Er det noen av dere som har hatt en veldig lang og vond startfase? Var det forskjellig fra fødsel til fødsel eller var det likt hver gang?
Jeg våknet kl. 07 dagen før termin med rier, allerede kl. 10 på formiddagen var de ganske vonde, såpass at det var grusomt med humper i veien når vi kjørte bil. De kom jo ikke så tett da, men det var hvert 10-15 min gjennom første halvdelen av dagen og hvert 5-8 minutt på slutten av dagen. Vi var frem og tilbake til sykehuset sikkert 4 ganger fordi det var så vondt og bare ble vondere og vondere. Jeg fikk ikke sove, jeg bare lå å vrei meg i smerte. Sykehuset sendte meg bare hjem med paracet og ba meg prøve å sove litt. Altså prøve å sove litt?! Jeg hadde bare 2cm åpning på alle kontrollene. Vi dro tilbake en siste gang, jordmor så jo hvordan jeg reagerte på rien. Alle de andre gangene så fikk jeg ingen rier når de var inne på rommet, de var jo bare inne der i sånn 1 min før de gikk ut også kom de tilbake også gikk de ut. Siste gangen jeg var inne så fikk hun jo se hvordan jeg reagerte på en rie så da skjønte hun jo at jeg ikke bare sutret, så vi fikk et rom å sove på også fikk jeg morfin. Da sov jeg i akkurat 1,5 time før riene vekket meg igjen, så lå jeg en halvtime våken mens samboeren sov litt til, jeg ville ikke vekke han før det ble skikkelig ille igjen. Så kom det en jordmor inn, sjekket meg, da var jeg 4 cm, så det var tydeligvis bare søvn og hvile kroppen trengte. Riene som kom da var ikke vonde på samme måte, det var mer håndterlig. Så fikk vi en fødestue og ting satte i gang. Sønnen min ble født halv 8 på kvelden ca, så da hadde jeg hatt rier i 36-37 timer. Aktiv fødsel var bare 5 av de timene..
Så til poenget. Er det veldig sannsynlig at det vil skje på samme måte igjen? Jeg har to barn, men kun en vaginal fødsel. Så kroppen hadde jo gått gravid før, men jeg hadde jo ikke født. Er det noen med lik erfaring som hadde et annerledes forløp ifht modningsrier?
Jeg våknet kl. 07 dagen før termin med rier, allerede kl. 10 på formiddagen var de ganske vonde, såpass at det var grusomt med humper i veien når vi kjørte bil. De kom jo ikke så tett da, men det var hvert 10-15 min gjennom første halvdelen av dagen og hvert 5-8 minutt på slutten av dagen. Vi var frem og tilbake til sykehuset sikkert 4 ganger fordi det var så vondt og bare ble vondere og vondere. Jeg fikk ikke sove, jeg bare lå å vrei meg i smerte. Sykehuset sendte meg bare hjem med paracet og ba meg prøve å sove litt. Altså prøve å sove litt?! Jeg hadde bare 2cm åpning på alle kontrollene. Vi dro tilbake en siste gang, jordmor så jo hvordan jeg reagerte på rien. Alle de andre gangene så fikk jeg ingen rier når de var inne på rommet, de var jo bare inne der i sånn 1 min før de gikk ut også kom de tilbake også gikk de ut. Siste gangen jeg var inne så fikk hun jo se hvordan jeg reagerte på en rie så da skjønte hun jo at jeg ikke bare sutret, så vi fikk et rom å sove på også fikk jeg morfin. Da sov jeg i akkurat 1,5 time før riene vekket meg igjen, så lå jeg en halvtime våken mens samboeren sov litt til, jeg ville ikke vekke han før det ble skikkelig ille igjen. Så kom det en jordmor inn, sjekket meg, da var jeg 4 cm, så det var tydeligvis bare søvn og hvile kroppen trengte. Riene som kom da var ikke vonde på samme måte, det var mer håndterlig. Så fikk vi en fødestue og ting satte i gang. Sønnen min ble født halv 8 på kvelden ca, så da hadde jeg hatt rier i 36-37 timer. Aktiv fødsel var bare 5 av de timene..
Så til poenget. Er det veldig sannsynlig at det vil skje på samme måte igjen? Jeg har to barn, men kun en vaginal fødsel. Så kroppen hadde jo gått gravid før, men jeg hadde jo ikke født. Er det noen med lik erfaring som hadde et annerledes forløp ifht modningsrier?