mulig- da livmorhalsen var vendt bakover. Så, det ble satt inn modningstablett og vi ble koblet til ctg på OBSposten.
Det varte og det rakk, lite skjedde, annet enn at det faktisk modnet....Onsdag og torsdag gikk med, og jeg hadde nå fått 11 av 12 mulige tabletter....
Fredagen ble det først forsøkt å ta vannet....men, nei....
Det ble da satt et vaginalt innlegg(med samme stoff som tablettene) som skulle være svært potent og forventning om endring var så absolutt tilstede!! Jeg fikk masse sammentrekninger, kynnere og tildels nedpress...Men mest av alt følte jeg meg sliten, varm og rød...Natt til lørdag ble innlegget tatt ut, da sammentrekningene og kynnere kom for tett...Og jordmor på vakt ville se om kroppen min fortsatte å produsere rier på egenhånd. Vi sovnet, og sammentrekningene forsvant :-(
Neste morgen, lørdag 18.03, ble jeg igjen undersøkt, forholdene var litt mer modne, en liten åpning, og derfor ble det besluttet å ta vannet.
Vi pakket sammen tingene våre på OBSposten og ble flyttet til fødeavdelingen...Det var overveldende, og følelsesmessig var jeg sliten og redd for at jeg ikke skulle ha krefter nok til å klare fødselen.
Klokken 1130 tok de vannet....Det ble litt mer sammentrekninger, men absolutt ikke nok til å lage åpning...Så da klokken ble 1520 satte de meg på riedrypp. Etter en halvtime ble riene mer effektive og regelmessige.
Jordmor fant frem en pilatesball til oss, og den var helt fantastisk.
Mannen min satt på krakk bak meg, holdt rundt meg og fulgte med på ctg-overvåkningen...Han visste nøyaktig når riene begynte, og vi jobbet sammen gjennom hver eneste ri. Vi pustet og bevegde oss nesten dansende gjennom riene.
Da klokken ble 1815 ble jeg undersøkt og hadde da rett i overkant av 4 cm åpning...Og var nå i aktiv fødsel.
Etter en liten stund ble jeg fryktelig kvalm og kastet til slutt opp masse, innimellom rietakene....Nå begynte riene å ta seg kraftig opp, og det gikk ikke mer enn et minutt mellom hver rie den neste timen.
Da klokken passerte 19, fikk jeg lystgass, og pustet dypt og intenst i masken gjennom riene...Etter bare 10 minutter, kjente jeg at noe ble helt annerledes....Det presset på og jeg vred meg på ballen mens jeg prøvde panisk å puste meg gjennom smertene....Rien føltes som om den ikke ville stoppe, jeg følte at det rant av meg...Jeg husker at jeg ba om noe smertestillende med effekt....Jordmora spurte om det føltes som om jeg måtte på do, og jeg nesten brølte "JAAAAA"....Det var Lillemor som var på vei nedover, presset var vanvittig, og jeg slet med å komme meg opp i senga for å bli undersøkt.
"Oioi, se der ja" sa jordmora...."du har full åpning og babyen er snart her...!"
Jeg ble utrolig overrasket, og hadde trodd at jeg skulle jobbe meg gjennom dobbelt så mange rier....Presset var ekstremt, og ventetiden før jeg fikk klarsignal om å presse føltes som en evighet.
Klokken 1945 fikk jeg presse for første gang...Jeg trykket både med og uten rier, aldeles overveldet av presset jeg følte på....Måtte konsentrere meg veldig om å fokusere på det jordmora sa, og klare å slappe av...(ikke det letteste midt i en fødsel)
Hun var nesten ute og øyeblikket jeg hadde gruet meg til var kommet; the ring of fire....Mannen min bøyde seg over meg, jeg tviholdt rundt ham og pustet meg gjennom rien uten å trykke....Neste rie fikk jeg endelig presse igjen, og nå fødte jeg hode og skuldre....Neste rie kom resten av kroppen, og klokken 20:01 var vår lille, vakre, perfekte datter født, og ble lagt opp på brystet mitt.
Det vakre øyeblikket kan ikke måles med noe! Å krysse den målstreken er bare helt fantastisk!!
Etter ca et kvarter i fullstendig transe, kom en ny rie- og jeg måtte trykke ut morkaken.
Pappa klipte navlestrengen...
Jordmor og barnepleier undersøkte og viste oss morkaken...
Jordmor undersøkte meg, og måtte sy et par pyntesting ved urinrøret. Kjente det ikke en gang...!!
Lykken fylte rommet, hjertene våre....Tårene trilla....Alt var perfekt!
Lille Hedvig var 4170g, 50 cm og 37 cm rundt hodet.
Vårens vakreste eventyr [emoji175]
Himmel og hav for et maraton! Blir sliten bare av å lese jwg. .. Men sterk og flink var du, og prinsessa di fikk du [emoji173] verdens beste premie dwt å få en baby i armeneFødselshistorien vår [emoji175]
Møtte på fødeavdelingen i Kristiansand, 15.03 klokken 0900.
Etter undersøkelse, og fastslått meget umodne forhold, ble det bestemt at ballongkateter ikke var mulig- da livmorhalsen var vendt bakover. Så, det ble satt inn modningstablett og vi ble koblet til ctg på OBSposten.
Det varte og det rakk, lite skjedde, annet enn at det faktisk modnet....Onsdag og torsdag gikk med, og jeg hadde nå fått 11 av 12 mulige tabletter....
Fredagen ble det først forsøkt å ta vannet....men, nei....
Det ble da satt et vaginalt innlegg(med samme stoff som tablettene) som skulle være svært potent og forventning om endring var så absolutt tilstede!! Jeg fikk masse sammentrekninger, kynnere og tildels nedpress...Men mest av alt følte jeg meg sliten, varm og rød...Natt til lørdag ble innlegget tatt ut, da sammentrekningene og kynnere kom for tett...Og jordmor på vakt ville se om kroppen min fortsatte å produsere rier på egenhånd. Vi sovnet, og sammentrekningene forsvant :-(
Neste morgen, lørdag 18.03, ble jeg igjen undersøkt, forholdene var litt mer modne, en liten åpning, og derfor ble det besluttet å ta vannet.
Vi pakket sammen tingene våre på OBSposten og ble flyttet til fødeavdelingen...Det var overveldende, og følelsesmessig var jeg sliten og redd for at jeg ikke skulle ha krefter nok til å klare fødselen.
Klokken 1130 tok de vannet....Det ble litt mer sammentrekninger, men absolutt ikke nok til å lage åpning...Så da klokken ble 1520 satte de meg på riedrypp. Etter en halvtime ble riene mer effektive og regelmessige.
Jordmor fant frem en pilatesball til oss, og den var helt fantastisk.
Mannen min satt på krakk bak meg, holdt rundt meg og fulgte med på ctg-overvåkningen...Han visste nøyaktig når riene begynte, og vi jobbet sammen gjennom hver eneste ri. Vi pustet og bevegde oss nesten dansende gjennom riene.
Da klokken ble 1815 ble jeg undersøkt og hadde da rett i overkant av 4 cm åpning...Og var nå i aktiv fødsel.
Etter en liten stund ble jeg fryktelig kvalm og kastet til slutt opp masse, innimellom rietakene....Nå begynte riene å ta seg kraftig opp, og det gikk ikke mer enn et minutt mellom hver rie den neste timen.
Da klokken passerte 19, fikk jeg lystgass, og pustet dypt og intenst i masken gjennom riene...Etter bare 10 minutter, kjente jeg at noe ble helt annerledes....Det presset på og jeg vred meg på ballen mens jeg prøvde panisk å puste meg gjennom smertene....Rien føltes som om den ikke ville stoppe, jeg følte at det rant av meg...Jeg husker at jeg ba om noe smertestillende med effekt....Jordmora spurte om det føltes som om jeg måtte på do, og jeg nesten brølte "JAAAAA"....Det var Lillemor som var på vei nedover, presset var vanvittig, og jeg slet med å komme meg opp i senga for å bli undersøkt.
"Oioi, se der ja" sa jordmora...."du har full åpning og babyen er snart her...!"
Jeg ble utrolig overrasket, og hadde trodd at jeg skulle jobbe meg gjennom dobbelt så mange rier....Presset var ekstremt, og ventetiden før jeg fikk klarsignal om å presse føltes som en evighet.
Klokken 1945 fikk jeg presse for første gang...Jeg trykket både med og uten rier, aldeles overveldet av presset jeg følte på....Måtte konsentrere meg veldig om å fokusere på det jordmora sa, og klare å slappe av...(ikke det letteste midt i en fødsel)
Hun var nesten ute og øyeblikket jeg hadde gruet meg til var kommet; the ring of fire....Mannen min bøyde seg over meg, jeg tviholdt rundt ham og pustet meg gjennom rien uten å trykke....Neste rie fikk jeg endelig presse igjen, og nå fødte jeg hode og skuldre....Neste rie kom resten av kroppen, og klokken 20:01 var vår lille, vakre, perfekte datter født, og ble lagt opp på brystet mitt.
Det vakre øyeblikket kan ikke måles med noe! Å krysse den målstreken er bare helt fantastisk!!
Etter ca et kvarter i fullstendig transe, kom en ny rie- og jeg måtte trykke ut morkaken.
Pappa klipte navlestrengen...
Jordmor og barnepleier undersøkte og viste oss morkaken...
Jordmor undersøkte meg, og måtte sy et par pyntesting ved urinrøret. Kjente det ikke en gang...!!
Lykken fylte rommet, hjertene våre....Tårene trilla....Alt var perfekt!
Lille Hedvig var 4170g, 50 cm og 37 cm rundt hodet.
Vårens vakreste eventyr [emoji175]
Gratulerer nok en gang [emoji173]
Åååå, våknet med frostrier og verk i kroppen..Særlig det ene brystet...
Feberen viser 38,6'og jeg sitter bare her og skjelver :-(
Brystbetennelse?? Må komme meg til legen, men e heima aleina og vett jammen ikkje koss æg ska komma meg.....[emoji33][emoji58][emoji40][emoji24][emoji141][emoji541][emoji551][emoji603]
Feberen viser 38,6'og jeg sitter bare her og skjelver :-(
Brystbetennelse?? Må komme meg til legen, men e heima aleina og vett jammen ikkje koss æg ska komma meg.....[emoji33][emoji58][emoji40][emoji24][emoji141][emoji541][emoji551][emoji603]
Høres ut som brystbetennelse ja
du har ikke noen venner eller familie i nærheten som kan hjelpe deg?
Jo, men ikke akkurat nå....[emoji24] Fryktelig vondt!Høres ut som brystbetennelse ja
Har fått legetime, og satser på taxi ned....Kan ikke kjøre bil i denne feberørska....