Huhu, en skikkelig klagetråd fra meg
Hittil har jeg hatt et problemfritt svangerskap og har stått i jobb på institusjon uten problemer. Mer sliten har jeg vært, men kollegene mine har tatt hensyn hele tiden. Nå skranter bekkenet, har så inni H***** vondt, og det blir ikke bedre etter en dag med tråkking, stell, sitte på huk for å ta på benklær og støttestrømper på brukerne osv. Det gjør så vondt å sitte i hukstilling - kniver i lysken. Og det brenner/ stråler fra korsryggen og nedover bak låret på en måte, stikker inni rumpeballen også (merkelig forklart).
Det startet på dette viset etter en skogstur, vi var på blåbær/kosetur med ettåringen. Vi sto i en glatt skråning og plukket bær da en diger, svart hund kom ingensteds fra og hopper opp på meg uprovosert med en hylende eier som kommer løpende etter. Dama får ikke kontroll over hunden og jeg står og spenner meg og beskytter magen og konsentrerer meg om å ikke miste balansen i skråninga i en veldig dum stilling, mens den forbanna bikkja hopper og bykser imot meg, samboeren får ikke gjort noe fordi han står med lillegutt i armene sine og beskytter han. Jeg var så forbanna og redd, og kjente da at dette ble helt galt ift. ryggen og lysken min. Bikkja var kjempetung.
Eieren fikk kjeft av samboeren min da hun omsider klarte å få det svære dyret i bånd, men hun presterte bare å si "beklager, men han er bare glad i folk, han er ikke farlig."
Det kunne vært riktig så farlig om det var barn eller eldre den hunden kastet seg over, blir så forbanna på folk som lar hunden sin gå løs når de ikke har kontroll på den. Jeg var kjemperedd, og i tillegg så sint over at noe sånt skulle lage problemer for bekkenet mitt når det har gått så bra hittil, jeg er bare 26 uker på vei
Det verste er egentlig at det er så vanskelig å leke i samme grad med ettåringen min nå, og han skjønner ikke hvorfor mamma plutselig ikke er like mye med som før med løfting, herjing, leke med han rundt på gulvet over lengre tid osv.
Det startet på dette viset etter en skogstur, vi var på blåbær/kosetur med ettåringen. Vi sto i en glatt skråning og plukket bær da en diger, svart hund kom ingensteds fra og hopper opp på meg uprovosert med en hylende eier som kommer løpende etter. Dama får ikke kontroll over hunden og jeg står og spenner meg og beskytter magen og konsentrerer meg om å ikke miste balansen i skråninga i en veldig dum stilling, mens den forbanna bikkja hopper og bykser imot meg, samboeren får ikke gjort noe fordi han står med lillegutt i armene sine og beskytter han. Jeg var så forbanna og redd, og kjente da at dette ble helt galt ift. ryggen og lysken min. Bikkja var kjempetung.
Eieren fikk kjeft av samboeren min da hun omsider klarte å få det svære dyret i bånd, men hun presterte bare å si "beklager, men han er bare glad i folk, han er ikke farlig."
Det kunne vært riktig så farlig om det var barn eller eldre den hunden kastet seg over, blir så forbanna på folk som lar hunden sin gå løs når de ikke har kontroll på den. Jeg var kjemperedd, og i tillegg så sint over at noe sånt skulle lage problemer for bekkenet mitt når det har gått så bra hittil, jeg er bare 26 uker på vei
Det verste er egentlig at det er så vanskelig å leke i samme grad med ettåringen min nå, og han skjønner ikke hvorfor mamma plutselig ikke er like mye med som før med løfting, herjing, leke med han rundt på gulvet over lengre tid osv.