jeg fikk i går påvist MA. Lille spire hadde ikke utviklet seg siden uke 7, altså to uker.
I går ettermiddag begynte styrtblødningen..
Jeg blør enda noe helt sinnsykt og har myyye smerter..
Men det som er mest slitsomt? Jeg klarer ikke stoppe å gråte. Jeg har grått siden jeg begynte å spotte for to dager siden. Og siden MA var et faktum har jeg hulkegrått konstant. Jeg har sovet et par timer i natt, men tårene renner med en gang jeg våkner.
Jeg vet det sikkert er mye hormoner som spille inn her. Men jeg trenger å vite at jeg ikke er alene og at det er flere som reagerte som meg. Noen må også fortelle meg at det vil gjøre mindre vondt (både fysisk og psykisk) veldig snart, for dette klarer jeg ikke så mye mer av...
I går ettermiddag begynte styrtblødningen..
Jeg blør enda noe helt sinnsykt og har myyye smerter..
Men det som er mest slitsomt? Jeg klarer ikke stoppe å gråte. Jeg har grått siden jeg begynte å spotte for to dager siden. Og siden MA var et faktum har jeg hulkegrått konstant. Jeg har sovet et par timer i natt, men tårene renner med en gang jeg våkner.
Jeg vet det sikkert er mye hormoner som spille inn her. Men jeg trenger å vite at jeg ikke er alene og at det er flere som reagerte som meg. Noen må også fortelle meg at det vil gjøre mindre vondt (både fysisk og psykisk) veldig snart, for dette klarer jeg ikke så mye mer av...