Vonde tanker

Håp!

Håp!

Mamma til et lite frø <3
Septembermødre <3
Jeg sliter sånn med å glede meg over graviditeten... Jeg som ønsket og ba om at jeg skulle få bli gravid, og brukte så lang tid, jeg hadde trodd jeg kom til å leve på lykkerus hele graviditeten. Men jeg er bare så redd. Redd for at jeg innbiller meg svangerskapet (har tatt to veldig positive tester, men likevel). Redd for at barnet har sluttet å utvikle seg. Redd for at det ikke er et barn, men en kreftsvulst som gjør at hcg har steget... Det er så dumt, og så vondt samtidig!

Har fått time til tidlig UL på onsdag, og jeg vet ikke om jeg tør glede meg. Jeg stålsetter meg på å få beskjed om at her er det ikke noe barn, eller at barnet er dødt :( Jeg prøver så godt jeg kan å vifte vekk de dumme tankene, men det er bare veldig vanskelig noen ganger.

Innbiller jeg meg bare symptomene? Hvorfor er jeg ikke kvalm? Er det egentlig livmoren min jeg kjenner over skambeinet, eller bare vil jeg det så altfor sterkt?

Jeg føler jeg lyver når jeg sier jeg er gravid. Hvem er det jeg prøver å lure? Jeg kan da umulig være gravid vel? Det skjer jo ikke meg...
 
Huff da :-( Det følger ofte med mange beskymringer og negative tanker med å være gravid og. Håper du føler deg bedre etter ul da :) Tenk!!! Det vokser en liten spire inni deg som blir en baby <3 Det er mirakel :)
 
Så vondt å gå med sånne vonde tanker.. :( Kjenner meg litt igjen, jeg hadde forberedt meg på at legen ville si at det ikke var noe å se i livmoren på ul i dag . Tror det er vår forsvarsmekanisme, vi vil ikke bli skuffet.

Hos meg var det et bankende hjerte og alt ble så mye virkeligere etter ul. Og jeg ble helt avslappet og ser fremover i graviditeten!!

Tipper du får de samme følelsene etter ul , de er gull verdt :) Lykke til!!!
 
Ja det hjalp også meg veldig mye å få kommer til tidlig ul og se liv! Turde ike håpe på så mye før det, men må si det har vært veldig gøy etterpå :) Fikk senket skuldrene 10 hakk og begynte å virkelig tro på at dette kommer til å gå bra :)
 
Takk for oppmuntringer :) Jeg håper jo virkelig at UL kommer til å få meg til å slappe mer av. Det blir nok en sånn enten eller opplevelse. Enten får jeg bekreftet min verste frykt, eller så får jeg oppfylt mitt største ønske. Blir uansett noen tårer tipper jeg.
 
Kjenner meg igjen ja!! Tror det bare ikke..og har jo ingen symptomer heller. Er 7+4 idag, og fortsatt luke frisk og fin. Jeg skal også på tidlig ul til onsdag for å få ro i sjela!! Håper virkelig virkelig at jeg kan se og høre den lille!! <3
 
Kjenner meg nok også litt igjen i den der...(7 uker i dag)
Jeg føler liksom ikke at det kan være sant, ikke før jeg får høre eller se at det faktisk er liv.
Det er så surrealistisk når jeg snakker om at jeg skal ha barn, det må være noen andre jeg snakker om. Det kan ikke være meg liksom. Veldig pussige tanker man får.
 
Så bra at alt var bra på UL! :)
Da kan du senke skuldrene og begynne å glede deg. Dette kommer til å gå så fint!
 
Så fantastisk! !! ☆☆ Hurra ☆☆
 
Takk dere :)

Det hele ble så mye mer virkelig når jeg så det lille minibarnet mitt... tenk at jeg skal være så heldig å få lov å oppleve dette! Jeg kjenner så utrolig sterk kjærlighet til barnet allerede. Bare 3,2 cm (CRL) stort, men SÅ høyt elsket. Et lite hjerte som slo, små armer som jeg vil gripe, en liten kropp jeg en gang skal vugge i søvn... det er så ufattelig!
 
Håp! skrev:
Takk dere :)

Det hele ble så mye mer virkelig når jeg så det lille minibarnet mitt... tenk at jeg skal være så heldig å få lov å oppleve dette! Jeg kjenner så utrolig sterk kjærlighet til barnet allerede. Bare 3,2 cm (CRL) stort, men SÅ høyt elsket. Et lite hjerte som slo, små armer som jeg vil gripe, en liten kropp jeg en gang skal vugge i søvn... det er så ufattelig!
Klikk for å utvide …
Vet akkurat hva du mener! Så fantastisk, kjempeglad på dine vegne!
 
<3 hærlig :)

Sent from my GT-I9305 using BV Forum mobile app
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp