21+2 - ultralyd på sykehuset.
Dagen starta med forsinkelser. Jeg hadde ei håpløs natt pga bekken som slo seg helt vrangt i går. Det var så ille at jeg la meg kl 21! Sov ikke så mye som antall timer i senga tilsier, men det var bedre å ligge enn å sitte. Våkna halv 5 og lå mer eller mindre våken til 7 før jeg tydeligvis sovna igjen. Bråvåkna kvart på 8, så at mannen hadde stått opp så jeg regna med han hadde kontroll. Han hadde ikke helt det, for han trodde timen var et kvarter seinere.
Vi kom oss nå ut døra, etter panikkleting etter papirer mens mini spiste frokost. Selv spiste jeg i bilen.
Kom fram akkurat i tide, og flaks var det for jeg tror jeg satt i 30 sek. på stolen før jeg ble ropt inn. Uvant, ellers venter vi jo i trehundre evigheter når vi skal noe.
Ikke fordi vi er så tidlig ute, men de er alltid forsinka.
Kom inn til en lege jeg aldri har vært hos før, men han hadde satt seg inn i journalen og da har han i alle fall oppfylt minstekravet mitt. Var litt plaga sist med å komme inn til leger som ikke hadde lest journalen og knapt visste hvem de hadde foran seg.
Han var litt forsiktig da, og kombinasjonen av det og en passe aktiv baby så fikk han ikke så veldig gode bilder og målinger. Men jeg fikk se det jeg kom for, en sprell aktiv pøbelspire. Sparka mot ultralydapparatet også.
Han lå fortsatt vrangt til, også denne karen foretrekker tverrleie. Akkurat som storebror. Forskjellen er hvilken vei de vender ryggen, han her snudde den oppover så det ble så mye skygger fra ryggrad og ribbein da de skulle ta en ekstra titt på hjertet. Legen sa han ikke var så god på det enda så han henta ultralydjordmora så hun fikk kikke. Litt annet kaliber det, for hun pressa apparatet godt mot magen og fikk til litt tydeligere bilder. Erfaren dame som vet hvor hardt hun kan trykke.
Var ikke ubehagelig for meg da, jeg har jo så mye spekk at det skal litt til.
Hun sa hun syns det så greit ut, men det ble så korte tid og ikke noe skikkelig bilde av de små blodårene så de må gjerne kikke en ekstra runde på det i uke 24. Var ikke så usikkert at de satte opp en ekstra hjertekontroll i mellom.
Lo litt da jeg fulgte med på målingsforsøkene, og der varierte det fra 20+1 til 22+3 på samme del av baby. Assistentlege og jeg tror han er ganske ny siden jeg ikke har sett han før. Har jo vært inn og ut av den avdelinga siden 2016 nå så har begynt å i alle fall se de fleste i gangene. Regner med han ber om assistanse om lille er like sprellemann neste gang. Og jeg kan skjønne at vekstestimeringer kan bli helt på viddene noen ganger.
Jeg ble ikke bekymra, for jeg så jo at han hadde vokst og så også hvorfor målingene ble som de ble. Det var såpass til liv ei stund at han ikke klarte å finne foten før helt på slutten.
Mulig yoghurt med Crüsli-blanding var en riktig så energikick til lille.
Har også kjent veldig godt med liv de siste dagene, og jeg merker godt hvilken vei han ligger for sparkene kommer ganske langt nede.