Zyrtec

T

TonjeJenta

Forumet er livet
VIP
Var noen i en annen tråd som at det var helt greit å bruke Zyrtec når man er gravid, jeg har hørt helt omvendt altså. Og man skal ikke bruke noe medisin uten å ha spurt legen. Fins en annen type allergimedisin man kan bruke som gravid, men ikke zyrtec.

Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Utilstrekkelig erfaring. Fordelen ved bruk av preparatet under svangerskap bør vurderes i forhold til mulig risiko

... tenkte jeg bare skulle si det jeg har lært liksom... men anbefaler alle å snakke med lege før man tar noe som helst.
 
Aww.. søt du er da, og sier ifra [;)]
 
Jeg har fått beskjed om å ikke bruke noen allergimedisiner av min lege (men jeg har hørt om at det er en eldre type som kan brukes, men som man blir trøtt som bivirkning og da trøtthet hovedsaklig er mitt problem når jeg er allergisk er det litt poengløst for meg).
 
Støtter denne...synes man ikke skal innta noe som en ikke har fått et "JA" fra legen om å kunne bruke...holder ikke å google på nettet, eller høre med andre om de har brukt det...selv er jeg kjempe forsiktig med å bruke medikamenter generelt i svangerskapet. Føler jeg stoler på kompetansen til legen, og sier han at det er trygt å bruke, gjør jeg det[:)]
 
Jeg reagerte på det samme, men fikk ikke til å svare på tråden (bv tuller med meg innimellom). Da jeg gikk med snuppa fikk jeg resept på en annen medisin, men den har rød trekant og legen advarte om at man blir VEEEELDIG trøtt av den. Legen min sa i alle fall at det er eneste allergimedisin man kan ta når man er gravid. Jeg var så heldig at allergien forsvant under svangerskapet, og den har ikke kommet igjen, så jeg behøvde aldri å ta de dumme tablettene
 
Ja, de allegitablettene man kan ta heter noe på P.... husker ikke helt hva. Grunnen til at de er trygge å ta er pga det er de eldste sorten som er på markedet. Og på grunn av det kan de avvise skade på fosteret over tid. De andre tablettene er det heller ikke påvist noe skade, men de har ikke vært på markedet så lenge så de vet ikke noe for sikkert. De har heller ikke lov å teste på mennesker.
 
ORIGINAL: Nr 4

Støtter denne...synes man ikke skal innta noe som en ikke har fått et "JA" fra legen om å kunne bruke...holder ikke å google på nettet, eller høre med andre om de har brukt det...selv er jeg kjempe forsiktig med å bruke medikamenter generelt i svangerskapet. Føler jeg stoler på kompetansen til legen, og sier han at det er trygt å bruke, gjør jeg det[:)]
 
Jordmor som jeg var til i forrige uke kunne informere om at de hadde fått nye retningslinjer med tanke på Zyrtec og graviditet. Tidligere har gravide og ammende blitt frarådet, fra i år av har de sluttet med denne frarådingen.
 
 
I Norsk Legemiddelhåndbok står det om [link=http://www.legemiddelhandboka.no/xml/main.php?frid=Lk-09-allergi-122&ID=LK-09-Allergi-1621&stord=61251]L9.1.1.1 Zyrtec (cetirizin)[/link]:
 
Graviditet, amming:
Det er ingen holdepunkter for at antihistaminer er skadelige for fosteret. Det er foreløpig mindre erfaring med annengenerasjons antihistaminer enn med førstegenerasjons antihistaminer.
 
De vanligste bivirkningene som ammende mødre spontant har rapportert ved bruk av førstegenerasjons antihistaminer, er døsighet eller irritabilitet hos brystbarnet. Pga. de sederende egenskapene til denne legemiddelgruppen bør muligens annengenerasjons antihistaminer hvor overgangen til morsmelk er liten, benyttes ved amming. Antihistaminer kan en sjelden gang redusere melkeproduksjonen. Se også de enkelte legemidlene.
Øyedråper/nesespray: Risiko for farmakologiske effekter hos barnet ved amming ansees som liten. Når perorale legemiddelformuleringer (tabletter) kan brukes av ammende, ansees lokal behandling (dråper/spray) for akseptabelt.
 
 




[link=http://www.legemiddelhandboka.no/xml/main.php?frid=Lk-09-allergi-544&ID=Lk-09-allergi-633&stord=61558]L9.1.2.2 Polaramin (deksklorfeniramin)[/link]
--> er de andre allergitabelettene dere sannsynligvis tenker på.. Det stemmer at det er en av de eldste sortene på markedet, og en av bivirkningene er at man ofte blir usannsynlig trøtt av å ta disse. Men som det også står: Polaramin er "Et førstevalgsmiddel ved allergi når et førstegenerasjons antihistamin skal velges."
 
 
Og for de som er ekstra interesserte kan jeg lime inn resten av kapittelet om histaminer...
L9.1  Histamin H1-antagonister
Antihistaminer
Annengenerasjons antihistaminer: Cetirizin ( [link=http://www.legemiddelhandboka.no/xml/main.php?frid=Lk-09-allergi-122&b_start=1][/link]), desloratadin ( [link=http://www.legemiddelhandboka.no/xml/main.php?frid=LK-09-Allergi-1731&b_start=1&ID=LK-09-Allergi-1732#LK-09-Allergi-1732][/link]), ebastin ( [link=http://www.legemiddelhandboka.no/xml/main.php?frid=Lk-09-allergi-190&b_start=1][/link]), fexofenadin ( [link=http://www.legemiddelhandboka.no/xml/main.php?frid=Lk-09-allergi-230&b_start=1][/link]), levocetirizin ( [link=http://www.legemiddelhandboka.no/xml/main.php?frid=LK-09-Allergi-1759&b_start=1&ID=LK-09-Allergi-1760#LK-09-Allergi-1760][/link]), loratadin ( [link=http://www.legemiddelhandboka.no/xml/main.php?frid=Lk-09-allergi-273&b_start=1][/link])Førstegenerasjons antihistaminer: Alimemazin ( [link=http://www.legemiddelhandboka.no/xml/main.php?frid=Lk-09-allergi-485&b_start=1][/link]), deksklorfeniramin ( [link=http://www.legemiddelhandboka.no/xml/main.php?frid=Lk-09-allergi-544&b_start=1][/link]), prometazin ( [link=http://www.legemiddelhandboka.no/xml/main.php?frid=Lk-09-allergi-696&b_start=1][/link])Førstegenerasjons antihistaminer mot kvalme: Cyklizin ( [link=http://www.legemiddelhandboka.no/xml/main.php?frid=Lk-09-allergi-763&b_start=1][/link]) klorcyklizin ( [link=http://www.legemiddelhandboka.no/xml/main.php?frid=Lk-09-allergi-801&b_start=1][/link]), meklozin ( [link=http://www.legemiddelhandboka.no/xml/main.php?frid=Lk-09-allergi-853&b_start=1][/link])Antihistaminer til lokal bruk: Azelastin ( [link=http://www.legemiddelhandboka.no/xml/main.php?frid=Lk-09-allergi-919&b_start=1][/link]), emedastin ( [link=http://www.legemiddelhandboka.no/xml/main.php?frid=Lk-09-allergi-946&b_start=1][/link]), ketotifen ( [link=http://www.legemiddelhandboka.no/xml/main.php?frid=LK-09-Allergi-1793&b_start=1&ID=LK-09-Allergi-1794#LK-09-Allergi-1794][/link]), levokabastin ( [link=http://www.legemiddelhandboka.no/xml/main.php?frid=Lk-09-allergi-976&b_start=1][/link]), olopatadin ( [link=http://www.legemiddelhandboka.no/xml/main.php?frid=LK-09-Allergi-2056&b_start=1&ID=LK-09-Allergi-2057#LK-09-Allergi-2057][/link]), antazolin–tetryzolin ( [link=http://www.legemiddelhandboka.no/xml/main.php?frid=Lk-09-allergi-1063&b_start=1][/link])
Egenskaper:
Kompetitive H1-reseptorantagonister. Enkelte hindrer også dannelse og frigjøring av mediatorsubstanser fra betennelsesceller. Mest effektiv blokade av reseptorene får man når midlene tas før histaminfrigjøringen har startet. Bør tas forebyggende. Legemidlene motvirker effektivt kløe, renning og nysing. De er imidlertid mindre effektive mot nesetetthet hvor også H2-reseptorer spiller en rolle.

  • Førstegenerasjons antihistaminer passerer lett blod-hjernebarrieren og har sederende, antikolinerg og antiserotonerg effekt. Dette forklarer den antiemetiske effekten. Forskjellige antihistaminer med likeverdig antiemetisk effekt skilles etter grad av sedativ virkning, som ofte er individuell. Førstegenerasjons antihistaminer er å foretrekke ved vestibulært betinget kvalme og brekning.

  • Annengenerasjons antihistaminer passerer i mindre grad blod-hjernebarrieren, gir mindre sentralnervøse effekter og har ikke effekt ved kvalme.

  • Antihistaminer til lokal bruk. Erfaringen er begrenset, men lokale antihistaminer synes å være effektivt mot nysing, renning fra nesen, samt kløe i slimhinnene i nese og øyne.Kombinasjonspreparat med antihistamin og adrenergikum (antazolin–tetryzolin) finnes som øyedråper.Indikasjoner:
    Antihistaminer kan brukes som eneste behandling dersom plagene er lette og kortvarige, spesielt hvis nesetetthet ikke er noe problem. Ved moderate til alvorlige symptomer som varer utover noen dager er lokale steroider førstevalg, ev. kombinert med antihistaminer. Dersom pasienten i tillegg til rhinitt har andre histaminutløste symptomer, f.eks. konjunktivitt, atopisk dermatitt eller kløende ubehag i hals og svelg, kan en forsøke antihistaminer alene eller i tillegg til glukokortikoider.

  • Annengenerasjons antihistaminer bør foretrekkes fremfor førstegenerasjons antihistaminer pga. sistnevntes sederende effekt. I enkelte tilfeller kan den sederende effekten være nyttig, f.eks. ved søvnforstyrrende atopisk dermatitt. Da vil førstegenerasjonspreparater kunne være førstevalg. I tillegg til rhinitt brukes histamin H1-antagonister ved urtikaria, atopisk dermatitt, anafylaktisk sjokk og insektbitt.

  • Førstegenerasjons antihistaminer er indisert ved alle former for kvalme, oppkast og bevegelsessyke utløst via vestibularisapparatet og sentralnervesystemet, se foran.Dosering og administrasjon:
    Antihistaminer doseres 1–2 ganger daglig. For annengenerasjons antihistaminer er det som regel lite å hente ved å øke dosen utover det som er anbefalt her (kan gi økt risiko for bl.a. sentralnervøse bivirkninger). Ved manglende effekt anbefales heller å forsøke et annet antihistamin. For øvrig henvises til de enkelte midlene nedenfor.Bivirkninger:  


  • Førstegenerasjons antihistaminer: Sedasjon sees hyppig og kommer i tillegg til nedsatt allmenntilstand og tretthet som sykdommen selv kan gi, spesielt hos barn og unge. Legemidlene har også antikolinerg effekt som kan gi plagsom munntørrhet. Både alimemazin og prometazin er fentiazinderivater, og bivirkninger som er karakteristiske for denne type midler f.eks. ekstrapyramidale symptomer, kan forekomme. Plutselig spedbarnsdød er blitt rapportert i forbindelse med alimemazin og prometazin.

  • Annengenerasjons antihistaminer: Sedasjon forekommer, men er mindre uttalt enn for førstegenerasjons antihistaminer. Sedasjon og tretthet opptrer oftest ved forhøyet dosering. Makrolidantibiotika, ketokonazol eller andre imidazolderivater hemmer metabolismen av ebastin og loratadin, og forlenget QT-intervall er rapportert for ebastin i kombinasjon med erytromycin/ketokonazol. Andre rapporterte bivirkninger er svimmelhet, hodepine og gastrointestinale plager (kvalme, smerter, diaré). De to nyeste antihistaminene levocetirizin og desloratadin ser ikke ut til å passere blod-hjerne-barrieren. Det er heller ingen holdepunkter for at disse påvirker hjertets ledningsapparat.

  • Lokale antihistaminer kan gi lokal irritasjon.Interaksjoner:
    Se G6 [link=http://forum.babyverden.no/javascript:openWindow('popup.php?seks_id=87016&element=a&ref=Gk-06b-inttab03-1714',500,400)]Antihistaminer, førstegenerasjons[/link]. Annengenerasjons antihistaminer, se de enkelte midlene. Graviditet, amming:
    Det er ingen holdepunkter for at antihistaminer er skadelige for fosteret. Det er foreløpig mindre erfaring med annengenerasjons antihistaminer enn med førstegenerasjons antihistaminer.De vanligste bivirkningene som ammende mødre spontant har rapportert ved bruk av førstegenerasjons antihistaminer, er døsighet eller irritabilitet hos brystbarnet. Pga. de sederende egenskapene til denne legemiddelgruppen bør muligens annengenerasjons antihistaminer hvor overgangen til morsmelk er liten, benyttes ved amming. Antihistaminer kan en sjelden gang redusere melkeproduksjonen. Se også de enkelte legemidlene.Øyedråper/nesespray: Risiko for farmakologiske effekter hos barnet ved amming ansees som liten. Når perorale legemiddelformuleringer (tabletter) kan brukes av ammende, ansees lokal behandling (dråper/spray) for akseptabelt. Forsiktighetsregler:
    Risiko for høye plasmakonsentrasjoner ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Varsomhet med førstegenerasjons antihistaminer bør utvises hvor antikolinerg effekt er uheldig, f.eks. ved trangvinkelglaukom, prostatahypertrofi, demens, ved samtidig bruk av andre antikolinergt virkende legemidler og midler med sentralnervøst dempende effekt, spesielt hos eldre. Må heller ikke brukes ved forgiftninger med antikolinergika. Antikolinergika kan gi nedsatt tåreflod og problemer i forbindelse med bruk av kontaktlinser. Førstegenerasjons antihistaminer er klassifisert som spesielt trafikkfarlige.Informasjon til pasienten:
    Forsiktighet med alkohol og andre sentralt dempende stoffer. Forsiktighet med bilkjøring og liknende, spesielt initialt. Dette gjelder først og fremst ved bruk av førstegenerasjons antihistaminer, men til en viss grad også for annengenerasjonsmidlene. Kombinasjon:
    Mindre egnet til kombinasjon med metoklopramid og antipsykotika på grunn av økt bivirkningsrisiko (kvalmebehandling).   
     
    Jeg har selv pollen allergi.Alt fra bjørk,grass og burot dvs heeeele sesongen[&o]Jeg var på min første kontroll og fikk da ikke lov til å gå på noe som helst,barnet er så lite og sensitivt for sånt enda!Jeg har en del tøffe dager her med allergi anfall,bekkenløsning,jobbing ,kvalme og en sønn på litt over 1 år som krever sitt[:)][:o]Aner mange ganger ikke hvordan jeg får det til,men det går på en måte uansett!!!
     
    De har nok forskjellige holdninger og det varierer hvor godt enkelte leger holder seg oppdatert.. Legemiddelhåndboka oppdateres fra år til år, og er det oppslagsverket fastlegene (stort sett?) forholder seg til. Synes i grunn legene har en litt opphauset status i samfunnet vårt jeg.. Med mindre de har spesialisert seg er det ikke lange utdanninga de har med tanke på alt pensumet som skal rekkes over på de 6 årene. Man finner vel så mye informasjon om man søker litt selv på et gitt emne på internett (selvsagt med et kritisk blikk på kildene sine, vitenskaplige artikkeldatabaser, og legemiddelhåndboka som jeg har tilgjengelig gjennom jobben. f.eks), i forhold til hva denne allmennpraktiserende legen kan sitte å fortelle. [8|]
     
    Men jeg er forsåvidt enig, vil heller være føre vár, og utsette det lille gullet for minst mulig av det som kan være skummelt. [;)]
     
    Jeg skrev vel også i den andre tråden at jeg også ble anbefalt av min lege både forrige gang og denne gangen å holde meg unna anti histaminer (allergi tabletter) om jeg klarte det. Jeg er sterkt plaget med hele sesongen fra bjørk til burot, forrige gang var jeg mye mindre plaget enn vanlig - denne gangen ser det ikke ut som om jeg slipper unna...
     
    Uansett så synes jeg at man når man er så heldig å ha blitt gravid at man skal ta alt på ramme alvor og spørre legen om alle medisiner - kanskje utenom paracet som det jo er opplest og vedtatt at ikke er farlig om man ikke vanligvis reagerer på det.
     
    Greit og vite[:)] 
     
    You must log in or register to reply here.
    Back
    Topp