Hei alle vordende mødre
Ser det blir skrevet mange dagbøker her, med tanker og følelser rundt prøveperioden, og jeg må jo innrømme at jeg synes det er en genial idè. Jeg er nok ingen stor skribent, men det virker så greit å ha noen å dele tankene med i tiden som kommer at jeg gjør et forsøk. Dessuten er jo dette en genial måte å få samlet tankene på, og det kan jo hende at jeg vil trenge med tiden. Jeg og min kjære har da altså bestemt oss for å prøve oss på babylykken. Kommende tirsdag skal jeg til lege å få tatt ut spiralen, og da er planen å ta ting som de kommer det neste året, og om ingenting skjer da, så får man tenke på videre tiltak og utredning. Man er jo klar over at det er ting som kan hindre oss i å bli gravide, men jeg vil ikke begynne å stresse med slike tanker nå. Dessuten har jeg jo en skjønn stor prins på 5 år fra før, så jeg kan vel ikke plutselig bli ufruktbar?
Jaja...kommende tirsdag begynner det og det er forferdelig spennende. Denne babyen er ordentlig planlagt, vi har begge fast jobb, hus, bil, hunder og katt så da er det bare babylykken som mangler. Vi ser virkelig fram til å få vår første nurk sammen. Men det er litt rart, og litt skummelt også. Jeg har jo hatt en liten baby før, men denne gangen er det liksom skumlere. Kanskje fordi jeg har blitt mer voksen, kanskje fordi denne babyen er planlagt, og kanskje fordi jeg er litt redd for at min kjære skal gå inn i fødselsdepresjoner slik som pappan til sønnen min gjorde da jeg fødte min første. Han har forøvrig ikke kommet ut av depresjonen enda heller. Jeg er nok veldig redd for det siste, selv om jeg innerst inne ikke tror det vil skje. Min kjære, eller gubben som jeg egentlig kaller ham, er en jordnær, omsorgsfull og ansvarsfull mann og jeg kan nok stole på ham.
Jeg er egentlig ganske heldig jeg
Menmen.....snart er det tirsdag....gleder meg
Sender ut lykkeønskninger til alle dere babyprøvere der ute!!!
Wo...
Ser det blir skrevet mange dagbøker her, med tanker og følelser rundt prøveperioden, og jeg må jo innrømme at jeg synes det er en genial idè. Jeg er nok ingen stor skribent, men det virker så greit å ha noen å dele tankene med i tiden som kommer at jeg gjør et forsøk. Dessuten er jo dette en genial måte å få samlet tankene på, og det kan jo hende at jeg vil trenge med tiden. Jeg og min kjære har da altså bestemt oss for å prøve oss på babylykken. Kommende tirsdag skal jeg til lege å få tatt ut spiralen, og da er planen å ta ting som de kommer det neste året, og om ingenting skjer da, så får man tenke på videre tiltak og utredning. Man er jo klar over at det er ting som kan hindre oss i å bli gravide, men jeg vil ikke begynne å stresse med slike tanker nå. Dessuten har jeg jo en skjønn stor prins på 5 år fra før, så jeg kan vel ikke plutselig bli ufruktbar?
Jaja...kommende tirsdag begynner det og det er forferdelig spennende. Denne babyen er ordentlig planlagt, vi har begge fast jobb, hus, bil, hunder og katt så da er det bare babylykken som mangler. Vi ser virkelig fram til å få vår første nurk sammen. Men det er litt rart, og litt skummelt også. Jeg har jo hatt en liten baby før, men denne gangen er det liksom skumlere. Kanskje fordi jeg har blitt mer voksen, kanskje fordi denne babyen er planlagt, og kanskje fordi jeg er litt redd for at min kjære skal gå inn i fødselsdepresjoner slik som pappan til sønnen min gjorde da jeg fødte min første. Han har forøvrig ikke kommet ut av depresjonen enda heller. Jeg er nok veldig redd for det siste, selv om jeg innerst inne ikke tror det vil skje. Min kjære, eller gubben som jeg egentlig kaller ham, er en jordnær, omsorgsfull og ansvarsfull mann og jeg kan nok stole på ham.
Jeg er egentlig ganske heldig jeg
Menmen.....snart er det tirsdag....gleder meg
Sender ut lykkeønskninger til alle dere babyprøvere der ute!!!
Wo...
