Yngre/mindre embryo tidlig UL

[Ulvehungeren]

Hei!

jeg var på tidlig UL i dag (8+0), men fikk beskjed om at embryoet var mye mindre enn det skulle ha vært. Og tross i dårlige bilder anslo hun det til å være nesten 1,5 uker yngre. Noe jeg vet ikke er mulig. Da jeg testet positiv 2/3 dager før forventet mens (min utregning). Da er det eneste to mulige forklaringer: 1. Legen tok feil/såg feil eller 2. Embryoet har ikke utviklet seg sånn som det skal. Kjenner jeg synes det er vanskelig å ikke bli bekymret og merker at jeg mister håpet på at det her skal gå bra. Og syns det er vanskelig å bare vente og se. Skulle ta ny UL i uke 12 om jeg ikke hadde abortert før den tid, sa legen. Og la til at jeg ikke skulle bekymre meg Er det noen som har opplevd lignende? Håper noen vil dele, både positivt og negativt utfall

 

[ruccola]

Hei, ser det er en stund siden du skrev dette innlegget, men jeg kom over det nå mens jeg prøvde å finne noen som har gått gjennom det samme her inne.

Jeg var på tidlig ultralyd nå på onsdag, og skulle vært 7+0 ut i fra mine beregninger. Hjertet slo, men embryoet var for lite til at det kunne stemme i følge gynekologen; det ble målt til 4mm og burde ha vært det dobbelte. Hun spurte om det var mulig at jeg var kortere på vei enn hva jeg selv trodde, men jeg og mannen får det ikke til å stemme med tanke på når jeg fikk positiv test. Det var en del sykdom og diverse på hjemmebane som gjør at det er kun er ett samleie som kan være aktuelt mtp eggløsning/befruktning. Så det ser ut som om embryoet ikke har utviklet seg som det skal.
Vi skal tilbake nå onsdag den 22. for en ny sjekk. Vi går bare rundt og bekymrer oss, det er helt j*** å gå rundt og vente og prøve å håpe på det beste, for vi frykter dårlig nytt. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver.
Samtidig skal det bli godt å få et svar også, og å eventuelt kunne gå videre. Jeg er tross alt glad for at vi bestemte oss for å ta en TUL nå i stedet for å vente enda flere uker. Grunnen til at vi valgte det var for at jeg hadde en liten blødning i påska samt at jeg synes symptomene for det meste har forsvunnet. Vet at begge deler ikke trenger å bety noe, det kan fortsatt gå helt fint, men det var altså nok til at vi bestemte oss for en tidlig ultralyd for å sjekke.

 

[Kalinnea]

Ikke så positiv erfaring å dele her..
Jeg var på TUL da jeg var ca 8 uker, pluss minus et par dager. Jeg hadde ikke eksakt dato fordi jeg hadde uregelmessig mens. Men jeg hadde kun hatt sex én gang på to måneder, så jeg visste når jeg ble gravid, minus et par dager for befruktning.
Men legen målte fosteret til at jeg bare kunne være seks uker på vei, og fant ikke noe hun kunne garantere var hjerteslag. Fikk beskjed om å komme tilbake om to uker for ny TUL. Privat og dyrt så klart, og ingen henvisning til videre legehjelp. Hun trodde nok ikke på meg da jeg sa jeg var 8 uker..
Uka etter mistet jeg fosteret, og det må ha vært en MA hvor fosteret døde da i uke 6.

 

[FruHåpefull82]

Hvordan gikk det med deg?

Hadde det likedan, men dessverre ikke positiv utgang.
Visste med sikkerhet at embryo ikke kunne være mindre, mtp når vi la inn aksjer og jeg hadde eggløsning, men jordmor sa at embryo var mye mindre enn at jeg kunne være 7 uker på vei. Hadde ny kontroll da jeg var 10 uker, og da hadde det dessverre endt i MA. Aborten kom naturlig i uke 12.

 

[FruHåpefull82]

Hei, ser det er en stund siden du skrev dette innlegget, men jeg kom over det nå mens jeg prøvde å finne noen som har gått gjennom det samme her inne.

Jeg var på tidlig ultralyd nå på onsdag, og skulle vært 7+0 ut i fra mine beregninger. Hjertet slo, men embryoet var for lite til at det kunne stemme i følge gynekologen; det ble målt til 4mm og burde ha vært det dobbelte. Hun spurte om det var mulig at jeg var kortere på vei enn hva jeg selv trodde, men jeg og mannen får det ikke til å stemme med tanke på når jeg fikk positiv test. Det var en del sykdom og diverse på hjemmebane som gjør at det er kun er ett samleie som kan være aktuelt mtp eggløsning/befruktning. Så det ser ut som om embryoet ikke har utviklet seg som det skal.
Vi skal tilbake nå onsdag den 22. for en ny sjekk. Vi går bare rundt og bekymrer oss, det er helt j*** å gå rundt og vente og prøve å håpe på det beste, for vi frykter dårlig nytt. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver.
Samtidig skal det bli godt å få et svar også, og å eventuelt kunne gå videre. Jeg er tross alt glad for at vi bestemte oss for å ta en TUL nå i stedet for å vente enda flere uker. Grunnen til at vi valgte det var for at jeg hadde en liten blødning i påska samt at jeg synes symptomene for det meste har forsvunnet. Vet at begge deler ikke trenger å bety noe, det kan fortsatt gå helt fint, men det var altså nok til at vi bestemte oss for en tidlig ultralyd for å sjekke.

Håper de har positivt nytt å komme med til uka - at feks embryo vokser i rykk og napp, eller at egget festet seg sent (det trøstet jeg meg med da jeg gikk og ventet). Det er virkelig for j.... å gå og vente og vente ...
Klem fra meg!

 

[ruccola]

Ikke så positiv erfaring å dele her..

Hadde det likedan, men dessverre ikke positiv utgang.

Takk for at dere delte deres erfaring også. Jeg skal komme tilbake med en oppdatering selv etter timen på onsdag. Er realist og regner med at det blir dårlig nytt, at det går mot en MA, men får ta det som det kommer.

 

[Happiness36]

Var på TUL rett før påske og der fant gynekologen en liten fostersekk uten noe, og en større fostersekk med fosteranlegg og alt lå fint og høyt i livmoren. Hun anslo at jeg da var i uke 6, men jeg har etter el tester anslått at jeg da var i uke 7+. Vi har hatt ett samleie etter det, så aner ikke om kroppen ikke slapp egget første gangen, og tydeligvis er to egg sluppet. Det stemmer heller ikke helt med når jeg testa positivt. Skal på ny time tirsdag og prøver å ikke få helt hetta. Hatt masse symptomer, men nå syns jeg kvalmen har gått litt over. Regner egentlig med dårlige nyheter på tirsdag, men håper så klart at vi skal få se et bankende hjerte. Var der en gang før det og da så vi kun en fostersekk også, så aner ikke hvorfor den andre Fostersekken plutselig dukka opp ved neste ul. Den andre gynekologen var mye mer grundig, først prøvde vi en maskin, da så hun bare en tom fostersekk, men sa vi skulle prøve en bedre maskin og at jeg måtte tømme blæra. Da fant hun altså to fostersekker og hun så intakt fosteranlegg.. har målt hCG som hadde steget bra nok fra torsdag til mandag, ul var onsdag. Sikkert ikke meninga vi skal vite alt, men jeg har utrolig stort behov for å vite. Så skal bli godt å få en avklaring nå, uansett hvilket utfall vi får. Skal egentlig være i uke 10 nå, så da bør vi se noe om jeg så er ei uke kortere...

 

[Ulvehungeren]

Hei, ser det er en stund siden du skrev dette innlegget, men jeg kom over det nå mens jeg prøvde å finne noen som har gått gjennom det samme her inne.

Jeg var på tidlig ultralyd nå på onsdag, og skulle vært 7+0 ut i fra mine beregninger. Hjertet slo, men embryoet var for lite til at det kunne stemme i følge gynekologen; det ble målt til 4mm og burde ha vært det dobbelte. Hun spurte om det var mulig at jeg var kortere på vei enn hva jeg selv trodde, men jeg og mannen får det ikke til å stemme med tanke på når jeg fikk positiv test. Det var en del sykdom og diverse på hjemmebane som gjør at det er kun er ett samleie som kan være aktuelt mtp eggløsning/befruktning. Så det ser ut som om embryoet ikke har utviklet seg som det skal.
Vi skal tilbake nå onsdag den 22. for en ny sjekk. Vi går bare rundt og bekymrer oss, det er helt j*** å gå rundt og vente og prøve å håpe på det beste, for vi frykter dårlig nytt. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver.
Samtidig skal det bli godt å få et svar også, og å eventuelt kunne gå videre. Jeg er tross alt glad for at vi bestemte oss for å ta en TUL nå i stedet for å vente enda flere uker. Grunnen til at vi valgte det var for at jeg hadde en liten blødning i påska samt at jeg synes symptomene for det meste har forsvunnet. Vet at begge deler ikke trenger å bety noe, det kan fortsatt gå helt fint, men det var altså nok til at vi bestemte oss for en tidlig ultralyd for å sjekke.

hei! Jeg krysser fingrene for deg og vet så godt hvordan du har det nå For meg ble det dessverre ingen «happy ending». For tilbake uken etter og da hadde hjertet sluttet å slå. Morkaken vokste mye den uken sa jordmoren og det såg ut til at kroppen ikke hadde skjønt det. Hadde hatt noen småblødninger før, bare så vidt litt blod på papiret. Kroppen satte i gang selv 1,5uke fra første UL. Trodde alt var ute pga stort blodtap. Endte med livmorbetennelse og blodforgiftning. Det var ett mareritt, men det gikk bra. Håper det går rette veien for deg, det mener jeg virkelig

 

[ruccola]

Var på TUL rett før påske og der fant gynekologen en liten fostersekk uten noe, og en større fostersekk med fosteranlegg og alt lå fint og høyt i livmoren. Hun anslo at jeg da var i uke 6, men jeg har etter el tester anslått at jeg da var i uke 7+. Vi har hatt ett samleie etter det, så aner ikke om kroppen ikke slapp egget første gangen, og tydeligvis er to egg sluppet. Det stemmer heller ikke helt med når jeg testa positivt. Skal på ny time tirsdag og prøver å ikke få helt hetta. Hatt masse symptomer, men nå syns jeg kvalmen har gått litt over. Regner egentlig med dårlige nyheter på tirsdag, men håper så klart at vi skal få se et bankende hjerte. Var der en gang før det og da så vi kun en fostersekk også, så aner ikke hvorfor den andre Fostersekken plutselig dukka opp ved neste ul. Den andre gynekologen var mye mer grundig, først prøvde vi en maskin, da så hun bare en tom fostersekk, men sa vi skulle prøve en bedre maskin og at jeg måtte tømme blæra. Da fant hun altså to fostersekker og hun så intakt fosteranlegg.. har målt hCG som hadde steget bra nok fra torsdag til mandag, ul var onsdag. Sikkert ikke meninga vi skal vite alt, men jeg har utrolig stort behov for å vite. Så skal bli godt å få en avklaring nå, uansett hvilket utfall vi får. Skal egentlig være i uke 10 nå, så da bør vi se noe om jeg så er ei uke kortere...

Håper du får/fikk gode nyheter i dag, krysser fingrene for deg. Det er godt med en avklaring uansett ja, jeg tenker det samme angående morgendagen. Gruer meg, men samtidig blir det godt å få det unnagjort også, og så kunne ta det derfra.

hei! Jeg krysser fingrene for deg og vet så godt hvordan du har det nå For meg ble det dessverre ingen «happy ending». For tilbake uken etter og da hadde hjertet sluttet å slå. Morkaken vokste mye den uken sa jordmoren og det såg ut til at kroppen ikke hadde skjønt det. Hadde hatt noen småblødninger før, bare så vidt litt blod på papiret. Kroppen satte i gang selv 1,5uke fra første UL. Trodde alt var ute pga stort blodtap. Endte med livmorbetennelse og blodforgiftning. Det var ett mareritt, men det gikk bra. Håper det går rette veien for deg, det mener jeg virkelig

Takk for at du svarte. Trist å høre at det endte slik, og med livmorbetennelse og blodforgiftning i tillegg, så skjønner jeg godt at det var et mareritt å komme gjennom!
Jeg håper det beste jeg også, men stålsetter meg for det verste. Men takk for lykkeønskningen, kommer til å gi lyd fra meg i morgen kveld tenker jeg på hvordan det gikk (har time sent på dagen).

 

[Happiness36]

Håper du får/fikk gode nyheter i dag, krysser fingrene for deg. Det er godt med en avklaring uansett ja, jeg tenker det samme angående morgendagen. Gruer meg, men samtidig blir det godt å få det unnagjort også, og så kunne ta det derfra.



Takk for at du svarte. Trist å høre at det endte slik, og med livmorbetennelse og blodforgiftning i tillegg, så skjønner jeg godt at det var et mareritt å komme gjennom!
Jeg håper det beste jeg også, men stålsetter meg for det verste. Men takk for lykkeønskningen, kommer til å gi lyd fra meg i morgen kveld tenker jeg på hvordan det gikk (har time sent på dagen).

Det gikk dessverre ikke bra for meg. Plommesekken og gestasjonssekken hadde vokst masse, men embryoet var bare 3-4 mm og de så ingen hjerteaksjon. Er jo altfor lite også til hvor langt jeg skulle vært på vei. De sjekka meg skikkelig grundig, to leger holdt på en god stund. Skal få kontroll ul før de gir meg tabletter på mandag, men alt håp er jo ute. Er naturens måte å sortere på, sa gyn...

 

[ruccola]

Det ble dessverre dårlig nytt for oss også i dag, men det var vi forsåvidt forberedt på.

Gunekologen kunne ikke se noe annet enn muligens en liten rest av fosteranlegget i dag, så i løpet av uken som har gått har embryoet gått til grunne. Så da blir det cytotec og smertestillende i kveld, og ny prøving når alt dette er over. Forhåpentlig lykkes vi neste gang

Takk for delte erfaringer og håpefulle ord (og takk for at jeg fikk «kuppe» tråden din litt, Ulvehungeren!). Selv om man ikke ønsker dette for noen så hjelper det litt å vite at man ikke er helt alene, tross alt.

 

[Happiness36]

Det ble dessverre dårlig nytt for oss også i dag, men det var vi forsåvidt forberedt på.

Gunekologen kunne ikke se noe annet enn muligens en liten rest av fosteranlegget i dag, så i løpet av uken som har gått har embryoet gått til grunne. Så da blir det cytotec og smertestillende i kveld, og ny prøving når alt dette er over. Forhåpentlig lykkes vi neste gang

Takk for delte erfaringer og håpefulle ord (og takk for at jeg fikk «kuppe» tråden din litt, Ulvehungeren!). Selv om man ikke ønsker dette for noen så hjelper det litt å vite at man ikke er helt alene, tross alt.

Så leit å høre at det gikk denne veien for deg også utrolig vondt å gå gjennom.

Sa legen noe om at du må ha en mens før dere prøver igjen? Grunnen for at jeg spør er at to leger har sagt det til meg, første sa rett ut at det er derfor ikke dette går veien. Veit ikke hvordan hun kunne vite det, i en annen setning sa hun at det var for å være psykisk klar. Gynekologen i går anbefalte også en mens mellom, men sa ikke at det var derfor det ikke gikk bra denne gangen heller (hadde en SA/MA i starten av feb og gravid på første el). Jeg har prøvd å Google, men finner kun at det er for at man lettere skal vite hvor langt man er på vei. Jeg føler jeg bør høre på gynekologen denne gangen, men alt jeg vil er å bli gravid med et friskt embryo! Jeg har fire barn fra før og vi har ett felles, og med min alder (37 år), vil de ikke utrede oss.

Mannen min har hengt seg helt opp i at vi ikke kan få friske barn nå da, siden vi har mista 3 på så kort tid. Tenker at det kan være alder og genetisk kanskje.. vanskelig å vite.

 

[ruccola]

Så leit å høre at det gikk denne veien for deg også utrolig vondt å gå gjennom.

Sa legen noe om at du må ha en mens før dere prøver igjen? Grunnen for at jeg spør er at to leger har sagt det til meg, første sa rett ut at det er derfor ikke dette går veien. Veit ikke hvordan hun kunne vite det, i en annen setning sa hun at det var for å være psykisk klar. Gynekologen i går anbefalte også en mens mellom, men sa ikke at det var derfor det ikke gikk bra denne gangen heller (hadde en SA/MA i starten av feb og gravid på første el). Jeg har prøvd å Google, men finner kun at det er for at man lettere skal vite hvor langt man er på vei. Jeg føler jeg bør høre på gynekologen denne gangen, men alt jeg vil er å bli gravid med et friskt embryo! Jeg har fire barn fra før og vi har ett felles, og med min alder (37 år), vil de ikke utrede oss.

Mannen min har hengt seg helt opp i at vi ikke kan få friske barn nå da, siden vi har mista 3 på så kort tid. Tenker at det kan være alder og genetisk kanskje.. vanskelig å vite.

Jeg spurte om akkurat dette, hvor lenge vi må vente før vi kan prøve på nytt. Og svaret jeg fikk fra gynekologen var at det var bare å sette i gang så snart jeg var ferdig med å blø, trengte ikke å vente en syklus. Det var blitt anbefalt tidligere men det gjorde de altså ikke lengre, sa hun. Så vi tenker å følge det i alle fall, føler oss også psykisk klare for det, sånn sett. Jeg har også hørt at en av grunnene til å vente er for å lettere kunne vite når befruktningen sånn ca skjer og kunne regne ut termin, men om det er noe mer bak vet jeg ikke.

Trist å høre at du har mistet flere på kort tid. Håper spiren sitter neste gang for deg også

 

[Ulvehungeren]

Det ble dessverre dårlig nytt for oss også i dag, men det var vi forsåvidt forberedt på.

Gunekologen kunne ikke se noe annet enn muligens en liten rest av fosteranlegget i dag, så i løpet av uken som har gått har embryoet gått til grunne. Så da blir det cytotec og smertestillende i kveld, og ny prøving når alt dette er over. Forhåpentlig lykkes vi neste gang

Takk for delte erfaringer og håpefulle ord (og takk for at jeg fikk «kuppe» tråden din litt, Ulvehungeren!). Selv om man ikke ønsker dette for noen så hjelper det litt å vite at man ikke er helt alene, tross alt.

Sender deg mange gode klemmer Det er som du sier i det minste lott godt å se at det er flere, selv om man absolutt ikke ønsker det for andre. Er lett å føle seg veldig alene når det skjer. Jeg håper den sitter for oss alle på neste forsøk. Lykke til alle som hopper i «salen» igjen. Her trenger jeg selv noen mnd på å bli klar både psykisk og fysisk - trenger å føle meg sterk nok til å muligens takle ett nytt nederlag