Vite, eller ikke vite kjønn

Snakker fra egen erfaring, er uke 29 nå! Jeg knyttet veldig mye sterkere bånd med henne etter vi viste det var en jente og kunne bruke navnet hennes. Da ble hun en person ikke bare baby'n som kommer i oktober! Så av den grunn anbefaler jeg alle å vite :)
Nå snakker jeg bare for meg, men dette syns jeg er noe av det tristeste jeg hører i svangetskapet (ja, jeg har hørt det noen ganger).. Dette fordi vi selv har valgt å ikke vite begge gangene. Tror de som sier dette at jeg ikke knytter like sterke bånd til mine barn som de bare fordi jeg ikke vet om det blir en jente eller gutt? Er barnet allerede fra uke 18 et kjønn? For min del er dette barnet en person, et helt eget menneske med en helt egen personlighet uavhengig av om det er en jente eller en gutt :) Jeg elsker allerede dette barnet som er i magen og det hadde ikke blitt forandret om jeg hadde et kjønnsbestemt navn å kalle den lille, som vi per nå bare har et kallenavn på :) Vi hadde nok ikke blitt enige i navn før etter fødselen uansett så akkurat det hadde nok ikke blitt forandret ;) Jeg sier ikke dette for å være frekk eller noe, men jeg må si at det stikker litt når noen sier at man knyttet et bedre bånd til barnet om man vet kjønn..
 
Den artikkelen var god! Nå føles valget med å holde det hemmelig bedre :D Så får jeg heller gjette og lure når jeg ser ultralydbildet..;) men herregud så jeg gleder meg til OUL! Har bare hørt hjertelyden til nå, og "bare" det var helt fantastisk. Tenk å kunne se den lille inni magen. Spiller jo tross alt ingen rolle om det er jente eller gutt, blir bare en herlig overraskelse på slutten av svangerskapet uansett :D
Oul må du bare glede deg til! Det er helt fantastisk! :D
 
Nå snakker jeg bare for meg, men dette syns jeg er noe av det tristeste jeg hører i svangetskapet (ja, jeg har hørt det noen ganger).. Dette fordi vi selv har valgt å ikke vite begge gangene. Tror de som sier dette at jeg ikke knytter like sterke bånd til mine barn som de bare fordi jeg ikke vet om det blir en jente eller gutt? Er barnet allerede fra uke 18 et kjønn? For min del er dette barnet en person, et helt eget menneske med en helt egen personlighet uavhengig av om det er en jente eller en gutt :) Jeg elsker allerede dette barnet som er i magen og det hadde ikke blitt forandret om jeg hadde et kjønnsbestemt navn å kalle den lille, som vi per nå bare har et kallenavn på :) Vi hadde nok ikke blitt enige i navn før etter fødselen uansett så akkurat det hadde nok ikke blitt forandret ;) Jeg sier ikke dette for å være frekk eller noe, men jeg må si at det stikker litt når noen sier at man knyttet et bedre bånd til barnet om man vet kjønn..
Vi har bare gått gravid engang så kan bare snakke for nå, men føler det var lettere å knytte seg til babyen som en person, kan hende jeg tar feil, at jeg hadde vært like knyttet uansett. eller kanskje jeg formulerte meg litt feil, knyttet blir man uansett men knyttet mer personlig pga vi kan bruke navn.. Hvis du skjønner hva jeg mener :)
Tror ikke de som ikke vet kjønn elsker sine babyer i magen noe mindre!
 
Vi skal heller ikke vite kjønn - med mindre babyen viser seg veldg frem på OUL, da :) for oss er det ikke viktig at ting, klær og rom blir rosa/blått. Jeg har ikke noe problem med å kle en gutt i rosa arvetøy heller.. For meg er farger farger, liksom, og jeg klarer ikke knytte det så tett til personlighet som jeg merker andre gjør.

Jeg er innmari nysgjerrig på hva vi får, da! Når det er sagt :) jeg tenker det vil bli en fin måte å motivere meg selv på under fødselen også! Hvis jeg blir sliten og lei, kan jeg sette inn et ekstra gir når jeg tenker på at snaaaart får vi vite om det er en liten gutt eller jente!

Merker det er enklere med guttenavn enn jentenavn, men vi har noen plukket ut av hver :) og listen blir stadig utvidet med nye og fine navn!
 
Back
Topp