viva

Tre jente gull

Glad i forumet
satt å las fødselshistorien din.
Dette må ha vært en traumatisk opplevelse.[:@]
Jeg for min del hadde fått problemer med å tenke på flerre barn.[:o]
 
Stakkars mannen din måtte ha vært kjempe redd når du ble trillet ut i full fart[:(].
 
Lykke til med babyen, kos dere mye og snakk sammen om opplevelsen.
 
En egen tråd til bare meg[;)] Så koselig!!!
 
Ble litt mer traumatisk enn jeg hadde håpet på ja... Selv om jeg hadde en følelse av at det ikke kom til å bli så enkelt... (Kvinnelig intuisjon spøker man ikke med!) Gjennom hele svangerskapet prøvde jeg å si til lege og jordmor at jeg var bekymret for at bekkenet mitt var for smalt... Dette fordi søstera mi hadde en grusom fødsel (revnet OVERALT og måtte legges i narkose for å sys etterpå...) og fordi jeg har veldig små bein (Str. 35 i sko). Dette har jeg hørt og lest mange steder at kan være et tegn på smalt bekken...
Nå gjorde det jo ikke situasjonen lettere at han lå i stjernekikkerposisjon og var 38 cm. rundt hodet heller da.....
 
Fødselshistorien har blitt fortalt en del ganger etter hvert, til familie og venner (bare de som vil høre altså[;)]), og det er egentlig en fin måte å "snakke seg gjennom det". Merker jo fortsatt at jeg kan gå å tenke på fødselen.
 
Men nå gikk jo heldigvis alt godt! Og formen er kjempe fin nå![:)]
 
Er ikke avskremt fra å få flere barn! Men har på ingen måte noe ønske om en vanlig fødsel. Ved et planlagt keisersnitt får man jo som regel epidural, og jeg håper jeg neste gang kan få oppleve å få en nyfødt baby opp til meg! Gikk jo glipp av det denne gangen...
 
I går fikk jeg innkallelse til røntgen av bekkenet, og håper at målene taler for et planlagt k.s neste gang. Om de er på grensen må jeg vel gå gjennom en masse samtaler på forhånd, og det har jeg ikke lyst til....
 
Jeg ville nok passet på å minne dem på hodeomkretsen på 38 cm også... [8D]
Er tydeligvis ikke meningen at din familie skal ha vanlige fødsler, nei - takk og lov for at vi lever i den moderne legevitenskapens tidsalder! [:)]
Men det er bra at du er i god form nå! [:)]
 
Ungen til søstera mi var også 38 cm, så vi har visst store hoder i vår familie[:D]
(Tror det har jevnet seg ut etter hvert da... Aldri tenkt på at jeg har spesielt stort hode iallfall....[;)])
 
Ja, hva skulle vi gjort uten moderne legevitenskap...
Mannen min har sagt flere ganger at om vi hadde levd for 100 år siden så hadde det bare vært han igjen nå.... Fæl tanke, men en fødsel var jo ikke akkurat en ufarlig opplevelse noen år tilbake....
 
Jeg kan iallfall ikke i min villeste fantasi forstå de som ønsker hjemmefødsel!!!!!!
 
Må bare ta med en liten digresjon til det:
Da vi var på sykehuset lå det ei som hadde fått trillinger der. Ei av jordmødrene fortalte at hun egentlig ønsket hjemmefødsel, men at ingen jordmødre ville hjelpe henne... så da hun måtte føde på sykehuset hadde hun nektet å bruke senga. Skulle føde helt uten noe smertestillende på ei matte på gulvet.....
Crazy woman!!!!!!!!!!
 
Det blir jo bare flere som har problemer med smalt bekken, stort hode osv.
I gamle dager døde man jo når det var noe galt, og da førte man ikke de genene videre. Nå har jo moren din fått tre barn til tross for problemene sine, og du og søsteren din har barn...
Så da skulle man tro jordmødre og leger tok bekymringer om det mer på alvor! [8|] Kjenner jeg blir sint bare jeg tenker på det... [:@]

Og ja, hun trilling-damen høres ganske craaaazy ut, ja! [8D]
Takke meg til trygge omgivelser på sykehuset, selv om jeg gjerne skulle hatt ABC-rom MED epidural... [;)]
 
Regner med ABC-rommene er som fødeloftet på sus. Skulle også gjerne heller hatt det rommet ja!
Føderommet vi hadde var det ikke vindu på. Så de hadde like godt malt et på veggen. Et fryktelig maleri av sol og sjø og en båt... Og rundt var det slått opp noen stygge lister som liksom skulle være vinduslister da....
Ikke at jeg brydde meg så mye om det etter hvert[;)]
 
Er nok sant det med genene... Egentlig skulle jeg vært utdødd!!![:)] Nei, huff... Igjen takker vi legevitenskapen[;)]
 
En liten digresjon ang hjemmefødsel..
Jordmoren jeg har gått til i sv. skapet mente at min fødsel ville gått mye bedre hvis jeg hadde født hjemme. Vi gikk igjennom fødselsjournalen min på tirsdag, og der ser man tydelig at når det var vaktskifte og etterpå når jeg hadde "hundre" leger, jm oog barnepleiere inne på rommet så stoppet det opp. Inntil da hadde alt gått på skinner. Hun mente derfor at kroppenmin (og jeg) reagerte på alle "forstyrrelsene" med å stoppe opp å jobbe.
 
Om det stemmer får vi jo aldri vite men..
 
Kan godt hende man blir stresset av alle folkene rundt seg, men likevel er det jo en trygghet i det da...
 
Ser liksom ikke for meg at jordmora henter en kjøkkenkniv og skjærer ut ungen under en hjemmefødsel...
(Nesten litt kvalm av den tanken....)
 
Men for all del, all ære til dem som tørr å føde hjemme! Og for noen er det sikkert det beste alternativet![;)] Skal ikke dømme noen jeg!
 
Back
Topp