Vonde følelser i graviditeten

[ABH1997]

Hei!

Etter 2 spontanaborter og 1 exu er jeg gravid igjen, og det ser endelig ut som om ting kommer til å gå bra for oss også. Etter alle vonde opplevelser ved tidligere svangerskap var det ingenting jeg ønsket meg mer enn å bli gravid og få et barn. Men nå derimot, sitter jeg med vonde følelser veldig ofte - i forbindelse med min egen kropp. Etter et par kommentarer fra svigermor om at magen min er liten begynte disse vonde tankene jeg har om meg selv. Det har ikke blitt bedre av at kollegaer og venner kommer med kommentarer som ¨Det ser bare ut som du har en stor foodbaby¨ og ¨Åssen går det, tjukka?¨. Jeg veksel mellom å føle meg feit og at jeg har for liten mage i forhold til antall uker jeg er. Føler enda magen er blubbete når jeg sitter, og at jeg ikke har fått den harde babykulen enda(til tross for normal/slank mage før graviditet), til tross for at jeg er 25+2.

Sitter ofte og gråter fordi jeg føler meg så forferdelig stygg, og har lyst å sykemelde meg fra jobb for å slippe å få slike kommentarer fra kollegaer... Får også utrolig dårlig samvittighet ovenfor barnet i magen fordi jeg ikke klarer å nyte og glede meg over alle forandringene kroppen min går gjennom. Å være gravid var alt jeg ønsket meg i hele verden, og nå som jeg er det, klarer jeg ikke å nyte det og kose meg skikkelig..

Skriver vell egentlig dette i håp om at noen har/har hatt samme følelser for meg, og som kan si litt om hva som hjalp for dere.. Føler jeg ikke kommer til å bli komfortabel i min egen kropp før magen strutter skikkelig ut..

 

[Spurv]

Hei!

Etter 2 spontanaborter og 1 exu er jeg gravid igjen, og det ser endelig ut som om ting kommer til å gå bra for oss også. Etter alle vonde opplevelser ved tidligere svangerskap var det ingenting jeg ønsket meg mer enn å bli gravid og få et barn. Men nå derimot, sitter jeg med vonde følelser veldig ofte - i forbindelse med min egen kropp. Etter et par kommentarer fra svigermor om at magen min er liten begynte disse vonde tankene jeg har om meg selv. Det har ikke blitt bedre av at kollegaer og venner kommer med kommentarer som ¨Det ser bare ut som du har en stor foodbaby¨ og ¨Åssen går det, tjukka?¨. Jeg veksel mellom å føle meg feit og at jeg har for liten mage i forhold til antall uker jeg er. Føler enda magen er blubbete når jeg sitter, og at jeg ikke har fått den harde babykulen enda(til tross for normal/slank mage før graviditet), til tross for at jeg er 25+2.

Sitter ofte og gråter fordi jeg føler meg så forferdelig stygg, og har lyst å sykemelde meg fra jobb for å slippe å få slike kommentarer fra kollegaer... Får også utrolig dårlig samvittighet ovenfor barnet i magen fordi jeg ikke klarer å nyte og glede meg over alle forandringene kroppen min går gjennom. Å være gravid var alt jeg ønsket meg i hele verden, og nå som jeg er det, klarer jeg ikke å nyte det og kose meg skikkelig..

Skriver vell egentlig dette i håp om at noen har/har hatt samme følelser for meg, og som kan si litt om hva som hjalp for dere.. Føler jeg ikke kommer til å bli komfortabel i min egen kropp før magen strutter skikkelig ut..

Uff Vil bare sende deg en klem.

 

[Preggos 123]

Dessverre en del mennesker som ikke vet hva de burde og ikke burde si. Så lenge babyen i magen din har det fint, så har størrelsen ingen betydning!

Håper virkelig det går bra med dette svangerskapet, og at du klarer å heve deg over det som de andre kommenterer. Sender deg en varm klem!

 

[Frk.Eplefrø]

Dette med kropp er vanskelig, synes jeg. Har egentlig et veldig avslappet forhold til egen kropp, men når ingen klær ser bra ut og man plutselig har samme fasong som mummimamma kan jeg føle meg både usexy og dvask.. Men så tenker jeg at dette er en fase av livet, og jeg har god tid til å komme tilbake til samme form som før svangerskapet. Og i bunn og grunn synes jeg gravidkropper er utrolig fine, men det er veldig lett å være kritisk når det er en selv det gjelder.

Så jeg prøver å tenke at kroppen min gjør en jobb nå, og det skal den gjøre en stund fremover. Når den jobben er ferdig (graviditet, amming, osv.) så kan jeg fokusere på å komme tilbake til meg selv. Og så er det viktig å huske på at gravidkropper er utrolig forskjellige, og man har lite kontroll over hvordan den ser ut (annet enn generelt kosthold, da).

Vi må huske å være like snille med oss selv som vi ville ha vært mot våre nærmeste, tenker jeg. Selv om det ikke alltid er like lett

 

[LoffIMagen]

Hei!

Etter 2 spontanaborter og 1 exu er jeg gravid igjen, og det ser endelig ut som om ting kommer til å gå bra for oss også. Etter alle vonde opplevelser ved tidligere svangerskap var det ingenting jeg ønsket meg mer enn å bli gravid og få et barn. Men nå derimot, sitter jeg med vonde følelser veldig ofte - i forbindelse med min egen kropp. Etter et par kommentarer fra svigermor om at magen min er liten begynte disse vonde tankene jeg har om meg selv. Det har ikke blitt bedre av at kollegaer og venner kommer med kommentarer som ¨Det ser bare ut som du har en stor foodbaby¨ og ¨Åssen går det, tjukka?¨. Jeg veksel mellom å føle meg feit og at jeg har for liten mage i forhold til antall uker jeg er. Føler enda magen er blubbete når jeg sitter, og at jeg ikke har fått den harde babykulen enda(til tross for normal/slank mage før graviditet), til tross for at jeg er 25+2.

Sitter ofte og gråter fordi jeg føler meg så forferdelig stygg, og har lyst å sykemelde meg fra jobb for å slippe å få slike kommentarer fra kollegaer... Får også utrolig dårlig samvittighet ovenfor barnet i magen fordi jeg ikke klarer å nyte og glede meg over alle forandringene kroppen min går gjennom. Å være gravid var alt jeg ønsket meg i hele verden, og nå som jeg er det, klarer jeg ikke å nyte det og kose meg skikkelig..

Skriver vell egentlig dette i håp om at noen har/har hatt samme følelser for meg, og som kan si litt om hva som hjalp for dere.. Føler jeg ikke kommer til å bli komfortabel i min egen kropp før magen strutter skikkelig ut..

Huff da! Jeg vet ikke hva jeg skal si, men føler med deg. Hvis det er noen trøst har jeg det motsatte problemet av deg; for stor mage.. Jeg har ikke følt meg vel i min egen kropp siden jeg ble gravid tror jeg. Det som gjør det så vanskelig er at man er forventet å elske gravidkroppen sin. For min del hadde det nok vært lettere uten alle kommentarene fra folk.

 

[LoffIMagen]

Dette med kropp er vanskelig, synes jeg. Har egentlig et veldig avslappet forhold til egen kropp, men når ingen klær ser bra ut og man plutselig har samme fasong som mummimamma kan jeg føle meg både usexy og dvask.. Men så tenker jeg at dette er en fase av livet, og jeg har god tid til å komme tilbake til samme form som før svangerskapet. Og i bunn og grunn synes jeg gravidkropper er utrolig fine, men det er veldig lett å være kritisk når det er en selv det gjelder.

Så jeg prøver å tenke at kroppen min gjør en jobb nå, og det skal den gjøre en stund fremover. Når den jobben er ferdig (graviditet, amming, osv.) så kan jeg fokusere på å komme tilbake til meg selv. Og så er det viktig å huske på at gravidkropper er utrolig forskjellige, og man har lite kontroll over hvordan den ser ut (annet enn generelt kosthold, da).

Vi må huske å være like snille med oss selv som vi ville ha vært mot våre nærmeste, tenker jeg. Selv om det ikke alltid er like lett

En god beskrivelse på hvordan det er.
Veldig godt skrevet!!!

 

[babydrøm2018]

Hei!

Etter 2 spontanaborter og 1 exu er jeg gravid igjen, og det ser endelig ut som om ting kommer til å gå bra for oss også. Etter alle vonde opplevelser ved tidligere svangerskap var det ingenting jeg ønsket meg mer enn å bli gravid og få et barn. Men nå derimot, sitter jeg med vonde følelser veldig ofte - i forbindelse med min egen kropp. Etter et par kommentarer fra svigermor om at magen min er liten begynte disse vonde tankene jeg har om meg selv. Det har ikke blitt bedre av at kollegaer og venner kommer med kommentarer som ¨Det ser bare ut som du har en stor foodbaby¨ og ¨Åssen går det, tjukka?¨. Jeg veksel mellom å føle meg feit og at jeg har for liten mage i forhold til antall uker jeg er. Føler enda magen er blubbete når jeg sitter, og at jeg ikke har fått den harde babykulen enda(til tross for normal/slank mage før graviditet), til tross for at jeg er 25+2.

Sitter ofte og gråter fordi jeg føler meg så forferdelig stygg, og har lyst å sykemelde meg fra jobb for å slippe å få slike kommentarer fra kollegaer... Får også utrolig dårlig samvittighet ovenfor barnet i magen fordi jeg ikke klarer å nyte og glede meg over alle forandringene kroppen min går gjennom. Å være gravid var alt jeg ønsket meg i hele verden, og nå som jeg er det, klarer jeg ikke å nyte det og kose meg skikkelig..

Skriver vell egentlig dette i håp om at noen har/har hatt samme følelser for meg, og som kan si litt om hva som hjalp for dere.. Føler jeg ikke kommer til å bli komfortabel i min egen kropp før magen strutter skikkelig ut..

Sender deg en god klem!!!<3 har selv fått mange kommentarer før inntil nå nylig «du ser ikke gravid ut» «man ser det ikke på deg» «du har jo nesten ikke mage» osv osv.. skal innrømme at det har vært leit å høre, men samtidig så har jeg prøvd å ikke bry meg. Alle kvinner bærer et barn forskjellig, mens nå den siste uken har magen plutselig poppet frem og folk får nærmest «sjokk»: wow så stor du har blitt!

Så... er det ikke det ene, så er det det andre. Vi er alle forskjellige og fine på hver vår måte, uavhengig av om man har stor eller liten mage<3

 

[*LykkeLoppa*]

Folk er så forbanna teite, tror det er vittig... Jeg oppfordrer deg til å være ærlig, når de på jobb sier bolla eller tjukka eller hva det måtte være ta en dypt sukk og si " er du klar over hvor jævli irriterende det er å bli kalt det? Regner med du sier det for å være morsom men det er faktisk ikke vittig en plass! Jeg bruker mye tid på å svelge sånne kommentarer så hvis vi kan la dette være siste gang nå så hadde det været helt topp ang svigermor si spiller det virkelig noen rolle hvor stor magen er? Det viktige er at lille har det fint!

Folk er bare håpløse!

 

[seilefru]

Jeg får masse kommentarer på hvor stor magen har blitt. «Wow sikker på det ikke er to der?» «kula» «du vugger vel bare av gårde» «så stor du er» osv osv... og jeg føler meg skikkelig stor og stygg.. har lyst å grine hver gang jeg tenker på det. Kroppen er drit tung å ha med å gjøre. Vanskelig å gå inn og ut av bil etc. Hjelper ikke med slike kommentarer da