Winterberrys dagbok -venter på april ♥

winterberry

Gift med forumet
*MIA*
Starter en bitteliten skrablebok her, jeg :D
Kan jo være artig å se igjennom senere, om jeg følger opp å skrive i den :)
 
Litt om meg:

▶ i skrivende stund er jeg 12+1 og har termin i midten av April 2014
▶ jeg er fra Oslo
▶ jeg er 24 år
▶ prøvd å studere, men gir opp det prosjektet mens jeg er gravid
▶ er glad i å ta bilder, drømmer, kreative ting som scrapbooking og maling og reising
▶ Har et risikosvangerskap, men håper veldig at alt går bra :)
 
Vært på sykehuset med anemi siden fredag.
Anemien er kronisk, men heldigvis kan jeg få komme hjem i dag. :)

Siden jeg bor alene og ikke vil belaste alle rundt meg unødvendig, skal kanskje hjemmehjelp inn i bildet for en liten stund.
Bare for å hjelpe meg med å handle og å få i meg mat og sånn.
Håper det ordner seg. :)

Jeg gruer meg til alt fremover som nok blir veldig tøft.
Men gleder meg over lille mini i magen som sprelte og snudde seg og med bankende hjerte på ul forrige uke.
Tenk at jeg har et lite hjerte under mitt hjerte ♥♥♥

Her gnir han eller hun seg i øynene faktisk ^^
Mammahjertet mitt er tydeligvis på plass, for det smeltet når jeg så det :)

1380620051324.jpg
 
Ntåmen <3

Blir spennende å følge deg framover. :) Alenemamma med anemi i tillegg. Du er knalltøff!
 
Tusen takk! Koselig å høre :)
Det blir tøft, men av en eller annen merkelig grunn så trives jeg best når jeg har noe å kjempe for. Da vet jeg akkurat hvor jeg har meg selv, og det er ganske fint dét óg :)
 
Man blir sterk av å stole på seg selv, og husk at det å få støtte av andre, aldri er et tegn på svakhet!

Om dette er ditt første barn, så kommer alt til å være så verd det - hver eneste dag!
 
Takk :) :)




Skal reise hjem fra sykehuset i dag. Blir jo deilig å få komme hjem (til flyttekaoset mitt -skal flytte i desember). Men gruer meg litt også.
Å få i meg mat kommer til å bli en utfordring.
Kan knapt reise meg uten å gå i bakken, så det her blir interessant hehe... :p
Men får prøve, og så håpe på at henvisningen til Riksen som skal følge meg opp i svangerskapet ikke tar så lang tid.



Drømte om babyen i natt.
Drømte at jeg var på 3D ultralyd og så babyen like klart som et bilde. H*n lå der hjertet mitt lå, og han eller hun gråt.
Ble så bekymret, og våknet opp bekymret for hvordan mini har det inni der ♥

Tenk at man kan bli så gla i noen man ikke engang kjenner enda.
Gleder meg sånn til å bli kjent med han eller henne.
Lurer på om det er jente eller gutt.
Alle de klassiske kjerringrådene hinter til at jeg skal få jente, men jeg har feeling på en gutt. :p

Tror jeg vil starte et slags svangerskaps scrapbook prosjekt som mini kan få senere :)

1380698516710.jpg
 
Våknet opp med et smil i dag :)

Får vurdering i dag på om jeg har rett på hjemmehjelp/hjemmesykepleie for en liten stund nå som jeg nettopp er skrevet ut av sykehuset.
Lurer på åssen det går.
Føler meg litt som en 90 år gammel dame, da :p
 
Jeg hadde visst rett på hjemmesykepleie. De kommer på mandag for å "se at jeg lever" eller noe i den duren :p


Nå er det mer eller mindre offentlig. Litt skummelt, siden jeg fortsatt tenker at noe jo kan gå galt.
Prøver å ikke tenke for mye på det da.

Er ikke alle som har tatt nyheten like bra heller. Er én venninne f.eks som selv ønsker seg veldig barn. Hun tok det ikke noe fint. Hun sa det var sårt.
Og jeg skjønner jo det.
Får bare prøve å glede meg selv om ikke alle er like glade på mine vegne.
Noen i familien er også i overkant bekymret for helsen min, og gleder seg derfor ikke noe virker det som.
Det er litt vondt. Men men.... :/
 
Er ikke alle som har tatt nyheten like bra heller. Er én venninne f.eks som selv ønsker seg veldig barn. Hun tok det ikke noe fint. Hun sa det var sårt.

Hun sa det var sårt????? Hva er det slags holdning? Hun må få hue sitt ut av ræva så hun klarer å se ting i et riktig perspektiv. Det går ann å være glad på andres vegne, selv om man skulle ønske at man var i samme situasjon selv. Hvor egoistisk går det ann å være? Ikke la deg bryte ned av denne type holdninger, men ta en samtale med henne, der du sier at det er vondt at ikke hun kan være glad på dine vegne. Ellers kommer dette til å ligge som en vond sak mellom dere, der du kommer til å føle at du ikke kan dele små positive eler negative ting med henne - av redsel for å såre henne! Du trenger nå STØTTE!!! Masse støtte! Du har tatt ditt livs viktigste valg, du har valgt å bli mamma! Ønsker deg alt godt!!
 
Vet mitt ståpunkt er litt annerledes en din vennines, da vi har mistet, ikke bare slitt..

min svigerine er gravid.. men jeg har ikke sjangs til å klare å være glad på hennes veine, selv om jeg har lyst.. selvfølgelig har jeg ikke sagt det til henne, for jeg vill at hun skal ha en så fin graviditet som mulig.. men selv om jeg selv er gravid nå, så klarer jeg fortsatt ikke å være irundt henne osv.. men det har mye med vår forhistorie å gjøre, vi var ikke akkuart venner før jeg mistet andremann, og hennes oppførsel mot meg like etter vår lillegutt døde, hjalp ikke akkurat å gjøre det noe likere.. derfor har ting blitt som de er for oss..

Om jeg har vært deg, så ville jeg ha tatt meg en prat med veninna mi, og sagt det at jeg forstår at det er sårt osv... og om hun trenger tid så gi henne det, men si også at du håper hun vill klare å finne d i seg, og støtte deg etter hvært, at du ikke har lyst til at dette skal skape uvennskap. . At d f.eks ikke var planlagt akkurat nå midt oppi at hun sliter..
Jeg ville kke ha gått den krasse veien som blir foreslått tidligere her

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Jeg ville kke ha gått den krasse veien som blir foreslått tidligere her

Krass? Jeg var krass i min karakteristikk av henne som venninne, men veien jeg foreslår (les innlegget) er å snakke med henne og si at det gjør vondt når hun som venninne sier slike ting og ikke klarer å støtte henne. Hva er krasst med det?

Din historie Astroem er ikke den samme. Du og svigerinnen din er ikke venninner, og dere har en dårlig historie bak dere. Jeg forstår godt at ikke du klarer å dele hennes glede, men det er der forskjellen på vennskap og "andre" kommer inn. Venner skal støtte hverandre. OMSÅ en venninne ikke klarer å være glad på vegne av en annen, så kan du i allefall la være å si at det er sårt! Og for å bevare vennskapet, så foreslår jeg at de må snakke sammen, slik at ikke dette skaper en avstand.
 
Vet mitt ståpunkt er litt annerledes en din vennines, da vi har mistet, ikke bare slitt..

min svigerine er gravid.. men jeg har ikke sjangs til å klare å være glad på hennes veine, selv om jeg har lyst.. selvfølgelig har jeg ikke sagt det til henne, for jeg vill at hun skal ha en så fin graviditet som mulig.. men selv om jeg selv er gravid nå, så klarer jeg fortsatt ikke å være irundt henne osv.. men det har mye med vår forhistorie å gjøre, vi var ikke akkuart venner før jeg mistet andremann, og hennes oppførsel mot meg like etter vår lillegutt døde, hjalp ikke akkurat å gjøre det noe likere.. derfor har ting blitt som de er for oss..

Om jeg har vært deg, så ville jeg ha tatt meg en prat med veninna mi, og sagt det at jeg forstår at det er sårt osv... og om hun trenger tid så gi henne det, men si også at du håper hun vill klare å finne d i seg, og støtte deg etter hvært, at du ikke har lyst til at dette skal skape uvennskap. . At d f.eks ikke var planlagt akkurat nå midt oppi at hun sliter..
Jeg ville kke ha gått den krasse veien som blir foreslått tidligere her

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app


Noe gikk galt da jeg slettet deler av teksten, se svar på ditt innlegg over.
 
Tusen takk for tips, dere :hug003:)
Kommer nok til å ta det opp hvis det viser seg at det vedvarer.
Ellers så skal jeg prøve å ikke la hormonene ta overhånd, sånn at jeg ikke er oversensitiv på det. Skjønner jo at andre har sine ting å slite med, og vil gjerne være forståelsesfull.
Så... hvis det vedvarer, skal jeg si noe.
 
Jeg er sliten og hormonell. Lei meg og rar i humøret.
Vært på visning i dag og ringt på flere leiligheter, men kjenner at det er litt tungt å skulle finne noe nytt.
Er ikke alle som er like begeistret for at katten min skal være med på flyttelasset heller.

Håper humøret er litt snillere med meg i morgen. :)
 
I dag runder jeg uke 16.
Det er 4 mnd på vei, det :) ganske fint i grunn.
Har hypermesis, så er jo fortsatt kvalm. Veldig plagsomt, men ettersom tiden går, så er det lettere å leve med hvertfall.
Får en del hjelp av venner og familie nå, og er lite hjemme.
Setter sånn pris på de jeg har rundt meg ♥
 
I dag er jeg 18 uker på vei :)
Det er en slags milepæl for meg, har liksom sett frem til dette, uten at jeg vet helt hvorfor :p

Har kjent liv nå i nesten en måned, og koser meg med at magen blir litt større for hver uke.

Skal på OUL om under en uke, har kanskje snart fått meg leilighet å flytte inn i, og kvalmen er ikke intens mer.
Så mye fint som skjer nå, og jeg er i rimelig godt humør :D :)
 
Back
Topp