Vonde tanker.. (Litt lang)

[Mamacita79]

Denne graviditeten var ikke planlagt og heller ikke ønsket. Og da jeg fant det ut var det for sent å gjøre noe med det - valget ble tatt for meg.

Da jeg var gravid med de to andre koste jeg meg med magen, leste alt jeg kom over, bekymret meg masse og gledet meg over å skulle få et barn. Sånn er det ikke nå. Jeg føler på en måte at den voksende magen ikke vedgår meg og at jeg ikke har noe forhold til den lille. Jeg kjenner masse liv, men det gleder meg ikke på samme måte som med de to andre, og jeg føler ikke for å ta på magen for å kjenne når han sparker. Jeg unngår egentlig å ta på magen min i det hele tatt. Bare ser i speilet at den vokser dag for dag.

I tillegg syns jeg det er flaut at jeg er gravid - igjen - så snart etter forrige, og jeg går meg klær for å prøve å skjule magen.

Det er ikke noe hyggelig å ha det sånn!!
Jeg vet at jeg kommer til å elske den lille gutten like høyt som mine andre to og jeg gleder meg til å se ham og alt det der. Men gruer meg likevel til han blir født, for jeg vet at det kommer til å bli superstress med tre barn, og to så tette. Spesielt den første babytiden.

Jeg føler meg ond og slem siden jeg har det sånn som dette. Det passet bare så innmari dårlig - og jeg føler jeg har gått gravid i en evighet nå, siden de kommer så tett. Gravid i ni mndr, to mndr uten, og så gravid i ni nye mndr.

Sorry. Må bare få luftet tankene. Alt kommer nok til å gå helt fint. Sikkert mye bedre enn jeg tror, bare føler at ting er litt håpløst innimellom..

 

[MHA]

Off, for en lei situasjon.
Har du noen å prate med? Har du feks tatt dette opp med jordmor eller helsesøster?
Dette kan utvikle seg til svangerskapsdepresjon (hvis det ikke allerede er det). Få hjelp!

 

[Bebibooms]

næmmen, stakkars deg da!!! :( kan sette meg inn i veeeeldig mye av d du skriver!! :( så du artikkelen min på babyverden for noen uker siden??
http://www.babyverden.no/Gravid/Leserhistorier/Onsket-oss-ikke-flere-barn/

For min del kom vende punktet når jeg vikrlig turde å snakke ut om alle disse følelsene... og ja, du har helt rett, det kommer til å bli travelt og tøft, men tenk, etter 1 år er livet sååå mye lettere!! :) skal mellomste barnet i bhg?? da får du jo hvile på dagene... visst babyen sover litt... ellers så er d ikke farlig å ta imot hjelp utenfra... :)

Du måååå uansett snakke med noen om dette... jordmor, helsesøster, lege... noen du stoler på... hjalp ikke for meg å snakke med venner eller familie, de forsto ingenting... :/ skal liksom vere fryd å gammen.... :/

Håper det ordner seg og du finner lykken i svskapet!! :)

Klems.

 

[closetta]

Å herrlifreden:( Håper du har noen du kan snakke med å lette trykket på for slikt kan du ikke gå med alene! Så vondt... Har du en mann du kan lette trykket på evnt andre? 

Ønsker deg bare lykke til,håper du kommer dit en dag at du gleder deg :)

 

[lennypenny]

Får også to tette.. Syntes det er pinlig og fortelle folk jeg møter, at jeg er gravid........Igjen!
Sønnen min er født er 14.oktober 2011 og ny termin ble satt til 14.september!
Er liksom 11 mndr..... Fikk helt sjokk da jeg fikk vite det...
Men, nå har jeg vendt meg mere til tanken.. Og gleder meg til å ikke være gravid mer...

Helt enig med at det føles ut som om man går konstant gravid..Hardt for kroppen.
Pluss at man har 1-2 andre  barn og ta seg av i tillegg....
Håper du vil glede deg mer, når han kommer...
Ønsker deg masse lykke til ihvertfall! Prøv å kos deg med litt spark, selvom graviditeten ikke var planlagt... Det var det ikke her heller, men jeg hadde ikke taklet en abort uansett..

 

[langlifrøken]

Sitter i akkurat samme situasjon som deg.. Skulle ikke ha flere, og oppdaget det for sent til å ha et valg. Ser magen vokser, og babyen sparker, men klarer ikke forholde meg til det, og gjemmer bort magen.. Hadde svangerskapsdepresjon sist, som ikke var over, så går til kontroller hver 14.dag for å holde det i sjakk, og er 100% sykmeldt.. Har heldigvis en fantastisk jordmor som jeg kan snakke med. Håper det ordner seg for deg, klemmepå <3>

 

[shorty86]

Ikke godt å ha det sånn men signerer de over, snakk om det og jobb deg igjennom det så du ikke havner i en krafig sv.deprisjon!
Stor klem sendes til deg <3

 

[Mamacita79]

Leste artikkelen din, Bebibooms. På den tiden kvernet tankene om abort i hodet mitt. Og det er ikke enkle tanker når man står i situasjonen. Lett for andre å si hva de ville gjort, men når man opplever det selv er plutselig valget ikke så enkelt  likevel..

Jeg har kun snakket med bf og en venninne om hvordan jeg føler det. Har time hos jordmor denne mnd, så jeg kan snakke litt med henne også.

Det er en del praktiske ting jeg må få orden på, som nytt sted å bo, fortelle arbeidsgiver (det er vel ikke for sent å fortelle det nå i uke 20 ifht permisjon og sånn??), snakke med de i bhg til de to andre da jeg ikke har sjans til å betale for to fulle plasser som alenemor. (Får ikke dekket noe av bhg-utgiftene hos NAV så lenge jeg er i permisjon)
Når jeg har fått litt oversikt og kontroll på disse tingene, satser jeg på at jeg vil senke skuldrene litt og kunne glede meg mer over at min tredje gutt er på vei.

 

[lenlen]

Har tenkt så mykje på deg at no måtte eg rett og slett inn her og sjå om eg fann deg, og sjå korleis det gjekk. Du er ikkje åleine om å vera flau over ny graviditet så snart. Eg grein då eg fekk positiv test, og det var ikkje ford eg var glad. Håpte eg skulle miste............... Syntes det var kjempevanskeleg å gå og handle mammaklær med baby i barnevogn........Var kjempeglad så lenge eg ikkje fekk mage, silk at eg kunne halde det hemmeleg. Fortalte det ikkje til nokon før etter ordinær ul.........Då fekk ungane veta det, og eg hadde mest lyst til å synke gjennom jorda då storesyster rope til naboane frå toppen av plommetreet: Mamma har baby I magen........................... Gjekk til psykolog for å klare å sorter tankane, og ho spurte rett ut: Er det skam du føler, og eg måtte sei ja...........Burde jo klare å planlegge graviditeter når ein er 38 og har 3 frå før......................Er vettskremt med tanken på kvardagen etter at babyen er født pga tidlegare fødselsdepresjon med nr 2, men har lert meg å ta ein dag om gongen. Til min forundring gler eg meg no, men synes fortsatt det er pinleg. Oppdaterte Facebok først i går..................Skjønnar godt følelsane dine, og trur det kan vera lurt å snakka med jordmor. Det går nok bra som du seier, og når det praktiske er på plass, vert det enklare. MASSE lukke til.

 

[Mamacita79]

---

lenlen skrev:

Har tenkt så mykje på deg at no måtte eg rett og slett inn her og sjå om eg fann deg, og sjå korleis det gjekk. Du er ikkje åleine om å vera flau over ny graviditet så snart. Eg grein då eg fekk positiv test, og det var ikkje ford eg var glad. Håpte eg skulle miste............... Syntes det var kjempevanskeleg å gå og handle mammaklær med baby i barnevogn........Var kjempeglad så lenge eg ikkje fekk mage, silk at eg kunne halde det hemmeleg. Fortalte det ikkje til nokon før etter ordinær ul.........Då fekk ungane veta det, og eg hadde mest lyst til å synke gjennom jorda då storesyster rope til naboane frå toppen av plommetreet: Mamma har baby I magen........................... Gjekk til psykolog for å klare å sorter tankane, og ho spurte rett ut: Er det skam du føler, og eg måtte sei ja...........Burde jo klare å planlegge graviditeter når ein er 38 og har 3 frå før......................Er vettskremt med tanken på kvardagen etter at babyen er født pga tidlegare fødselsdepresjon med nr 2, men har lert meg å ta ein dag om gongen. Til min forundring gler eg meg no, men synes fortsatt det er pinleg. Oppdaterte Facebok først i går..................Skjønnar godt følelsane dine, og trur det kan vera lurt å snakka med jordmor. Det går nok bra som du seier, og når det praktiske er på plass, vert det enklare. MASSE lukke til.

---

Tusen takk! Så skjønn du er som kommer inn her og ser etter meg.
Jeg har egentlig begynt å glede meg nå - ihvertfall mye mer enn før!!

Nå har jeg fortalt det til sjefen - som tok det kjempefint og bare var hyggelig!! Det var en stor lettelse! Jeg har fått meg ny bil som virker.. ;) Og nå må jeg "bare" se om jeg får lån så jeg får kjøpt et sted å bo til oss. :) Ting virker mye lettere enn de gjorde til å begynne med og jeg tror at alt kommer til å gå bra!! Det er en god følelse!!

Nå orker jeg ikke skjule magen lenger heller - og får mange kommentarer når folk ser jeg har baby i vogn og stor mage - men bryr meg ikke lenger, og syns NESTEN det bare er koselig. :)
Facebook er ikke oppdatert enda..-Men en bekjent av meg la ut bilde av meg der magen syntes godt - uten å spørre meg - så folk får tro hva de vil. Kunne jo fort ha vært et bilde fra forrige graviditet - eller jeg har blitt skikkelig feit bare rundt livet! He he!

Tusen takk for lykkeønskninger - og masse lykke til selv!! Bare å sende en pm hvis du vil.