Hei.
Jeg har fått mitt første barn. Før fødsel gruet jeg meg mer til amming enn til fødselen, så på det som skikkelig trøblete og problematisk.
Men så fødte jeg, og babyen tok brystknoppen helt uten problemer med en gang. Perfekt sugetak fra dag1, visst nok, og jeg har ikke opplevd å ha fått såre brystknopper noen gang. Jeg har ammet der jeg har vært, liggende, sittende, stående, gående - det har ikke spilt noen rolle. Ikke spilt noen rolle hvilken setting jeg har vært i, plass jeg har vært på, alt har bare gått helt fantastisk egentlig. Baby er stort sett fornøyd, og sover omtrent hele natta.
men jeg merker litt på nå at jeg ikke får gjort noen verdens ting. Føles litt ut som at ammingen min ikke helt strekker til Lenger, for han blir litt mer frustrert enn før. I går måtte jeg gi han en flaske mme, fordi jeg hadde ikke mer melk i puppene mine.. hadde en ferdigblandet mme siden jeg ble rådet av det hvis jeg skulle komme i den situasjonen hvor puppene mine ble så og si tomme og baby er ufornøyd og vil ha mer. Først følte jeg meg som verdens verste mor, men så har jeg lest litt på dette med at delamming med tillegg er veldig bra. Både for at jeg selv kan ha kroppen min for meg selv noe mer enn en time om gangen, og at samboer kan knytte bånd med baby, og hvis vi evt vil dra på en forestilling eller kino og vi trenger barnevakt. Men er det uansvarlig og dårlig av meg som mor å gå for delamming når jeg «har muligheten» til å fullamme og ikke har noe problemer med det? Ikke aktuelt for meg å kutte ammingen helt, men at for eksempel baby får en flaske mme på kvelden av pappaen sin..
Jeg har fått mitt første barn. Før fødsel gruet jeg meg mer til amming enn til fødselen, så på det som skikkelig trøblete og problematisk.
Men så fødte jeg, og babyen tok brystknoppen helt uten problemer med en gang. Perfekt sugetak fra dag1, visst nok, og jeg har ikke opplevd å ha fått såre brystknopper noen gang. Jeg har ammet der jeg har vært, liggende, sittende, stående, gående - det har ikke spilt noen rolle. Ikke spilt noen rolle hvilken setting jeg har vært i, plass jeg har vært på, alt har bare gått helt fantastisk egentlig. Baby er stort sett fornøyd, og sover omtrent hele natta.
men jeg merker litt på nå at jeg ikke får gjort noen verdens ting. Føles litt ut som at ammingen min ikke helt strekker til Lenger, for han blir litt mer frustrert enn før. I går måtte jeg gi han en flaske mme, fordi jeg hadde ikke mer melk i puppene mine.. hadde en ferdigblandet mme siden jeg ble rådet av det hvis jeg skulle komme i den situasjonen hvor puppene mine ble så og si tomme og baby er ufornøyd og vil ha mer. Først følte jeg meg som verdens verste mor, men så har jeg lest litt på dette med at delamming med tillegg er veldig bra. Både for at jeg selv kan ha kroppen min for meg selv noe mer enn en time om gangen, og at samboer kan knytte bånd med baby, og hvis vi evt vil dra på en forestilling eller kino og vi trenger barnevakt. Men er det uansvarlig og dårlig av meg som mor å gå for delamming når jeg «har muligheten» til å fullamme og ikke har noe problemer med det? Ikke aktuelt for meg å kutte ammingen helt, men at for eksempel baby får en flaske mme på kvelden av pappaen sin..
