Wimzah

En tråd i 'Våre dagbøker' startet av Wimzah, 25 Apr 2016.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
  1. Wimzah Blir kjent med forumet

    Klokken er snart 6. Det er morning. Jeg ligger i sengen å gruer meg til å tisse! -hva venter meg i dag? Jeg har blødninger. Uka før mens startet det, brun utflod. Jeg spotter da ikke slik før mens var tanken, tok en test som viste negativ. Da var det nok mensen på vei tenkte jeg. Dagene gikk, puppene ble ømme. Heller ikke noe jeg tidligere har hatt i mensen uka, men jeg vet det kan forekomme! Det rok seg aldri opp, ny test ... denne svak positiv! For å være sikker tok jeg en ny dagen etter, også denne positiv. JEG ER GRAVID, også denne gangen med blødninger. For 6 år siden ble jeg gravid for første gang. Jeg begynte å blø den dagen jeg testet positivt. Den gangen fikk jeg panikk pg dro til legen. De sa det var en SA. Ble sykemeldt for og blø ut. Ukene gikk og symptomene ble sterkere. Dro igjen på legevakten pg tok hcg, denne viste 64. Legen fnyste og sa at jeg kunne umulig være gravid med så lav hcg over 5 uker på vei. Atter en gang reiste jeg hjem for å blø ut. Jeg ble kvalm. Brustene var ømme og noe stemte ikke. Tok kontakt med en privat gynekolog for ultralyd. Og der opplevde jeg det største kicket i mitt liv. Et lite bankende hjerte og jeg VAR gravid!! Denne gangen gikk det fint, til tross for flere blødninger igjennom hele svangerskapet. Den flotte gutten min er snart 6 år. Har alltid sagt at dette er noe jeg frykter oppleve igjen. Redselen, usikkerheten. Etter å ha fått beskjed om at det var dødt tok det lang stund før jeg ble gla i den voksende magen, hadde jo innstillt meg på at det var dødt. I sept 2015 testet jeg positivt. Gravid for andre gang. En uke etter testen begynte jeg blø. Fikk påvist hematom hos gynekolog. Litt over 7 uker på vei så vi et bankende hjerte pg fikk beskjed om at dette så bra ut. Men dagen etter raste verden sammen, hematomet sprakk og dro med seg den lille spiren. Dette var en lang prosess. Blødde fra starten av okt til begynnelsen av februar i år. Nå har jeg testet positivt igjen, også denne gangen med blødninger. Flere symptomer på graviditet nå en da jeg mistet sist, men dog med blødninger. Ikke friskt blod enda, brunt i ikke alt for store mengder. Som sist, brunt i ukesvis før hematomet sprakk. Det er vanskelig å glede seg, eneste jeg tenker på er: blør jeg mere nå? Mister jeg? 5 uker og 5 dager på vei, fornuften sier at så tidlig i en graviditet er det vanlig å miste, men jeg er så fryktelig redd for den tanken. Ønsker dette så inderlig. Det er mitt siste forsøk, tror ikke jeg orker prøve igjen etter dette. Ventetiden er lang til ultralyd. Om 2 uker skal jeg på UL. Da er jeg over 7 uker og det skulle være mulig å se noe om det er noe der. Frykten på et nutt hematom skremmer meg!! -så har jeg vært på toalettet, og der var det blod. Igjen...
     
  2. SMI Glad i forumet Desemberskatter 2016

    Så trist å høre at du må stri sånn med noe som for alle bare burde være glede. At bekymringen ligger der, det tror jeg de flest vordende mødre opplever, men du har virkelig fått en ekstra bekymring i sekken. Sender deg masse positive tanker, og krysser fingrene på at det denne gangen går bra ;-)
     
  3. Wimzah Blir kjent med forumet

    Om jeg kunne lagt meg under dynen, ikke bevegd meg.. bare ventet og ventet.. til dagen hvor jeg vet hva som venter meg. Å åle seg gjennom dagen er blitt målet hver dag.. nå erdet bare og vente til og se hva morgendagen bringer. Først av alt venter toalettet.. min største frykt om dagen
     
  4. Wimzah Blir kjent med forumet

    Enda en dag går mot slutten, en dag med mere blødning og mere bekymring. Er så utrolig vanskelig å være positiv når situasjonen er som den er. Dagene går i slow motion og jeg er sliten. Full fres på jobb med mye stress, mange syke voksne og mere fres på oss få som er igjen på barnehagen. Nå blør jeg mere, og det lille håpet jeg hadde på at dette skulle gå bra er i ferd med å svinne hen. En uke og 3 dager til ultralyd. Tror nok denne graviditeten ender der. Mistenker en MA. Eller et nytt hematom. Fint med en slik dagbok der man kan få lov å være 100 prosent ærlig, ingen som maser og formener. Blir gal
     
  5. Wimzah Blir kjent med forumet

    6+0 i dag.. i dag har jeg faktisk til dels klart å la tankene om graviditeten ligge. Det har vært godt å bare koble ut. Blødningene har avtatt litt i mengde utover dagen, men er stadig til stede. Nedtelling til neste fredag nå. Grugleder meg til timen. Vet ikke hva jeg skal forvente.. har opplevd både den gode og den fæle siden.. krysser fingrene for at det er den gode som slår til denne gangen!
     
  6. Wimzah Blir kjent med forumet

    Ingen blødning i dag.. ganske merkelig etter 3 uker med. Føler jeg svever.. nå er d bare å vente på ultralyd.. da får jeg vite om jeg er gravid eller ikke.. spent
     
  7. Solsikkespiren Glad i forumet Desemberskatter 2016

    Krysser fingrene for deg ❤️
     
  8. Wimzah Blir kjent med forumet

    Bare antydning til spotting siste dagene. Og det nærmer seg fredag.. er så spent på hva dom venter. På samme tid sist så vi to hematom.. mon tro om det blir reprise eller om jeg kan gå der i fra noen kg lettere.. usikkerheten gjør meg sprø.
     
  9. Wimzah Blir kjent med forumet

    Så var dagen plutselig her! Klokken er ikke mer en at det er helt stille ute, menneskene har ikke begynt å våkne til liv her enda. Alt jeg kan høre er fuglene som fløyter så fint våren velkommen. Presset meg selv til å være våken ekstra lenge i går så jeg skulle sove ekstra lenge i dag, men går visst ikke å lure en morgenfuggel! Timen hos gynekologen er kvart på 9 i dag. Har en veldig rar følelse i kroppen. Aner ikke hva denne timen vil fortelle meg. Prøver meg på desse positive tankene, samtidig som jeg ikke tillater meg selv og ha troen. I november mistet jeg, hadde to store hematom, desse sprakk når jeg var i uke 9 og aborten var et faktum. Da jadde jeg sett liv, hadde hatt forhåpninger, men så gikk det den gale veien. Mange har sagt til meg at det er normalt og miste, at det bare er og prøve igjen. For noen, som meg, fungerer det ikke helt slik. I 2010 hadde jeg en abort. Denne var så tidlig at jeg rakk og teste positivt på mens dag samtidig som blødningene kom. Ble gravid på nytt, også denne gangen med blødninger. Beskjeden da om at jeg hadde mistet sitter godt enda. Så viste det jo seg at jeg ikke hadde mistet. Hadde blødninger gjennom hele svangerskapet, uten at de dengang kunne finne ut hvorfor. Fødselen startet også med blødninger, og den var knalltøff. Fikk en flott gutt, men en veldig syk gutt. I hu og hast ble vi sendt på neo. Gutten hadde ekstremt høy crp . Fødte 4 dager på overtid, en gutt på 4 kg. Hborfor han var syk har vi aldri heller blitt helt klok på. Jeg ble også syk, infeksjoner og dårlig "arbeid" på sykehuset førte til legenesøk hver uke i 7 mnd av permisjonen. Jeg visste ikke om jeg ville og orket og prøve igjen. Men så ble vi gravide i fjor. Ble kjempeglad. Da jeg mistet var dette utrolig tøft. Mest fordi blødningene aldri tok slutt. I 4 mnder blødde jeg. Kanske med en dag inn i mellom uten.. men nok til å bli smårar. Visste ikke helt da om vi kom til å prøve igjen. Da blødningene stoppet i februar ble jeg syk. Fikk nyrestein, også med blødninger. Denne kom heldigvis ut av seg selv etter 6 lange uker.og en kropp som ikke ville helt fungere. Pga alt dette sier det seg selv at sexlivet vårt har vært så og si ikke tilstede. I mars gjorde vi det bare for å prøve. I denne perioden vsr jeg også til lege fordi jeg var så trøtt og slapp. Prøvene viste utvikling av anemi. Hos legen denne dagen tok jeg også graviditetstest som var negativ. Men med blødninger og ømme bryster følte jeg at jeg var gravid alikavel. En uke etter testwt jeg positivt. Så her sitter jeg, 7+3, med blødninger igjen og venter på at klokken skal gå så jeg kan få et lite svar. Vet at selv om jeg får se liv i dag er det ingen garanti. Så jo det også sist. Men denne gangen jar jeg ventet til nå uten å kontakte legen. Sist sprang jeg inn og ut for hcg blpdprøver og var på 3 tidlige ultralyder før aborten var et faktum, stigning=håp bankende hjerte=håp. Fulle hematom=usikkerhet. Håper så inderlig at det ikke er et hematom der i dag.. da vet jeg at usikkerheten blomstrer og det er tøft. Vet med meg selv at det er nå eller aldri. Så vil så gjerne det skal gå vår vei. Blir det en ny abort hsr jeg bestemt meg for p pille start. Kroppen min orker ikke mer. Så dag er dagen, blir jeg tobarnsmor som øsnket eller er alt håp ute. Krysser fingra for en positiv opplevelse.
     
  10. Wimzah Blir kjent med forumet

    Blødningene er borte vertfall enn så lenge.. så håper vi på å se et mindre hematom neste torsdag
     
  11. Tullingen Gift med forumet Desemberskatter 2016


    hvordan går det med deg?
    utrolig trist alt du har måt vært gjennom, du er tøff :Heartred
     

Del denne siden