Vondt, vondt og vondt

MOR TIL SNART TRE

Flørter med forumet
Jeg er nok blant de heldigste som ikke har hatt noe særlig plager undergraviditeten, men nå begyner det å ta en helt annet vendig.

Jeg føler meg utrolig tung. Nedpress konstant. Føles som om jeg har en rygg til en 90 åring som er på vei til å brekke.. Savner de uskyldige sprakene for nå skal absolutt lille mann teste ut hvor langt han kan strekke seg og når han kommer til topp punktet skal han holde utstrekningen.

Er det flere som føler det samme? kom gjerne med noe tips til hvordan hverdagen kan bli bedre for jeg begynner å bli sikkelig utslitt..
 
Jeg er nok blant de heldigste som ikke har hatt noe særlig plager undergraviditeten, men nå begyner det å ta en helt annet vendig.

Jeg føler meg utrolig tung. Nedpress konstant. Føles som om jeg har en rygg til en 90 åring som er på vei til å brekke.. Savner de uskyldige sprakene for nå skal absolutt lille mann teste ut hvor langt han kan strekke seg og når han kommer til topp punktet skal han holde utstrekningen.

Er det flere som føler det samme? kom gjerne med noe tips til hvordan hverdagen kan bli bedre for jeg begynner å bli sikkelig utslitt..
Eg har sjøl vore heldig til no men i det siste har ho VIRKELEG vist fram kreftene sine! Og no trur eg bekkenet er på veg til å utvide seg og så begynner å bli både tungt og ikkje lenger smertefri...
 
Her elsker han å dytte ut til siden og det gjør så vondt. Noen ganger virker det som at han velger de samme punktene hele tiden bare for å gi meg mest mulig vondt.
 
Sånn er det het også ! Vært så heldig hele veien, men nå er det konstant ubehagelig. Godt det ikke er lenge igjen :)
 
De siste dagene har vært forferdelige for min del. Nedpress, kynnere, smerte, lite og ingen søvn. Husker det var sånn sist også. Da lå jeg pal en periode. Det gjør jeg nå også. Flaks med vm på tv....!? Bare å holde ut!!!
 
Jeg er nok blant de heldigste som ikke har hatt noe særlig plager undergraviditeten, men nå begyner det å ta en helt annet vendig.

Jeg føler meg utrolig tung. Nedpress konstant. Føles som om jeg har en rygg til en 90 åring som er på vei til å brekke.. Savner de uskyldige sprakene for nå skal absolutt lille mann teste ut hvor langt han kan strekke seg og når han kommer til topp punktet skal han holde utstrekningen.

Er det flere som føler det samme? kom gjerne med noe tips til hvordan hverdagen kan bli bedre for jeg begynner å bli sikkelig utslitt..
Vært heldig med svangerskapet jeg og føler jeg. Er i uke 35, nå har kynnerne startet. I dag kommer de hver gang jeg reiser meg, så har plassert meg i sofaen foran tven. Hun liker også å legge seg på siden og presse godt opptil ribbeina. Det er ikke noe godt.
 
Det hjelper å strekke seg ut/legge seg flat som regel, da får babyen litt mer plass å bevege seg på, og du kan slippe unna de værste sparkene..

Bekkenet har jeg selv hatt problemer med siden uke 29, og har dessverre ikke funnet så mye som hjelper.. Det er godt når mannen masserer litt, eller å legge seg i et passe varmt bad evt. legge på varmeflaske der det er værst..

Ellers som nevnt over, prøv å hvile deg litt, men alt med måte. Man må prøve å holde seg litt i bevegelse for å ikke gjøre vondt verre..
 
Ja har masse plager jeg også. Er utrolig lei rett og slett. Liker magen veldig godt, men den er utrolig i veien, og nå ser jeg fram til å ikke se like stor ut altså. :p Har termin i dag, så han er forhåpentligvis ute i løpet av noen dager.
 
Back
Topp