Kaste opp under fødsel?

Jeg må nesten stille et oppfølger spm til alle sammen : er dere ikke veldig traumatisert av opplevelsen? Jeg sitter her med haken i fanget når jeg leser alle historiene deres :schocked028 er så redd for at etter å ha født en gang skal jeg være så traumatisert at jeg må ha både psykolog for å komme meg videre og i værste fall aldri få flere barn! :sad010
 
hvor mange fødsler har du hatt? Kastet du opp? Personlig veldig pysete på oppkast, ikke kastet opp siden jeg var 4 år (19 år siden) og uansett hvor kvalm jeg er så kaster jeg ikke opp. Virker ikke som det er sånn kroppen min ønsker å "løse" problemet. Og det er jeg mektig glad for! Livredd for å kaste opp når jeg skal føde! Har ikke vært kvalm eller kastet opp under svangerskapet heldigvis :)
Ja kastet opp en gang under fødselen men det var pga e prøvde lystgass :) tok ikke mere lystgass da så gikk det greit. Etter ungen var født ble e bedt om å ta litt lystgass for å få morkaka ut men var livredd for å spy igjen men gjorde det ikke :)
 
Ja kastet opp en gang under fødselen men det var pga e prøvde lystgass :) tok ikke mere lystgass da så gikk det greit. Etter ungen var født ble e bedt om å ta litt lystgass for å få morkaka ut men var livredd for å spy igjen men gjorde det ikke :)
Appropos, hvordan er det å få ut morkaka kontra babyen? Hørt noen synes det er verre :s
 
Var ikke verre :) synes ikke det var ille å føde heller da :)
Så bra :) jeg er helt vettskremt av hele opplegget jeg! Kan ikke tenke meg noe mer skummelt enn å føde. Ikke pga smertene men fordi jeg er redd for å kaste opp, besvime osv. Jeg vet at sånne situasjoner takler jeg veldig dårlig. I tillegg være naken nedentil og alt fokus skal være der gjør det bare helt utenkelig for meg å skulle føde!
 
Så bra :) jeg er helt vettskremt av hele opplegget jeg! Kan ikke tenke meg noe mer skummelt enn å føde. Ikke pga smertene men fordi jeg er redd for å kaste opp, besvime osv. Jeg vet at sånne situasjoner takler jeg veldig dårlig. I tillegg være naken nedentil og alt fokus skal være der gjør det bare helt utenkelig for meg å skulle føde!
Likte heller ikke tanken på å være naken nedentil men alt det glemte jeg når e kom på føden :) og besvimte ikke, kastet opp kun den ene gangen ellers gikk alt kjempe fint :)
 
Hva er zofran? Kan man få det for å forhindre kvalme under fødsel for eksempel?
Zofran er noe en får om ikke andre tabletter mot kvalme funker, det er kvalmenedsettende tabletter, så du kan nok ikke bare få det uten videre. Er veldig dyrt og en må dekke det selv og søke om å få tilbake penger når en overstiger egenandelen. (1700kr tror eg den var på) Kreftpasienter får zofran mot kvalme under behandling. Ikke alle blir kvalm og kaster opp under fødsel :) Eg slet med kvalme hele svangerskapet og måtte ha zofran for å greie å holde på noe næring.
 
Zofran er noe en får om ikke andre tabletter mot kvalme funker, det er kvalmenedsettende tabletter, så du kan nok ikke bare få det uten videre. Er veldig dyrt og en må dekke det selv og søke om å få tilbake penger når en overstiger egenandelen. (1700kr tror eg den var på) Kreftpasienter får zofran mot kvalme under behandling. Ikke alle blir kvalm og kaster opp under fødsel :) Eg slet med kvalme hele svangerskapet og måtte ha zofran for å greie å holde på noe næring.
Åja :) kanskje jeg burde (hvis det er lov) ta det før fødselen da? Jeg tror jeg fungerer bedre i en sånn situasjon om kvalme og oppkast er ute av bildet
 
Skal mye til før jeg kaster opp også. Og det er så ille for det blir vanligvis bedre etterpå selv om det er skikkelig fælt å kaste opp. Er jo verst rett for, med kvalmen.

Men oppkast under fødselen plaget meg nesten ikke. Smertene var så altoppslukende. Grudde meg til å kanskje måtte kaste opp i tillegg, som om rier ikke var nok liksom. Men det gikk veldig greit. Var liksom ikke de samme "harde krampene" som tok kroppen, som ved omgangssyken. Og var så "borte i riesmerter" at jeg merket ikke at jeg måtte spy før rett før, var ikke langvarig kvalme eller noe. Og det å kaste opp var ganske lett og smertefritt. Selv om det er ekkelt uansett altså.

Siste gangen lå jeg på ryggen og spydde, fordi jeg lå på operasjonsbordet klart til ks. Det var ekkelt mtp at jeg ikke fikk sette meg opp og bøye meg framover, men det gikk greit:

Omgangssyken jeg fikk 2 år etterpå var verre enn "fødespyingen", men bedre enn jeg husker omgangssyken før. Hadde spydd så mye at jeg var mer "vant til det". Var mye roligere. Før synes jeg det var så ekkelt å ikke få puste, men nå var jeg mer avslappet og bare "ventet til kroppen var ferdig".
Kjenner meg veldig igjen i hva du skriver :) men når man hater å kaste opp så tenker jeg det må være traumatiserende å spy i en sånn setting? Tenker at kaster jeg opp under denne fødselen kommer jeg ikke til å tørre føde igjen Omgangssyken kan man ikke styre, men jeg har faktisk vært sånn at i frykt for å kaste opp drikker jeg ikke sprit osv, nesten litt sykelig frykt for å kaste opp! Unngår alt som kan gjøre at jeg kaster opp Flaks for meg har svangerskapet så langt vært uten kvalme og oppkast :)
 
Åja :) kanskje jeg burde (hvis det er lov) ta det før fødselen da? Jeg tror jeg fungerer bedre i en sånn situasjon om kvalme og oppkast er ute av bildet
Det frarådes fordi det kan påvirke babyen i magen. Det gies kun når det er medisinsk nødvendig. Så du får ikke det av legen bare fordi du ikke vil kaste opp under fødselen. Ingen vil vel kaste opp, ingen liker det.

Man kaster ikke nødvendigvis opp av kvalme under fødsel. Det kan være at kroppen ønsker å kvitte seg med mageinnhold. Det kan være riene som presser på magesekken. Det kan være hormoner. Det kan være alt som skjer i kroppen som er årsaken. Det er helt normalt. La kroppen ordne opp. Livet skjer - man kan ikke kontrollere og bestemme alt selv i detalj.
 
Appropos, hvordan er det å få ut morkaka kontra babyen? Hørt noen synes det er verre :s

Har knapt merket noe til morkaka i noen av mine fødsler. Fikk beskjed om å presse og kjente bare at den gled ut, ikke vondt eller noe.
 
2 graviditeter hvor jeg var kvalm ca 1-2 uker ene gangen uten å kaste opp. Men kastet opp begge fødslene
 
Har født 2 ganger, ikke kastet opp.
Ble kvalm av lystgassen med første, men kastet ikke opp.

Jeg tenker at når man først er i fødsel så er det så mye annet som skjer at man ikke helt har fokuset på å være redd for å kaste opp, men det er mine tanker.
Jeg skulle egentlig ikke ha barn fordi jeg ikke turte å føde (redd for smerten), men jeg tenkte ikke så mye på det når det først satte igang. Og når jeg har taklet en fødsel uten epidural som endte med klipp og nesten totalruptur, så klarer du deg også [emoji6]
Jeg tror alfa og omega er å ikke tenke så mye på det hverken i forkant eller underveis. Livet kan man ikke styre, noe må man bare takle når man står i det. Ser man litt statistisk på svarene i denne tråden så er det omtrent halvparten av hver. De fleste som spyr under fødsel ser ut til å ha vært kvalme under svangerskapene. Jeg var riktignok veldig kvalm og spydde mye med nr to, men hun ble tatt med planlagt KS, så jeg vet jo ikke om jeg hadde spydd under fødsel der.
 
Har født 2 ganger, ikke kastet opp.
Ble kvalm av lystgassen med første, men kastet ikke opp.

Jeg tenker at når man først er i fødsel så er det så mye annet som skjer at man ikke helt har fokuset på å være redd for å kaste opp, men det er mine tanker.
Jeg skulle egentlig ikke ha barn fordi jeg ikke turte å føde (redd for smerten), men jeg tenkte ikke så mye på det når det først satte igang. Og når jeg har taklet en fødsel uten epidural som endte med klipp og nesten totalruptur, så klarer du deg også [emoji6]
Jeg tror alfa og omega er å ikke tenke så mye på det hverken i forkant eller underveis. Livet kan man ikke styre, noe må man bare takle når man står i det. Ser man litt statistisk på svarene i denne tråden så er det omtrent halvparten av hver. De fleste som spyr under fødsel ser ut til å ha vært kvalme under svangerskapene. Jeg var riktignok veldig kvalm og spydde mye med nr to, men hun ble tatt med planlagt KS, så jeg vet jo ikke om jeg hadde spydd under fødsel der.
Ja, det har du nok rett i :) jeg er veldig dårlig på å leve i nuet Brukt mye tid på å grue meg til fødsel selv før jeg ble gravid. Jeg er så redd at jeg skal få helt angst når fødselen setter i gang så jeg mister helt kontroll over følelser og kroppen min
 
Har født 2 ganger, ikke kastet opp.
Ble kvalm av lystgassen med første, men kastet ikke opp.

Jeg tenker at når man først er i fødsel så er det så mye annet som skjer at man ikke helt har fokuset på å være redd for å kaste opp, men det er mine tanker.
Jeg skulle egentlig ikke ha barn fordi jeg ikke turte å føde (redd for smerten), men jeg tenkte ikke så mye på det når det først satte igang. Og når jeg har taklet en fødsel uten epidural som endte med klipp og nesten totalruptur, så klarer du deg også [emoji6]
Jeg tror alfa og omega er å ikke tenke så mye på det hverken i forkant eller underveis. Livet kan man ikke styre, noe må man bare takle når man står i det. Ser man litt statistisk på svarene i denne tråden så er det omtrent halvparten av hver. De fleste som spyr under fødsel ser ut til å ha vært kvalme under svangerskapene. Jeg var riktignok veldig kvalm og spydde mye med nr to, men hun ble tatt med planlagt KS, så jeg vet jo ikke om jeg hadde spydd under fødsel der.

Jeg spydde faktisk flere ganger under fødselen med lillebror, enn jeg gjorde i hele svangerskapet til da. :p (en gang av svangerskapskvalme, to ganger under fødselen). Det er jo faktisk dobbelt så mye, lol. :D
 
Ja, det har du nok rett i :) jeg er veldig dårlig på å leve i nuet Brukt mye tid på å grue meg til fødsel selv før jeg ble gravid. Jeg er så redd at jeg skal få helt angst når fødselen setter i gang så jeg mister helt kontroll over følelser og kroppen min
Men da blir jo angsten også større, når man går og tenker på det hele tiden [emoji6]
Alt blir så mye større da.

Jeg mener, jeg digger ikke å spy jeg heller, men jeg dør jo ikke av det [emoji6]
 
Jeg spydde faktisk flere ganger under fødselen med lillebror, enn jeg gjorde i hele svangerskapet til da. [emoji14] (en gang av svangerskapskvalme, to ganger under fødselen). Det er jo faktisk dobbelt så mye, lol. :D
Hihi, ja det er det dobbelte [emoji13]
Og ingen regel uten unntak [emoji13]

Jeg har ikke finregnet på alle svarene altså, bare registrerte at det var litt av hvert alternativ. [emoji4]
 
Hihi, ja det er det dobbelte [emoji13]
Og ingen regel uten unntak [emoji13]

Jeg har ikke finregnet på alle svarene altså, bare registrerte at det var litt av hvert alternativ. [emoji4]

Nei, virker jo som om det er veldig individuelt. Er vel logisk at de som har hypermesis gjerne spyr under fødselen også, i alle fall. :p
 
Åja :) kanskje jeg burde (hvis det er lov) ta det før fødselen da? Jeg tror jeg fungerer bedre i en sånn situasjon om kvalme og oppkast er ute av bildet
Du må ha resept og det får du nok ikke med mindre du har hyperemesis og andre tabletter er prøvd ut :) Ikke bekymre deg slik for om du skulle bli kvalm under fødsel, ikke alle blir det.
 
Ja, det har du nok rett i :) jeg er veldig dårlig på å leve i nuet Brukt mye tid på å grue meg til fødsel selv før jeg ble gravid. Jeg er så redd at jeg skal få helt angst når fødselen setter i gang så jeg mister helt kontroll over følelser og kroppen min
Snakk med jordmor eller lege om angsten din. Det er normalt å grue seg litt for det ukjente og det er jo ikke sånn helt behagelig.

Jeg kan likevel med hånden på hjertet helt ærlig si at jeg synes det er trist at jeg aldri skal føde igjen. Føde er kroppen min god på. Jeg har ikke kontroll over den nei, men det er helt greit. Det trenger jeg ikke. Kroppen ordner opp. Og jordmor veileder meg underveis. Jeg ante ikke at å kaste opp under fødselen var så vanlig. Har knapt hørt om det før. Dvs. Det har jeg sikkert for jeg har lest mange fødselshistorier, men ikke festet meg med det. Ingen liker å kaste opp men det er stort sett uvesentlig i det store og det hele der og da.
 
Back
Topp