Hei!
Jeg skriver til dere med tårer i øynene og en verden snudd på hodet.
I morgen skulle jeg reist inn på tidlig ultralyd, med skrekkblandet fryd, da jeg har en spontanabort bak meg, og dette svangerskapet startet på samme måte som forrige.
Den gangen kom det masse slim den ene dagen og neste kom blødningen, like etter uke 4. I dette svangerskapet hadde jeg en lignende episode med slim, men ingen blødning og ettersom ukene gikk kom også troen på at dette skulle gå bra. Idag kom blødningen, uke 7+2. Jeg vil tippe at fosteret døde i uke 4 slik som sist, men at kroppen ikke merket det.
Det er så ufattelig trist! Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av alle følelsene. Orker jeg gå gjennom dette en gang til? Jeg er heldig, vi har to flotte gutter, men ønsket om nummer tre ble veldig sterk når testen var positiv. Noen gode ord for å tørre å prøve igjen?
Jeg skriver til dere med tårer i øynene og en verden snudd på hodet.
I morgen skulle jeg reist inn på tidlig ultralyd, med skrekkblandet fryd, da jeg har en spontanabort bak meg, og dette svangerskapet startet på samme måte som forrige.
Den gangen kom det masse slim den ene dagen og neste kom blødningen, like etter uke 4. I dette svangerskapet hadde jeg en lignende episode med slim, men ingen blødning og ettersom ukene gikk kom også troen på at dette skulle gå bra. Idag kom blødningen, uke 7+2. Jeg vil tippe at fosteret døde i uke 4 slik som sist, men at kroppen ikke merket det.
Det er så ufattelig trist! Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av alle følelsene. Orker jeg gå gjennom dette en gang til? Jeg er heldig, vi har to flotte gutter, men ønsket om nummer tre ble veldig sterk når testen var positiv. Noen gode ord for å tørre å prøve igjen?