Hvordan komme seg igjennom SA?

[Hirka]

jeg fikk i går påvist MA. Lille spire hadde ikke utviklet seg siden uke 7, altså to uker.
I går ettermiddag begynte styrtblødningen..
Jeg blør enda noe helt sinnsykt og har myyye smerter..
Men det som er mest slitsomt? Jeg klarer ikke stoppe å gråte. Jeg har grått siden jeg begynte å spotte for to dager siden. Og siden MA var et faktum har jeg hulkegrått konstant. Jeg har sovet et par timer i natt, men tårene renner med en gang jeg våkner.

Jeg vet det sikkert er mye hormoner som spille inn her. Men jeg trenger å vite at jeg ikke er alene og at det er flere som reagerte som meg. Noen må også fortelle meg at det vil gjøre mindre vondt (både fysisk og psykisk) veldig snart, for dette klarer jeg ikke så mye mer av...

 

[Bobla]

jeg fikk i går påvist MA. Lille spire hadde ikke utviklet seg siden uke 7, altså to uker.
I går ettermiddag begynte styrtblødningen..
Jeg blør enda noe helt sinnsykt og har myyye smerter..
Men det som er mest slitsomt? Jeg klarer ikke stoppe å gråte. Jeg har grått siden jeg begynte å spotte for to dager siden. Og siden MA var et faktum har jeg hulkegrått konstant. Jeg har sovet et par timer i natt, men tårene renner med en gang jeg våkner.

Jeg vet det sikkert er mye hormoner som spille inn her. Men jeg trenger å vite at jeg ikke er alene og at det er flere som reagerte som meg. Noen må også fortelle meg at det vil gjøre mindre vondt (både fysisk og psykisk) veldig snart, for dette klarer jeg ikke så mye mer av...

Så forferdelig trist å høre at du har mistet spiren din [emoji17] sender deg en stor trøsteklem [emoji173]

Det er nok individuelt hvor lenge den mest ekstreme sorgen varer. For min del slapp den gradvis fra og med ca. 3 dager etter SAen var et faktum. Nå har det gått 4 mnd siden jeg mistet første gang, og det gjør meg fremdeles trist å tenke på det som skulle ha vært. Jeg klarer ikke å se for meg at det vil slippe 100 % før jeg har gjennomført et vellykket svangerskap.

Jeg håper virkelig at du får det bedre snart [emoji173]

 

[Hirka]

Så forferdelig trist å høre at du har mistet spiren din [emoji17] sender deg en stor trøsteklem [emoji173]

Det er nok individuelt hvor lenge den mest ekstreme sorgen varer. For min del slapp den gradvis fra og med ca. 3 dager etter SAen var et faktum. Nå har det gått 4 mnd siden jeg mistet første gang, og det gjør meg fremdeles trist å tenke på det som skulle ha vært. Jeg klarer ikke å se for meg at det vil slippe 100 % før jeg har gjennomført et vellykket svangerskap.

Jeg håper virkelig at du får det bedre snart [emoji173]

Hei! Husker deg fra IKM gruppa! Hvordan går det?
Jeg håper sorgen slipper snart. Selv om det er helt ekstremt feil å tenke sånn, og jeg vet det, så sliter jeg med skyldfølelse. Går igjennom den siste mnd igjen og igjen på hva jeg kan ha gjort feil. Jeg VET jo at det ikke er min skyld... men alikevell. Gruer meg sååå til å tilbake på jobb. Hva skal jeg si liksom? Ingen visste at jeg var gravid. Var du sykemeldt noe etter SA?
Og hvor lang tid gikk det før du hadde EL og/eller TR igjen?

Nå har jeg en sånn rar greie med at jeg skal gjøre alt jeg ikke kunne som gravif. Spiste spekeskinke og bror til frokost, og bomma en snus av mannen. Som om jeg trasser liksom... huff!

 

[Hirka]

Oi ble noen skrivefeil her, men men..

 

[Eskimonika]

Nå har jeg en sånn rar greie med at jeg skal gjøre alt jeg ikke kunne som gravif. Spiste spekeskinke og bror til frokost, og bomma en snus av mannen. Som om jeg trasser liksom... huff!

Tror den trassen der er veldig vanlig. Det er litt sånn jeg trøster meg med etter å ha mistet (8 aborter på ett år), alt jeg ikke kan spise/drikke som gravid..
For meg er det viktig å vite at jeg ikke har gjort noe "galt" mens jeg er gravid. Altså at når det går galt kan jeg ikke tenke at "dersom hvis"....

Sorgen blir lettere selv om det ikke føles sånn. Men plutselig kan den komme tilbake også. De siste gangene har jeg vært langt nede frem til ny EL og da kommer optimismen litt igjen..
Jeg kjenner tidvis nå på sorgen over den jeg egentlig skulle fått i juni, men stort sett kan jeg ikke tillate meg å tenke på det som skulle vært for da klarer jeg ikke komme videre.
Har vært SM ifm at jeg hadde en BO/MA. Da tok det meg lang tid å komme tilbake på jobb, men etter vanlige tidlige aborter har jeg ikke vært borte.

 

[Bobla]

Hei! Husker deg fra IKM gruppa! Hvordan går det?
Jeg håper sorgen slipper snart. Selv om det er helt ekstremt feil å tenke sånn, og jeg vet det, så sliter jeg med skyldfølelse. Går igjennom den siste mnd igjen og igjen på hva jeg kan ha gjort feil. Jeg VET jo at det ikke er min skyld... men alikevell. Gruer meg sååå til å tilbake på jobb. Hva skal jeg si liksom? Ingen visste at jeg var gravid. Var du sykemeldt noe etter SA?
Og hvor lang tid gikk det før du hadde EL og/eller TR igjen?

Nå har jeg en sånn rar greie med at jeg skal gjøre alt jeg ikke kunne som gravif. Spiste spekeskinke og bror til frokost, og bomma en snus av mannen. Som om jeg trasser liksom... huff!

For å være helt ærlig så går det litt opp og ned. Tr kom for et par dager siden, og jeg merker at humøret går rett til bunns. Det kommer seg nok igjen når heksa har dratt.

Jeg har ikke vært sykmeldt, men brukte en egenmeldingsdag den første gangen. Andre gang var jeg ikke borte fra jobb. Jeg har eget kontor på jobb, og trenger strengt tatt ikke å omgås folk om jeg ikke vil. Hadde jeg hatt en jobb i f.eks. et serviceyrke, er det godt mulig jeg hadde vært hjemme lengre/blitt sykmeldt. Skal nevnes at jeg ikke hadde fysiske smerter noen av gangene.

Etter første SA gikk syklusen rett tilbake til normalen, og jeg ble gravid igjen med en gang. Etter andre SA var det imidlertid litt kluss. Jeg blødde nesten ikke, og ble derfor anbefalt av St. Olavs å vente en syklus med å prøve på nytt, slik at kroppen fikk rensket opp. Første pp etter det (altså syklus nr. 2 etter SA) ble bare 24 dager, mot vanligvis 29. Nå ser det ut som at syklusen har stabilisert seg igjen, i alle fall håpet jeg det. Endte på 30 dager denne gangen.

Du er absolutt ikke alene om å på trass gjøre ting man ikke kan som gravid. Jeg har så langt spist både spekeskinke og salami, og i morgen skal jeg ut og ta et par drinker med noen venner.

Jeg håper at skyldfølelsen din slipper taket så raskt som mulig. Det er ingenting du kunne gjort for å forhindre det som skjedde, og du har ikke gjort noe galt. Krysser fingrene for at det raskt klaffer for dere på nytt, og at den spiren sitter helt til mål [emoji173]

 

[Hirka]

For å være helt ærlig så går det litt opp og ned. Tr kom for et par dager siden, og jeg merker at humøret går rett til bunns. Det kommer seg nok igjen når heksa har dratt.

Jeg har ikke vært sykmeldt, men brukte en egenmeldingsdag den første gangen. Andre gang var jeg ikke borte fra jobb. Jeg har eget kontor på jobb, og trenger strengt tatt ikke å omgås folk om jeg ikke vil. Hadde jeg hatt en jobb i f.eks. et serviceyrke, er det godt mulig jeg hadde vært hjemme lengre/blitt sykmeldt. Skal nevnes at jeg ikke hadde fysiske smerter noen av gangene.

Etter første SA gikk syklusen rett tilbake til normalen, og jeg ble gravid igjen med en gang. Etter andre SA var det imidlertid litt kluss. Jeg blødde nesten ikke, og ble derfor anbefalt av St. Olavs å vente en syklus med å prøve på nytt, slik at kroppen fikk rensket opp. Første pp etter det (altså syklus nr. 2 etter SA) ble bare 24 dager, mot vanligvis 29. Nå ser det ut som at syklusen har stabilisert seg igjen, i alle fall håpet jeg det. Endte på 30 dager denne gangen.

Du er absolutt ikke alene om å på trass gjøre ting man ikke kan som gravid. Jeg har så langt spist både spekeskinke og salami, og i morgen skal jeg ut og ta et par drinker med noen venner.

Jeg håper at skyldfølelsen din slipper taket så raskt som mulig. Det er ingenting du kunne gjort for å forhindre det som skjedde, og du har ikke gjort noe galt. Krysser fingrene for at det raskt klaffer for dere på nytt, og at den spiren sitter helt til mål [emoji173]

Jeg har være hjemme fra jobb i 2 dager nå. Har blødd veldig veldig masse og hatt både feber og smerter. En tur på sykehus og en på legevakt, så ble litt tøff den runden her

Håper at jeg er klar for jobb på mandag, men er rundt mennesker hele tiden så kommer litt ann på om hodet er på plass og.

Vi tenker å prøve igjen før mens, fikk beskjed om at det var greit så stoler på det

 

[Fregnefanten]

Så grusomt!![emoji173] men du er ikke alene!
Da jeg mistet i uke 7+4 i april klarte jeg ikke stort annet enn å gråte i nesten en uke i strekk etterpå, mistet all gnist og var sur på samboeren for alt.. fikk spørsmål fra legen om jeg ville ha ukentlige samtaler, men bare tilbudet hjalp nok til at jeg ikke trengte. Helt ærlig: det tok meg noen mnd før jeg hadde det bra og kunne tenke på lille som kunne vært uten å bryte litt sammen, MEN etter å ha tømt meg for tårer den første uken ble det litt bedre.. og ja, er en klisjé, men det er sant at tiden hjelper! [emoji173]
Snakk ut med samboeren om du trenger det, snakk med legen om det føles rett, bare husk å ta vare på deg selv oppi alt dette [emoji173] du har lov til å være lei deg, og din reaksjon på alt som skjer er helt rett. Litt selvpleie en dag snart kan gjerne hjelpe, noe som du er veldig glad i og som gjerne får tankene litt bort fra alt det dumme?
Sender deg en stor klem[emoji173] det kommer en dag hvor det føles litt lettere, og ikke ha dårlig samvittighet for at du føler deg bra igjen når dagen kommer! [emoji173] du er sterk, jeg heier på deg videre!! [emoji173][emoji8]

 

[Hirka]

Så grusomt!![emoji173] men du er ikke alene!
Da jeg mistet i uke 7+4 i april klarte jeg ikke stort annet enn å gråte i nesten en uke i strekk etterpå, mistet all gnist og var sur på samboeren for alt.. fikk spørsmål fra legen om jeg ville ha ukentlige samtaler, men bare tilbudet hjalp nok til at jeg ikke trengte. Helt ærlig: det tok meg noen mnd før jeg hadde det bra og kunne tenke på lille som kunne vært uten å bryte litt sammen, MEN etter å ha tømt meg for tårer den første uken ble det litt bedre.. og ja, er en klisjé, men det er sant at tiden hjelper! [emoji173]
Snakk ut med samboeren om du trenger det, snakk med legen om det føles rett, bare husk å ta vare på deg selv oppi alt dette [emoji173] du har lov til å være lei deg, og din reaksjon på alt som skjer er helt rett. Litt selvpleie en dag snart kan gjerne hjelpe, noe som du er veldig glad i og som gjerne får tankene litt bort fra alt det dumme?
Sender deg en stor klem[emoji173] det kommer en dag hvor det føles litt lettere, og ikke ha dårlig samvittighet for at du føler deg bra igjen når dagen kommer! [emoji173] du er sterk, jeg heier på deg videre!! [emoji173][emoji8]

Tusen takk for gode ord
Ting er litt bedre i dag. Jeg har vært på sykehuset igjen pga feber og dårlig allmenntilstand. Heldigvis ser det ut til at alt bra og at alt som skal ut er ute. Kroppen er rett og slett litt i "nødmodus" og jeg er fysisk of psykisk ganske kjørt. Betryggende at det er bare en tlf som skal til for å komme inn på sjekk. Føler meg utrolig godt ivaretatt av helsevesenet!
Nå er hodet litt mer på plass og jeg er fast bestemt på at Mamma, det SKAL jeg bli
Håper alt står bra til med deg og lille spire?

 

[Bobla]

Jeg har være hjemme fra jobb i 2 dager nå. Har blødd veldig veldig masse og hatt både feber og smerter. En tur på sykehus og en på legevakt, så ble litt tøff den runden her

Håper at jeg er klar for jobb på mandag, men er rundt mennesker hele tiden så kommer litt ann på om hodet er på plass og.

Vi tenker å prøve igjen før mens, fikk beskjed om at det var greit så stoler på det

Huff, det hørtes rett og slett forferdelig ut [emoji17] håper du tar den tiden du trenger før du starter på jobb igjen.

Ja, så lenge du er ferdig med å blø så skal det være helt greit å prøve igjen med en gang. Vi fikk som nevnt beskjed om å vente fordi jeg blødde veldig lite, og at det dermed sannsynligvis var rester igjen.

Håper det verste er over snart, både fysisk og psykisk [emoji173]

 

[Fregnefanten]

Tusen takk for gode ord [emoji813]red
Ting er litt bedre i dag. Jeg har vært på sykehuset igjen pga feber og dårlig allmenntilstand. Heldigvis ser det ut til at alt bra og at alt som skal ut er ute. Kroppen er rett og slett litt i "nødmodus" og jeg er fysisk of psykisk ganske kjørt. Betryggende at det er bare en tlf som skal til for å komme inn på sjekk. Føler meg utrolig godt ivaretatt av helsevesenet!
Nå er hodet litt mer på plass og jeg er fast bestemt på at Mamma, det SKAL jeg bli [emoji813]red
Håper alt står bra til med deg og lille spire?

Godt at du blir godt ivaretatt!! [emoji173] det hjelper utrolig i en slik situasjon.
Håper spiren din sitter fort igjen [emoji4]

Takk som spør [emoji173] I teorien er alt som det skal, men jeg klarer nok ikke slappe av før ul på mandag. Klarer nok ikke slappe helt av på en stund, men skal prøve [emoji4]

 

[Hirka]

Godt at du blir godt ivaretatt!! [emoji173] det hjelper utrolig i en slik situasjon.
Håper spiren din sitter fort igjen [emoji4]

Takk som spør [emoji173] I teorien er alt som det skal, men jeg klarer nok ikke slappe av før ul på mandag. Klarer nok ikke slappe helt av på en stund, men skal prøve [emoji4]

Ååå så spennende med UL da!
Hvor lenge etter SA begynte dere å prøve? Og testet du for EL? Jeg har nå bestilt to pakker tester, en med EL og en GR. Når jeg er ferdig med å blø begrunner jeg å følge med for å se om GR blir negativ og så om EL blir positiv. Gjorde du noe slikt?

 

[Fregnefanten]

Ååå så spennende med UL da!
Hvor lenge etter SA begynte dere å prøve? Og testet du for EL? Jeg har nå bestilt to pakker tester, en med EL og en GR. Når jeg er ferdig med å blø begrunner jeg å følge med for å se om GR blir negativ og så om EL blir positiv. Gjorde du noe slikt?

Vi begynte å prøve med en gang etter sa, som endte i kjemisk. Prøvde på nytt med en gang, enda en kjemisk. Måtte ha en mnd pause for å få hodet på plass før ny prøving, som også endte i kjemisk. Alle disse pp'ene brukte jeg el-test, solvipect, salvie-te og grapefruktjuice. Brukte også wild yam en pp.
Denne pp'en brukte jeg ikke noe pga vi var på ferie, og da klaffet det! [emoji28]

Jeg tror kroppen min ble utrolig stresset av alt som skjedde, så jeg har faktisk ikke hatt en mnd med skikkelig el-slim siden før første gang jeg ble gravid [emoji85]
Så tipset mitt til deg; prøv så godt du kan å slappe av og ikke bli helt opphengt i prøvingen, for det blir fort slitsomt [emoji85] ta det med ro og nyt hverandre, dette er tross alt siste stunden dere har hverandre for dere selv for en stund [emoji173]

Min historie er litt spesiell da, det er ikke vanlig å miste så mange ganger. Forskning viser at de aller fleste går et fullgått svangerskap etter en sa, så dere har absolutt oddsen på deres side [emoji173][emoji4]

 

[Hirka]

Vi begynte å prøve med en gang etter sa, som endte i kjemisk. Prøvde på nytt med en gang, enda en kjemisk. Måtte ha en mnd pause for å få hodet på plass før ny prøving, som også endte i kjemisk. Alle disse pp'ene brukte jeg el-test, solvipect, salvie-te og grapefruktjuice. Brukte også wild yam en pp.
Denne pp'en brukte jeg ikke noe pga vi var på ferie, og da klaffet det! [emoji28]

Jeg tror kroppen min ble utrolig stresset av alt som skjedde, så jeg har faktisk ikke hatt en mnd med skikkelig el-slim siden før første gang jeg ble gravid [emoji85]
Så tipset mitt til deg; prøv så godt du kan å slappe av og ikke bli helt opphengt i prøvingen, for det blir fort slitsomt [emoji85] ta det med ro og nyt hverandre, dette er tross alt siste stunden dere har hverandre for dere selv for en stund [emoji173]

Min historie er litt spesiell da, det er ikke vanlig å miste så mange ganger. Forskning viser at de aller fleste går et fullgått svangerskap etter en sa, så dere har absolutt oddsen på deres side [emoji173][emoji4]

Jeg føler meg utrolig nok ganske avslappet. Vi har jo bevist at hi kan bli gravide, og det raskt. Pga jobbreiser så hadde vi bare sex EN gang når jeg ble gravid nå
Men er samtidig veldig innstilt på at gravid, det SKAL jeg bli
Husker du sånn ca hvor lenge etter SA du hadde eggløsning? Og hvor langt var du da når du mistet?